Apostlenes gjerninger beskriver hvordan den kristne menighet ble opprettet som et resultat av den hellige ånds virksomhet. Lukas fortsetter beretningen der evangeliet hans slutter. I Apostlenes gjerninger skriver Lukas om viktige hendelser i perioden fra år 33 til omkring år 61, og boken omspenner cirka 28 år. De første 12 kapitlene handler for det meste om Peters virksomhet og de siste 16 kapitlene om Paulus’ virksomhet.

Lukas stilet både sitt evangelium og Apostlenes gjerninger til Teofilus. (Lu 1:3, 4; Apg 1:1) Teofilus var tydeligvis en kristen, for han var allerede blitt «muntlig undervist» om Jesus Kristus og hans tjeneste. – Lu 1:4; se studienote til Lu 1:3.

Beretningen i Apostlenes gjerninger forteller at det var i Antiokia i Syria at disiplene «ved Guds ledelse for første gang ble kalt kristne». – Apg 11:26.

Det ser ut til at Lukas ble en kristen en eller annen gang etter år 33. Han var ikke en av apostlene, men han samarbeidet med dem. Apostelen Paulus nevner Lukas ved navn tre ganger. I noen år var han Paulus’ faste følgesvenn, og Paulus omtalte ham som «vår kjære Lukas, legen». – Kol 4:14; 2Ti 4:11; Flm 24.

Apostlenes gjerninger nevner rundt 100 personer ved navn. Boken omtaler omkring 100 geografiske steder (deriblant områder, provinser, byer og øyer) rundt og i nærheten av Middelhavet. Arkeologiske funn bidrar til å bekrefte at Lukas’ beretning er nøyaktig. Under utgravninger i Efesos har man for eksempel funnet Artemis’ tempel og også det gamle teatret der efeserne laget opptøyer på grunn av apostelen Paulus’ forkynnelse. (Apg 19:27–41) Det er blitt funnet innskrifter som bekrefter at det var riktig av Lukas å bruke den greske tittelen som er oversatt med «byens ledere», om øvrighetspersoner i Tessalonika. (Apg 17:6, 8) To maltesiske innskrifter, en på latin og en på gresk, viser at Lukas også med rette omtalte Publius med det greske ordet som er oversatt med Maltas «fremste mann». (Apg 28:7) Det er dessuten funnet en innskrift som bekrefter at det var riktig av Lukas å omtale Gallio som «prokonsul i Akaia». – Apg 18:12.

I likhet med evangelieberetningene bekrefter Apostlenes gjerninger at De hebraiske skrifter er ekte og inspirert av Gud. Peter trakk for eksempel fram to profetier som ble skrevet ned av kong David, og viste at de fikk sin oppfyllelse på forræderen Judas. (Apg 1:16, 20; Sl 69:25; 109:8) Peter sa også til den forbausede folkemengden som var samlet på pinsedagen, at de var vitne til oppfyllelsen av en av Joels profetier. (Apg 2:16–21; Joe 2:28–32) Hendelser som det står om i Apostlenes gjerninger, viser dessuten at Filip, Jakob og Paulus baserte sin lære på De hebraiske skrifter. – Apg 8:28–35; 15:15–18; 26:22; 28:23, 25–27.