Apostlenes gjerninger 5:1–42

5  En mann som het Ananịas, og hans kone Saffịra solgte en eiendom. 2  Men han holdt i hemmelighet tilbake noe av betalingen, og hans kone var klar over det. Så kom han med resten av pengene og overleverte dem til apostlene.+ 3  Men Peter sa: «Ananịas, hvorfor har du latt Satan gi deg mot til å lyve+ for den hellige ånd+ og i hemmelighet holde tilbake noe av betalingen for jordstykket? 4  Var det ikke ditt så lenge du hadde det? Og kunne du ikke gjøre hva du ville med pengene etter at det var solgt? Hvorfor har du tenkt ut noe slikt i ditt hjerte? Du har ikke løyet for mennesker, men for Gud.» 5  Da Ananịas hørte dette, falt han om og døde. Og alle som hørte om det, ble grepet av stor frykt. 6  Så reiste noen unge menn seg, svøpte ham inn i tøystykker, bar ham ut og gravla ham. 7  Omkring tre timer senere kom hans kone inn uten å vite hva som hadde skjedd. 8  Peter spurte henne: «Si meg, var det dette beløpet dere solgte jordstykket for?» Hun svarte: «Ja, det stemmer.» 9  Da sa Peter til henne: «Hvorfor ble dere enige om å sette Jehovas ånd på prøve? Hører du skrittene som nærmer seg døren? Det er lyden av dem som har gravlagt mannen din. De skal bære ut deg også.» 10  I samme øyeblikk falt hun om foran ham og døde. Da de unge mennene kom inn, fant de henne død, og de bar henne ut og gravla henne ved siden av mannen hennes. 11  Hele menigheten og alle som hørte om dette, ble grepet av stor frykt. 12  Apostlene fortsatte å gjøre mange mirakler* og undere blant folket,+ og de pleide alle å møtes i Salomos søylegang.+ 13  Riktignok hadde ingen av de andre mot til å slutte seg til dem, men folket snakket positivt om dem. 14  Og flere og flere begynte å tro på Herren og ble lagt til, et stort antall av både menn og kvinner.+ 15  Folk bar til og med de syke ut på hovedgatene og la dem der på små senger og matter, for at i det minste skyggen av Peter skulle falle på noen av dem når han gikk forbi.+ 16  Det kom også mange mennesker fra byene rundt Jerusalem, og de bar på syke og slike som var plaget av urene ånder, og alle ble helbredet. 17  Men øverstepresten og alle tilhengerne hans, som tilhørte saddukeernes sekt,+ reiste seg i sinne og ble fylt av misunnelse. 18  Og de arresterte* apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.+ 19  Men om natten åpnet Jehovas engel fengselsdørene,+ førte dem ut og sa: 20  «Gå og still dere opp i templet, og fortsett å forkynne budskapet om livet.»* 21  Etter at de hadde hørt dette, gikk de tidlig neste morgen inn i templet og begynte å undervise folk. Øverstepresten og tilhengerne hans kalte nå sammen Sanhedrịnet og hele Israels eldsteråd. Så sendte de bud til fengselet og ga ordre om at apostlene skulle føres fram for dem. 22  Men da betjentene kom til fengselet, fant de dem ikke der. De gikk da tilbake og meldte: 23  «Fengselet var forsvarlig låst, og vaktene sto ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.» 24  Da overprestene og lederen for tempelvaktene hørte dette, ble de forvirret og lurte på hva dette ville føre til. 25  Så kom det en mann og fortalte: «De mennene dere satte i fengsel, står i templet og underviser folket.» 26  Da gikk lederen av sted sammen med betjentene sine og hentet apostlene, men uten å bruke makt, for de var redde for å bli steinet av folket.+ 27  De tok dem med seg og førte dem fram for Sanhedrịnet. Øverstepresten begynte å forhøre dem 28  og sa: «Vi ga dere streng befaling om å slutte å undervise på grunnlag av dette navnet,+ og likevel har dere fylt Jerusalem med læren deres, og dere vil gi oss skylden for denne mannens død.»*+ 29  Da svarte Peter og de andre apostlene: «Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.+ 30  Våre forfedres Gud har oppreist Jesus, som dere drepte ved å henge ham på en pæl.+ 31  Ham har Gud opphøyd og satt ved sin høyre hånd+ som Hovedformidler+ og Frelser,+ så israelittene kunne angre og få tilgivelse for sine synder.+ 32  Vi er vitner om alt dette,+ og det er også den hellige ånd,+ som Gud har gitt dem som adlyder ham.»* 33  Da de hørte dette, ble de rasende og ville rydde dem av veien.+ 34  Men en fariseer som het Gamạliel,+ reiste seg i Sanhedrịnet. Han var en lovlærer som hele folket hadde stor respekt for, og han ga befaling om at mennene skulle føres ut en kort stund. 35  Så sa han: «Israelittiske menn, tenk dere godt om før dere gjør noe slikt med disse mennene. 36  For en tid siden sto Teudas fram og sa at han var noe stort, og omkring 400 menn sluttet seg til ham. Men han ble drept, og alle tilhengerne hans ble spredt, og gruppen gikk i oppløsning. 37  Etter ham, på den tiden da det var folketelling,* sto galileeren Judas fram, og han fikk mange med seg. Også han mistet livet, og alle tilhengerne hans ble spredt. 38  Så nå sier jeg dere: Hold dere unna disse mennene, og la dem være. For hvis det er mennesker som står bak dette prosjektet og denne virksomheten, blir det ingenting av det. 39  Men hvis det er Gud som står bak, vil dere ikke kunne stoppe dem.+ Pass dere, ellers kan dere komme til å kjempe mot Gud.»+ 40  Da fulgte de rådet hans, og de kalte inn apostlene, pisket dem+ og befalte dem å slutte å forkynne på grunnlag av Jesu navn. Så lot de dem gå. 41  Apostlene gikk da ut fra Sanhedrịnet og gledet seg+ fordi de var blitt funnet verdige til å bli vanæret* for hans navns skyld. 42  Og i templet og fra hus til hus+ fortsatte de hver dag å undervise og å forkynne det gode budskap om Kristus, Jesus.+

Fotnoter

^ Bokst.: «tegn».
^ Bokst.: «la hånd på».
^ Bokst.: «alle ordene om dette livet».
^ Bokst.: «føre dette menneskets blod over oss».
^ El.: «adlyder ham som sin hersker».
^ El.: «registrering».
^ El.: «å lide».

Studienoter

gi deg mot: Bokstavelig: «fylle ditt hjerte». I denne sammenhengen overbringer det greske uttrykket tanken om «å tørre å gjøre noe; å gi mot». Det kan gjenspeile et hebraisk idiom med den samme betydningen. Det hebraiske idiomet er for eksempel brukt i Est 7:5, der det bokstavelige «har fylt sitt hjerte» er gjengitt med «har dristet seg til», og i For 8:11, der idiomet er gjengitt med «får menneskenes hjerte mot til å gjøre det som er ondt».

Jehovas ånd: Uttrykket «Jehovas ånd» forekommer mange ganger i De hebraiske skrifter. (Man finner eksempler på dette i Dom 3:10; 6:34; 11:29; 13:25; 14:6; 15:14; 1Sa 10:6; 16:13; 2Sa 23:2; 1Kg 18:12; 2Kg 2:16; 2Kr 20:14; Jes 11:2; 40:13; 63:14; Ese 11:5; Mi 2:7; 3:8.) Uttrykket «Jehovas ånd» står i Lu 4:18 som en del av et sitat fra Jes 61:1. Der og i andre sitater fra De hebraiske skrifter bruker den hebraiske grunnteksten tetragrammet sammen med ordet for «ånd». I Tillegg C1 og C3 innledning; Apg 5:9 blir det forklart hvorfor Ny verden-oversettelsen bruker uttrykket «Jehovas ånd» i hovedteksten selv om det i eksisterende greske håndskrifter til Apg 5:9 står «Herrens ånd».

menigheten: Dette er den første forekomsten av det greske ordet ekklesịa i Apostlenes gjerninger. Det kommer fra to greske ord, nemlig ek («ut») og kalẹo («kalle»). Det sikter til en gruppe mennesker som er samlet i en bestemt hensikt eller for å utføre en bestemt virksomhet, så ordet passer godt på den nyopprettede kristne menighet. (Se Ordforklaringer.) Ordet ekklesịa er brukt i Mt 16:18 (se studienote), der Jesus forutsier opprettelsen av den kristne menighet av salvede kristne. De er «levende steiner» som blir «bygd opp til å være et åndelig hus». (1Pe 2:4, 5) I De kristne greske skrifter blir ordet brukt ikke bare om den sammensatte gruppen av salvede kristne, men også om alle kristne i et geografisk område eller om kristne som utgjør en lokal menighet. Sammenhengen viser at ordet i Apg 5:11 sikter til den kristne menighet i Jerusalem. – Se studienote til Apg 7:38.

undere: Eller: «varsler» – Se studienote til Apg 2:19.

Jehovas engel: Dette uttrykket står mange ganger i De hebraiske skrifter som en kombinasjon av det hebraiske ordet for «engel» og tetragrammet. Første gang det forekommer, er i 1Mo 16:7. Uttrykket står også i Sak 3:5, 6 i en tidlig avskrift av Septuaginta, der det greske ordet ạggelos (engel; sendebud) etterfølges av Guds navn skrevet med hebraiske bokstaver. Dette fragmentet, som ble funnet i en hule i Nahal Hever i Judea-ørkenen i Israel, er datert til mellom 50 fvt. og 50 evt. I Tillegg C1 og C3 innledning; Apg 5:19 blir det forklart hvorfor Ny verden-oversettelsen bruker uttrykket «Jehovas engel» i hovedteksten selv om det i eksisterende greske håndskrifter til Apg 5:19 står «Herrens engel».

hele Israels eldsteråd: Eller: «hele forsamlingen av Israels eldste». Det greske ordet gerousịa som er brukt her, er beslektet med ordet gẹron (bokst.: «gammel mann»), som man finner i Joh 3:4. Begge ordene er brukt bare én gang i De kristne greske skrifter. Noen mener at uttrykket «eldsteråd» er synonymt med Sanhedrinet, jødenes høyeste domstol, som hadde sete i Jerusalem, og som besto av overprester, skriftlærde og eldste. (Se studienote til Lu 22:66.) Men i denne sammenhengen skal de to uttrykkene «Sanhedrinet» og «eldsteråd» sannsynligvis betraktes som to enheter som var nært forbundet med hverandre. Noen medlemmer av ‘eldsterådet’ kan ha vært offisielle medlemmer av Sanhedrinet, mens andre kan ha fungert som rådgivere for Sanhedrinet.

Israels: Bokstavelig: «Israels sønners». – Se Ordforklaringer: «Israel».

lederen for tempelvaktene: Se studienote til Apg 4:1.

adlyde Gud mer enn mennesker: Eller: «adlyde Gud som vår hersker, ikke mennesker». Det vil si at de i denne situasjonen ikke kunne adlyde mennesker som befalte dem å slutte å forkynne.

en pæl: Eller: «en trestokk; et tre». Det greske ordet ksỵlon (bokst.: «tre; ved») blir her brukt som et synonym til det greske ordet staurọs (gjengitt med «torturpæl») og sikter til det henrettelsesredskapet som Jesus ble naglet til. I De kristne greske skrifter brukte Lukas, Paulus og Peter ordet ksỵlon i denne betydningen fem ganger til sammen. (Apg 5:30; 10:39; 13:29; Ga 3:13; 1Pe 2:24) I Septuaginta brukes ksỵlon i 5Mo 21:22, 23 som en oversettelse av det tilsvarende hebraiske ordet ʽets (betyr «tre; ved; trestykke») i setningen «og du har hengt ham på en pæl». Da Paulus siterer dette skriftstedet i Ga 3:13, bruker han ordet ksỵlon i setningen: «Forbannet er den som er hengt på en pæl.» Dette greske ordet er også brukt i Septuaginta i Esr 6:11 (1. Esdras 6:​31, LXX) som en oversettelse av det arameiske ordet ʼaʽ, som tilsvarer det hebraiske ordet ʽets. Der blir det sagt om hva som skulle skje med en som brøt et påbud fra perserkongen: «En bjelke [skal] rives ut av huset hans, og han skal henges opp på den.» Det at bibelskribentene brukte ksỵlon som et synonym til staurọs, styrker den oppfatningen at Jesus ble henrettet på en opprettstående pæl uten tverrstokk, for det er dette ksỵlon betyr i denne sammenhengen.

Hovedformidler: Det greske ordet som er brukt her (arkhegọs), har grunnbetydningen «øverste leder; en som går først». Det brukes fire ganger i Bibelen, og hver gang sikter det til Jesus. (Apg 3:15; 5:31; He 2:10; 12:2) Her blir det brukt sammen med tittelen «Frelser». – Se studienote til Apg 3:15.

ble de rasende: Eller: «skar det dem i hjertet, og de». Dette greske uttrykket forekommer bare her og i Apg 7:54. Det betyr bokstavelig «å bli gjennomsaget», men blir i begge tilfellene brukt billedlig for å beskrive en sterk følelsesmessig reaksjon.

Gamaliel: En lovlærer som er nevnt to ganger i Apostlenes gjerninger, her og i Apg 22:3. Man mener at han er identisk med Gamaliel den eldre, som han er kjent som i ikke-bibelske kilder. Gamaliel var sønnesønn, eller muligens sønn, av Hillel den eldre, som har fått æren for å ha utviklet en mer liberal retning innen den fariseiske jødedommen. Folket hadde så stor respekt for Gamaliel at han sies å være den første som fikk ærestittelen «rabban». Han hadde derfor stor innflytelse på det jødiske samfunnet på den tiden, og mange sønner av fariseere, blant andre Saulus fra Tarsus, fikk opplæring av ham. (Apg 22:3; 23:6; 26:4, 5; Ga 1:13, 14) Det ser ut til at han ofte fortolket Loven og tradisjonene på en forholdsvis tolerant måte. Han skal for eksempel ha innført lover som beskyttet gifte kvinner mot samvittighetsløse ektemenn og enker mot samvittighetsløse barn. Han skal også ha argumentert for at fattige ikke-jøder skulle ha samme rett som fattige jøder til å drive ettersanking. Denne tolerante holdningen kom også til uttrykk i den måten Gamaliel behandlet Peter og de andre apostlene på. (Apg 5:35–39) Men rabbinske opptegnelser viser at Gamaliel la større vekt på rabbinsk tradisjon enn på De hellige skrifter. Hans lære lignet derfor i det store og hele på læren til hans rabbinske forfedre og de religiøse lederne på hans tid. – Mt 15:3–9; 2Ti 3:16, 17; se Ordforklaringer: «Fariseerne»; «Sanhedrinet».

pisket: Eller: «prylte; slo». Dette sikter sannsynligvis til den jødiske straffen på «39 slag» (bokst.: «40 slag med unntak av ett»). – 2Kt 11:24; 5Mo 25:2, 3.

fra hus til hus: Dette er en gjengivelse av det greske uttrykket kat’ oikon, som bokstavelig betyr «[hus] etter hus; husvis». En rekke ordbøker og bibelkommentatorer sier at den greske preposisjonen katạ kan oppfattes i distributiv betydning. En ordbok sier for eksempel at uttrykket sikter til «steder som betraktes som ordnet i rekke, distributiv bruk ... fra hus til hus». (A Greek-English Lexicon of the New Testament and Other Early Christian Literature, tredje utgave) En annen kilde sier at preposisjonen katạ brukes «distributivt (Apg 2:46; 5:42: . . . hus til hus / i de [enkelte] husene ...)». (Exegetical Dictionary of the New Testament, redigert av Horst Balz og Gerhard Schneider) Bibelkommentatoren R.C.H. Lenski sa følgende: «Aldri et øyeblikk sluttet apostlene med sitt hellige arbeid. ‘Hver dag’ fortsatte de, og det gjorde de åpenlyst ‘i templet’, hvor Sanhedrinet og tempelpolitiet kunne se og høre dem, og naturligvis også κατ’ οἴκον, som er distributivt, ‘fra hus til hus’, og ikke bare adverbialt, ‘hjemme’.» (The Interpretation of the Acts of the Apostles, 1961) Disse kildene støtter den oppfatningen at disiplene forkynte i det ene huset etter det andre. Ordet katạ blir brukt på lignende måte i Lu 8:1, der det står at Jesus forkynte «fra by til by og fra landsby til landsby». Denne måten å nå folk på – å oppsøke dem i deres hjem – ga svært gode resultater. – Apg 6:7; se også Apg 4:16, 17; 5:28.

forkynne det gode budskap: Det greske verbet euaggelịzomai, som er brukt her, er beslektet med substantivet euaggẹlion, «godt budskap». I De kristne greske skrifter er det gode budskap nært knyttet til Guds rike, som var temaet for Jesu forkynnelses- og undervisningsarbeid, og til frelse ved tro på Jesus Kristus. I Apostlenes gjerninger forekommer det greske verbet euaggelịzomai en rekke ganger, noe som viser at forkynnelsesarbeidet er et sentralt tema i denne boken. – Apg 8:4, 12, 25, 35, 40; 10:36; 11:20; 13:32; 14:7, 15, 21; 15:35; 16:10; 17:18; se studienoter til Mt 4:23; 24:14.

Multimedia

Tidlig pergamenthåndskrift til De kristne greske skrifter
Tidlig pergamenthåndskrift til De kristne greske skrifter

Pergamenthåndskriftet på bildet inneholder Apg 5:3–21. Dette bladet, kjent som Uncial 0189, var en gang en del av en kodeks som inneholdt Apostlenes gjerninger. Framsiden (til venstre) viser Apg 5:3–12, og baksiden (til høyre) viser Apg 5:12–21. Noen forskere daterer dette håndskriftet til slutten av 100-tallet evt. eller til begynnelsen av 200-tallet, mens andre daterer det til 200- eller 300-tallet evt. Det finnes eldre fragmenter av De kristne greske skrifter skrevet på papyrus, men dette er et av de eldste kjente håndskriftene på pergament. Det befinner seg på Staatliche Museen i Berlin.

Salomos søylegang
Salomos søylegang

Denne 3D-animasjonen viser hvordan Salomos søylegang kan ha sett ut i det første århundre. Salomos søylegang var en stor, overbygd kolonnade langs østsiden av den ytre forgården i templet i Jerusalem. Bibelen nevner denne søylegangen tre ganger. Johannes forteller om en gang Jesus gikk omkring i Salomos søylegang. En gruppe jøder stilte seg da rundt ham og forlangte at han skulle fortelle dem om han var Kristus. (Joh 10:22–24) Senere stimlet en forundret folkemengde sammen her for å høre Peter forklare hvordan han hadde helbredet en mann som hadde vært lam fra fødselen av. (Apg 3:1–7, 11) Og fullt synlig for andre pleide de første kristne å møtes i Salomos søylegang. – Apg 5:12, 13; se Ordforklaringer: «Salomos søylegang».

Forkynnelse fra hus til hus
Forkynnelse fra hus til hus

I tiden etter pinsedagen i år 33 fortsatte Jesu disipler å oppsøke folk i deres hjem for å gjøre dem kjent med det gode budskap. Selv om disiplene fikk befaling om å «slutte å forkynne», sier den inspirerte beretningen: «I templet og fra hus til hus fortsatte de hver dag å undervise og å forkynne det gode budskap om Kristus, Jesus.» (Apg 5:40–42) Rundt år 56 sa apostelen Paulus til de eldste fra Efesos: «Jeg unnlot ikke å ... undervise dere offentlig og fra hus til hus.» (Apg 20:20) Paulus snakket her om det han hadde gjort for å forkynne for disse mennene mens de fortsatt var ikke-troende og trengte å forstå at de måtte «angre, vende om til Gud og tro på vår Herre Jesus». (Apg 20:21) Når han fant mennesker som var interessert i åndelige ting, besøkte han dem uten tvil flere ganger for å gi dem mer undervisning og, når de var blitt troende, for å styrke dem i troen. – Se studienoter til Apg 5:42; 20:20.

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV BIBELEN (STUDIEUTGAVE)
Apostlenes gjerninger 5
Norsk
Les Bibelen her
https://cms-imgp.jw-cdn.org/img/p/1001070103/univ/art/1001070103_univ_sqr_xl.jpg
nwtsty