Apostlenes gjerninger 8:1–40
Studienoter
Filip: Apg 8:1 forteller at «alle unntatt apostlene ble spredt omkring i hele Judea og Samaria». Den Filip som er nevnt her, er derfor ikke apostelen Filip. (Mt 10:3; Apg 1:13) Denne Filip var tydeligvis en av de ‘sju mennene som hadde godt ord på seg’, og som ble utnevnt til å organisere den daglige utdelingen av mat blant de gresktalende og hebraisktalende kristne enkene i Jerusalem. (Apg 6:1–6) Etter de hendelsene som er omtalt i Apostlenes gjerninger, kapittel 8, blir Filip nevnt bare én gang til, i Apg 21:8, som «evangelisten Filip». – Se studienote til Apg 21:8.
byen: Eller, ifølge enkelte håndskrifter, «en by i». Dette sikter tydeligvis til den viktigste byen i det romerske området Samaria. Navnet Samaria ble opprinnelig brukt om hovedstaden i tistammeriket Israel og om hele dette rikets område. Samaria var hovedstad fram til dette riket ble erobret av assyrerne i 740 fvt. Byen fortsatte likevel å eksistere gjennom hele Romerrikets tid, og på Jesu tid var Samaria også navnet på det romerske området som lå mellom Galilea i nord og Judea i sør. (Se Ordforklaringer: «Samaria».) Herodes den store gjenoppbygde byen Samaria og forandret navnet til Sebaste til ære for den romerske keiseren Augustus. (Navnet Sebaste er hunkjønnsform av et gresk navn som svarer til det latinske navnet Augustus.) I dag er dette navnet bevart i det arabiske navnet Sebastia. – Se Tillegg B10.
Samaria hadde tatt imot Guds ord: Etter at Jesus hadde forkynt for en samaritansk kvinne, begynte «mange av samaritanene» å tro på ham. (Joh 4:27–42) Det la sannsynligvis grunnlaget for at mange av disse samaritanene var mottagelige da Filip forkynte for dem. – Apg 8:1, 5–8, 14–17.
Simon ... tilbød ... dem penger: Denne bibelske beretningen har gitt opphav til ordet «simoni», som sikter til det å kjøpe eller selge stillinger, særlig i religiøs sammenheng. Peters svar til Simon, som står nedskrevet i Apg 8:20–23, viser at de kristne må være på vakt mot det å prøve å skaffe seg ansvarsoppgaver ved hjelp av penger eller andre midler. – Apg 8:19; 1Pe 5:1–3.
be inderlig til Jehova: Det greske verbet for «be inderlig» brukes i Septuaginta i forbindelse med inderlige bønner som er rettet til Jehova. I disse skriftstedene brukes ofte Guds navn i den hebraiske teksten. (1Mo 25:21; 2Mo 32:11; 4Mo 21:7; 5Mo 3:23; 1Kg 8:59; 13:6) I Tillegg C1 og C3 innledning; Apg 8:22 blir det forklart hvorfor Ny verden-oversettelsen bruker navnet Jehova i dette verset selv om det i eksisterende greske håndskrifter står «Herren» (gresk: tou Kyrịou). – En drøftelse av det greske ordet for «be inderlig», som også kan gjengis med «frambære påkallelse», finnes i studienote til Apg 4:31.
bitter gift: Bokstavelig: «bitter galle». Det greske ordet kholẹ sikter bokstavelig til den væsken som produseres i leveren og lagres i galleblæren. Galle er en svært bitter, gulaktig til grønnaktig væske som kroppen bruker i forbindelse med fordøyelsen. Galle kom til å bli forbundet med noe som er bittert eller giftig, og det er slik ordet brukes her. – Se også studienote til Mt 27:34.
Be inderlig til Jehova for meg: Se studienote til Apg 8:22 og Tillegg C3 innledning; Apg 8:24.
Jehovas ord: Dette uttrykket har sin bakgrunn i De hebraiske skrifter, der det forekommer som en kombinasjon av et hebraisk ord for «ord» og Guds navn. Det står i omkring 200 vers. (Man finner eksempler på dette i 2Sa 12:9; 24:11; 2Kg 7:1; 20:16; Jes 1:10; 2:3; 28:14; 38:4; Jer 1:4; 2:4; Ese 1:3; 6:1; Ho 1:1; Sak 9:1.) Dette uttrykket forekommer i Sak 9:1 i et tidlig Septuaginta-håndskrift, der det greske ordet lọgos etterfølges av Guds navn skrevet med gammelhebraiske bokstaver (). Dette fragmentet, som ble funnet i en hule i Nahal Hever i Judea-ørkenen i nærheten av Dødehavet, er datert til mellom 50 fvt. og 50 evt. I Tillegg C3 innledning; Apg 8:25 blir det forklart hvorfor Ny verden-oversettelsen bruker uttrykket «Jehovas ord» i hovedteksten til Apg 8:25 selv om det i mange eksisterende greske håndskrifter står «Herrens ord».
Jehovas engel: Se studienote til Apg 5:19 og Tillegg C3 innledning; Apg 8:26.
etiopisk: Oldtidens etiopiere var et folk som holdt til i et område sør for Egypt, på den tiden omtalt som Etiopia. Det greske ordet for «Etiopia» (Aithiopịa, som betyr «brente ansikters område») var det navnet som oldtidens grekere brukte om området sør for Egypt. Det svarte stort sett til det hebraiske navnet Kusj, som ble brukt om et område som omfattet vår tids Sudan og den sørligste delen av dagens Egypt. Da den greske oversettelsen Septuaginta ble laget, brukte oversetterne det greske navnet «Etiopia» som gjengivelse av det hebraiske «Kusj» nesten alle steder. Et eksempel er Jes 11:11, der «Kusj» («Etiopia» i LXX) blir nevnt som et av de landene som de bortførte jødene ble spredt til da babylonerne hadde erobret Juda. Den etiopiske hoffmannen kan derfor ha hatt kontakt med jøder i hjemlandet sitt eller i Egypt, der det bodde mange jøder.
hoffmann: Bokstavelig: «evnukk». I bokstavelig forstand sikter det greske ordet eunoukhos til en mann som er blitt fratatt forplantningsevnen. Kastrerte menn fikk ofte forskjellige stillinger ved kongelige hoff i oldtidens Midtøsten og Nord-Afrika, særlig som oppvartere eller voktere for dronningen og medhustruene. Men ordet «evnukk» siktet ikke alltid til menn som var kastrert. Det ble med tiden brukt i mer generell betydning om menn som hadde offisielle plikter ved kongelige hoff. I likhet med det greske ordet kan det hebraiske ordet for «evnukk» (sarịs) sikte til en kongelig embetsmann. Potifar, som var en gift mann, blir for eksempel omtalt som «en hoffmann [bokst.: «en evnukk»] hos farao». (1Mo 39:1) I denne beretningen blir den etiopiske mannen som hadde ansvaret for det kongelige skattkammeret, omtalt med det greske ordet for «evnukk», etter alt å dømme i betydningen hoffmann. Han var tydeligvis en omskåret proselytt – det vil si en ikke-jøde som hadde begynt å tilbe Jehova – for han hadde dratt til Jerusalem for å tilbe. (Se Ordforklaringer: «Proselytt».) Ifølge Moseloven kunne ikke kastrerte menn bli en del av Israels menighet (5Mo 23:1), så han kan ikke ha vært evnukk i bokstavelig forstand. Denne etiopiske proselytten ble åpenbart ikke betraktet som hedning, så det var ikke han, men Kornelius, som var den første uomskårne hedningen som gikk over til kristendommen. – Apg 10:1, 44–48; en forklaring på hvordan ordet «evnukk» blir brukt billedlig, finnes i studienoter til Mt 19:12.
Kandake: Regnes ikke for å være et egennavn, men en tittel i likhet med «farao» og «keiser». Oldtidsforfattere som Strabon, Plinius den eldre og Evsebios brukte denne betegnelsen på de etiopiske dronningene. Plinius den eldre (cirka 23–79 evt.) skrev: «Det er få bygninger i byen [Meroë, hovedstaden i det gamle Etiopia]. Her skal det herske en kvinne ved navn Kandake, et navn som har gått i arv fra dronning til dronning gjennom mange år.» – Natural History, VI, XXXV, 186.
Forstår: Det greske ordet ginọsko har grunnbetydningen «å kjenne», men har vid betydning og kan også gjengis med «forstå; oppfatte».
hans slekt: Eller: «hans avstamning». I dette sitatet fra Jes 53:8 sikter ordet «slekt» tydeligvis til en persons «avstamning», eller «slektshistorie». Da Jesus sto foran Sanhedrinets medlemmer, tok de ikke hensyn til hans bakgrunn – at han oppfylte kravene til den lovte Messias.
bli døpt: Eller: «bli neddukket». Det greske ordet baptịzo betyr «å dyppe; å neddukke». Sammenhengen viser at det er snakk om fullstendig neddukking. Hvis det hadde vært nok å øse eller stenke litt vann på hodet, ville det ikke ha vært nødvendig for hoffmannen å stanse vognen ved et sted der det var vann. Man vet ikke sikkert om dette var en elv, en bekk eller en dam, men beretningen sier uansett at «både Filip og hoffmannen gikk ned i vannet». (Apg 8:38) Andre bibelske beretninger bekrefter at det å bli døpt innebærer å bli fullstendig neddukket i vann. For eksempel ble Jesus døpt i en elv, Jordan. Og døperen Johannes valgte en gang å døpe på et sted i Jordandalen i nærheten av Salim «fordi det var mye vann der». (Joh 3:23) Det er verdt å merke seg at det greske ordet baptịzo er brukt i Septuaginta i 2Kg 5:14, der det står at Naaman «dukket seg sju ganger i Jordan». Bibelen sammenligner dessuten det å bli døpt med det å bli gravlagt, noe som også tyder på at det å bli døpt innebærer fullstendig neddukking. – Ro 6:4–6; Kol 2:12.
Noen senere greske håndskrifter og noen gamle oversettelser til andre språk tilføyer, med små variasjoner i ordlyden: «Filip sa til ham: ‘Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.’ Som svar sa han: ‘Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.’» Men disse ordene står ikke i de tidligste og mest pålitelige håndskriftene og er mest sannsynlig ikke en del av den opprinnelige teksten til Apostlenes gjerninger. – Se Tillegg A3.
Jehovas ånd: Se studienote til Apg 5:9 og Tillegg C3 innledning; Apg 8:39.
Asjdod: Dette er det hebraiske navnet på det stedet som var kjent under det greske navnet Azotos i det første århundre evt. – Jos 11:22; 15:46; se Tillegg B6 og B10.
Multimedia
Bibelen gir oss noen opplysninger om hva den engasjerte «evangelisten Filip» var med på i løpet av sin tjeneste. (Apg 21:8) Han var en av de sju mennene med «godt ord på seg» som ble satt til å dele ut mat blant de gresktalende og hebraisktalende disiplene i Jerusalem. (Apg 6:1–6) Etter at Stefanus var blitt drept og «alle unntatt apostlene ble spredt omkring», dro Filip til Samaria. Der forkynte han det gode budskap og gjorde mirakler. (Apg 8:1, 4–7) Senere sendte Jehovas engel Filip til en ørkenvei som gikk fra Jerusalem til Gaza. (Apg 8:26) Der møtte Filip en etiopisk hoffmann og forkynte det gode budskap for ham. (Apg 8:27–38) Filip ble deretter ført bort av Jehovas ånd (Apg 8:39), og han fortsatte å forkynne i Asjdod og i andre byer langs kysten helt til han kom til Cæsarea. (Apg 8:40) Mange år senere bodde Lukas og Paulus hjemme hos ham i Cæsarea. Filip hadde da «fire ugifte døtre som profeterte». – Apg 21:8, 9.
1. Jerusalem: Utfører administrativt arbeid. – Apg 6:5.
2. Samaria: Forkynner det gode budskap. – Apg 8:5.
3. Ørkenveien til Gaza: Forklarer en passasje i Skriften for en etiopisk hoffmann og døper ham. – Apg 8:26–39.
4. Kystområdet: Forkynner det gode budskap i alle byene. – Apg 8:40.
5. Cæsarea: Tar imot Paulus i hjemmet sitt. – Apg 21:8, 9.
1. Romersk teater
2. Palass
3. Hippodrom
4. Hedensk tempel
5. Havn
Denne videoen som viser ruinene av Cæsarea, inneholder 3D-rekonstruksjoner av hvordan noen av de store byggverkene kan ha sett ut. Herodes den store bygde byen Cæsarea og havnen der i slutten av det første århundre fvt. Han oppkalte byen etter keiser Augustus (eller: Cæsar Augustus). Cæsarea ligger ved middelhavskysten, 87 km nordvest for Jerusalem, og den ble en viktig havneby. Byen hadde et romersk teater (1), et palass som var bygd ut mot havet (2), en hippodrom (det vil si et stadion for hesteveddeløp) der det kan ha vært plass til rundt 30 000 tilskuere (3), og et hedensk tempel (4). Den kunstige havnen (5) var et mesterverk i ingeniørkunst. En akvedukt forsynte Cæsarea med friskt vann, og byen hadde sitt eget kloakksystem. Apostelen Paulus og andre kristne reiste til og fra Cæsarea med båt. (Apg 9:30; 18:21, 22; 21:7, 8, 16) Paulus satt fengslet der i rundt to år. (Apg 24:27) Evangelisten Filip dro til Cæsarea på slutten av en forkynnelsesreise og bosatte seg muligens der. (Apg 8:40; 21:8) Kornelius, den første uomskårne hedningen som ble en kristen, bodde i Cæsarea. (Apg 10:1, 24, 34, 35, 45–48) Det var sannsynligvis i denne byen at Lukas skrev sitt evangelium.