1

• Esekiel i Babylon ser syner fra Gud (1–3)

• Syn av Jehovas himmelvogn (4–28)

  • Storm, sky og ild (4)

  • Fire levende skapninger (5–14)

  • Fire hjul (15–21)

  • En stor flate som glitrer som is (22–24)

  • Jehovas trone (25–28)

2

• Esekiel gjort til profet (1–10)

  • «Enten de vil høre eller ikke» (5)

  • Blir vist en bokrull med sørgesanger (9, 10)

3

• Esekiel skal spise bokrullen Gud gir ham (1–15)

• Esekiel skal tjene som vaktmann (16–27)

  • Må advare folket for å unngå blodskyld (18–21)

4

• Beleiringen av Jerusalem illustrert (1–17)

  • Skyld skal bæres i 390 dager og i 40 dager (4–7)

5

• Jerusalems fall illustrert (1–17)

  • Profeten barberer av seg håret og deler det opp i tre deler (1–4)

  • Jerusalem verre enn nasjonene (7–9)

  • Opprørerne straffet på tre måter (12)

6

• Mot Israels fjell (1–14)

  • Avskyelige avguder skal bli ydmyket (4–6)

  • «Dere skal innse at jeg er Jehova» (7)

7

• Enden har kommet (1–27)

  • En ulykke uten sidestykke (5)

  • Penger kastet på gaten (19)

  • Templet skal bli vanhelliget (22)

8

• Esekiel ført til Jerusalem i et syn (1–4)

• Ser avskyelige ting i templet (5–18)

  • Kvinner gråter over Tammuz (14)

  • Menn tilber solen (16)

9

• Seks domsfullbyrdere og en mann med skrivesaker (1–11)

  • Dommen skal begynne ved helligdommen (6)

10

• Ild hentet fra stedet mellom hjulene (1–8)

• Kjeruber og hjul beskrevet (9–17)

• Guds herlighet forlater templet (18–22)

11

• Onde fyrster fordømt (1–13)

  • Byen blir sammenlignet med en gryte (3–12)

• Løfte om gjenopprettelse (14–21)

  • «En ny ånd» (19)

• Guds herlighet forlater Jerusalem (22, 23)

• Esekiel ført tilbake til Kaldea i et syn (24, 25)

12

• Eksil forutsagt ved symbolske handlinger (1–20)

  • Esekiel pakker for å gå i eksil (1–7)

  • Høvdingen skal dra i mørket (8–16)

  • Brød forbundet med bekymring, vann med redsel (17–20)

• Et ordtak som ikke stemmer (21–28)

  • «Ikke noe av det jeg sier, skal bli utsatt» (28)

13

• Mot de falske profetene (1–16)

  • Kalkede vegger skal falle (10–12)

• Mot de falske profetinnene (17–23)

14

• Avgudsdyrkere fordømt (1–11)

• Umulig å unnslippe dommen over Jerusalem (12–23)

  • De rettferdige mennene Noah, Daniel og Job (14, 20)

15

• Jerusalem, en ubrukelig vinranke (1–8)

16

• Guds kjærlighet til Jerusalem (1–63)

  • Funnet som et forlatt barn (1–7)

  • Gud pynter henne og inngår en ekteskapspakt med henne (8–14)

  • Hun er utro (15–34)

  • Straffet som en utro kvinne (35–43)

  • Sammenlignet med Samaria og Sodoma (44–58)

  • Gud husker sin pakt (59–63)

17

• Gåten om de to ørnene og vinranken (1–21)

• Et spinkelt skudd skal bli et majestetisk sedertre (22–24)

18

• Hver enkelt ansvarlig for sine egne synder (1–32)

  • Den sjelen som synder, skal dø (4)

  • En sønn skal ikke straffes for sin fars synd (19, 20)

  • Finner ingen glede i at en ond dør (23)

  • Anger fører til liv (27, 28)

19

• En sørgesang om høvdingene i Israel (1–14)

20

• En beretning om Israels opprør (1–32)

• Løfte om gjenopprettelse for Israel (33–44)

• Profeti mot det sørlige området (45–49)

21

• Guds domssverd dras ut av sliren (1–17)

• Babylons konge skal angripe Jerusalem (18–24)

• Israels onde høvding skal fjernes (25–27)

  • «Løft av kronen» (26)

  • «Før han som har den juridiske retten, kommer» (27)

• Sverd mot ammonittene (28–32)

22

• Jerusalem, byen med blodskyld (1–16)

• Israel lik verdiløst slagg (17–22)

• Lederne og folket i Israel fordømt (23–31)

23

• To søstre som er utro (1–49)

  • Ohola med Assyria (5–10)

  • Oholiba med Babylon og Egypt (11–35)

  • Straff over de to søstrene (36–49)

24

• Jerusalem lik en rusten gryte (1–14)

• Esekiels kone dør; er et tegn (15–27)

25

• Profeti mot Ammon (1–7)

• Profeti mot Moab (8–11)

• Profeti mot Edom (12–14)

• Profeti mot Filistea (15–17)

26

• Profeti mot Tyrus (1–21)

  • «En tørkeplass for fiskegarn» (5, 14)

  • Steiner og jord kastet ut i vannet (12)

27

• En sørgesang over det synkende skipet Tyrus (1–36)

28

• Profeti mot kongen i Tyrus (1–10)

  • «Jeg er en gud» (2, 9)

• Sørgesang over kongen i Tyrus (11–19)

  • «Du var i Eden» (13)

  • «Den salvede, beskyttende kjerub» (14)

  • «Det ble funnet urettferdighet hos deg» (15)

• Profeti mot Sidon (20–24)

• Israel skal bli hentet tilbake (25, 26)

29

• Profeti mot farao (1–16)

• Egypt skal bli gitt til Babylon som lønn (17–21)

30

• Profeti mot Egypt (1–19)

  • Nebukadnesars angrep forutsagt (10)

• Faraos makt brutt (20–26)

31

• Egypt, det høye sedertreet, skal falle (1–18)

32

• Sørgesang over farao og Egypt (1–16)

• Egypt skal bli gravlagt hos de uomskårne (17–32)

33

• En vaktmanns ansvar (1–20)

• Nyheten om Jerusalems fall (21, 22)

• Budskap til dem som bor blant ruinene (23–29)

• Folk handler ikke etter budskapet (30–33)

  • Esekiel «lik en som synger kjærlighetssanger» (32)

  • «Det har vært en profet blant dem» (33)

34

• Profeti mot Israels hyrder (1–10)

• Jehovas omsorg for sauene (11–31)

  • «Min tjener David» skal være hyrde for dem (23)

  • «En fredspakt» (25)

35

• Profeti mot Se’irs fjellområde (1–15)

36

• Profeti om Israels fjell (1–15)

• Gjenopprettelse for Israel (16–38)

  • «Jeg skal hellige mitt store navn» (23)

  • «Som Edens hage» (35)

37

• Syn av dal full av tørre knokler (1–14)

• To staver blir til én (15–28)

  • Én nasjon under én konge (22)

  • Evig fredspakt (26)

38

• Gogs angrep på Israel (1–16)

• Jehovas vrede mot Gog (17–23)

  • ‘Nasjoner skal innse at jeg er Jehova’ (23)

39

• Gog og hans tropper utslettet (1–10)

• Gravlegging i Hamon-Gog-dalen (11–20)

• Gjenopprettelse for Israel (21–29)

  • Guds ånd utøst over Israel (29)

40

• Esekiel ført til Israel i et syn (1, 2)

• Esekiel ser et tempel i et syn (3, 4)

• Forgårdene og portbygningene (5–47)

  • Den ytre portbygningen mot øst (6–16)

  • Den ytre forgården; andre portbygninger (17–26)

  • Den indre forgården og dens portbygninger (27–37)

  • Rom brukt til tempeltjeneste (38–46)

  • Alteret (47)

• Templets forhall (48, 49)

41

• Det ytre og det indre rommet i templet (1–4)

• Veggen og sidekamrene (5–11)

• Bygningen mot vest (12)

• Bygninger målt (13–15a)

• Inne i templet (15b–26)

42

• Bygninger med spiserom (1–14)

• Templets fire sider målt (15–20)

43

• Jehovas herlighet fyller templet (1–12)

• Alteret (13–27)

44

• Portbygningen mot øst skal forbli lukket (1–3)

• Forskrifter om fremmede (4–9)

• Forskrifter for levitter og prester (10–31)

45

• Det hellige bidraget og byen (1–6)

• Høvdingens tildelte område (7, 8)

• Høvdinger må handle ærlig (9–12)

• Folkets bidrag og høvdingen (13–25)

46

• Offergaver ved bestemte anledninger (1–15)

• Høvdingens eiendom som arv (16–18)

• Kokesteder for offerdyr (19–24)

47

• Elven som renner fra templet (1–12)

  • Vannet blir gradvis dypere (2–5)

  • Vannet i Dødehavet blir friskt (8–10)

  • Sumper blir ikke friske (11)

  • Trær som gir mat og helbredelse (12)

• Landets grenser (13–23)

48

• Inndeling av landet (1–29)

• Byens tolv porter (30–35)

  • Byen får navnet «Jehova er der» (35)