Brevet til Filemon er det korteste av Paulus’ inspirerte brev. Det er også blant de mest personlige. Han retter det først og fremst til sin venn Filemon, som bodde i Kolossai i Lilleasia. (Flm 1, 2; sammenlign Kol 4:9 med Flm 10–12.) Paulus hadde tydeligvis hjulpet Filemon til å bli en kristen. (Flm 19) Det virker som om Filemon var velstående, for han var slaveeier og hadde et hus som var stort nok til at den lokale menigheten kunne holde møter der. Filemon var kjent for sin gjestfrihet og kjærlighet. – Flm 1, 2, 7.

Dette brevet handler om en følsom sak som Paulus var personlig opptatt av. Onesimus, en slave i Filemons husstand, hadde rømt til Roma. Paulus forkynte tydeligvis for Onesimus, som ble en kristen. (Flm 10, 12, 16) Ifølge romersk lov hadde Filemon rett til å straffe Onesimus strengt fordi han hadde rømt, men Paulus oppfordrer Filemon til å ta vennlig imot Onesimus. Paulus ønsker ikke å befale Filemon å gjøre dette. I stedet appellerer han taktfullt til ham på grunnlag av broderkjærlighet, vennskapet mellom dem og Filemons forhold til Gud. (Flm 8, 9, 14–17) Det ser ut til at Paulus skrev brevet med egen hånd, noe som gjorde at oppfordringen hans fikk større vekt. – Flm 19.

Paulus skrev sannsynligvis dette brevet omkring år 60–61, mot slutten av den toårsperioden da han satt i husarrest i Roma. (Apg 28:16, 30; Flm 1, 9, 13) Han hadde forkynt i Roma lenge nok til at han hadde hjulpet andre til å bli kristne, og han sa at han håpet å bli satt fri snart. (Flm 10, 22 og studienote) Omtrent på samme tid skrev Paulus til menighetene i Efesos, Filippi og Kolossai. Det er mulig at både brevet til Filemon og brevene til efeserne og kolosserne ble overbrakt av Tykikus og Onesimus. – Ef 6:21, 22; Kol 4:7–9.

Brevet til Filemon gir et interessant innblikk i livet til de kristne i det første århundre. For eksempel holdt de møter i private hjem og kalte hverandre «bror» og «søster». (Flm 1, 2, 7, 20) De ba for hverandre. (Flm 4, 22) De ble oppmuntret av sine trosfellers tro og kjærlighet. – Flm 5–7.

De tidlige skribentene Tertullian (100- til 200-tallet evt.) og Origenes (200-tallet evt.) bekrefter at det var Paulus som skrev dette brevet. Det er dessuten oppført, sammen med andre av Paulus’ brev, i Muratoris fragment fra 100-tallet evt.