Jesaja 41:1–29

41  «Vær stille og hør på meg,* dere øyer,la nasjonene samle sine krefter. La dem tre fram, og la dem så tale.+ La oss møtes i retten.  2  Hvem har hentet en fra soloppgangen,*+kalt ham til sine føtter* for å la ham gjennomføre rettferdighet,for å overgi nasjoner til hamog la ham beseire konger?+ Hvem gjør dem til støv for hans sverd,til spredte halmstrå for hans bue?  3  Han forfølger dem, drar uhindret frampå stier der han aldri før har satt sin fot.  4  Hvem har grepet inn og gjort dette,kalt fram generasjonene fra begynnelsen? Jeg, Jehova, er Den Første,+og for de siste er jeg den samme.»+  5  Øyene har sett det og er blitt redde. Jordens ytterste ender skjelver. Folkene samler seg og rykker fram.  6  Den ene hjelper den andreog sier til sin bror: «Vær sterk!»  7  Kunsthåndverkeren oppmuntrer gullsmeden,+og den som banker ut metallet med smihammer,oppmuntrer den som hamrer på ambolten. Han sier om loddingen: «Den er bra.» Deretter fester man avguden med spiker, så den ikke velter.  8  «Men du, Israel, er min tjener,+du, Jakob, som jeg har utvalgt,+min venn Abrahams avkom.*+  9  Jeg hentet deg fra jordens ender,+jeg kalte deg fra dens fjerneste steder. Jeg sa til deg: ‘Du er min tjener.+ Jeg har utvalgt deg, jeg har ikke forkastet deg.+ 10  Vær ikke redd, for jeg er med deg.+ Vær ikke urolig, for jeg er din Gud.+ Jeg skal styrke deg, ja, jeg skal hjelpe deg.+ Jeg skal ha et fast grep om deg med min rettferdighets høyre hånd.’ 11  Se! Alle som er rasende på deg, skal bli til skamme og bli ydmyket.+ De som kjemper mot deg, skal bli til ingenting og forsvinne.+ 12  Du vil lete etter de mennene som kjemper mot deg, men ikke finne dem. De mennene som er i krig med deg, skal bli tilintetgjort, de skal bli til ingenting.+ 13  Jeg, Jehova din Gud, griper din høyre hånd. Jeg sier til deg: ‘Vær ikke redd. Jeg skal hjelpe deg.’+ 14  Vær ikke redd, Jakob, du lille kryp,*+du Israels folk, jeg skal hjelpe deg», sier Jehova, din Gjenkjøper,+ Israels Hellige. 15  «Jeg har gjort deg til en treskeslede,+et nytt treskeredskap med tveeggede tenner. Du skal treske fjellene og knuse demog gjøre høydene til agner. 16  Du skal rense* dem lik korn,og vinden skal føre dem bort,en storm skal spre dem. Du skal glede deg på grunn av Jehova+og med stolthet fortelle om Israels Hellige.»+ 17  «De nødstilte og de fattige leter etter vann, men forgjeves. Deres tunge er tørr av tørst.+ Jeg, Jehova, skal svare dem.+ Jeg, Israels Gud, skal ikke forlate dem.+ 18  Jeg skal la elver flyte på nakne høyder+og kilder bryte fram på dalslettene.+ Jeg skal gjøre ødemarken til en sivgrodd damog vannløst land til kilder med vann.+ 19  I ørkenen skal jeg plante sedertrær,akasier, myrter og furutrær.+ På ørkensletten skal jeg plante einertrærsammen med ask og sypress,+ 20  så alle kan se og vite,legge merke til og forstå at det er Jehovas hånd som har gjort dette,at det er Israels Hellige som har fått det til å skje.»+ 21  «Legg fram deres sak», sier Jehova. «Framfør argumentene deres», sier Jakobs Konge. 22  «Kom med beviser og fortell oss hva som skal skje. Fortell oss om det som har skjedd før,*så vi kan tenke over* det og forstå hva utfallet blir. Eller la oss få høre om det som skal komme.+ 23  Fortell oss hva som skal skje i framtiden,så vi kan vite at dere er guder.+ Ja, gjør noe, godt eller ondt,noe som forbløffer oss når vi ser det.+ 24  Se! Dere er ingenting,og dere utretter ingenting.+ Den som velger dere, er avskyelig.+ 25  Jeg har hentet en fra nord, og han skal komme,+en fra soloppgangen*+ som skal påkalle mitt navn. Han skal trampe på herskere* som om de var leire,+lik en pottemaker som tråkker fuktig leire. 26  Hvem har fortalt dette på forhånd, så vi kunne vite det,helt fra begynnelsen, så vi kunne si: ‘Han hadde rett’?+ Nei, det var ingen som sa noe! Ingen kunngjorde noe! Ingen har hørt noe fra dere!»+ 27  Jeg var den første som sa til Sion: «Her er de!»+ Til Jerusalem sender jeg en som kommer med gode nyheter.+ 28  Jeg fortsatte å se meg omkring, men det fantes ingen,det var ingen som kunne gi råd. Jeg spurte, men ingen svarte. 29  Se! De er alle en illusjon.* De utretter ingenting. Deres metallstatuer* er luft og tomhet.+

Fotnoter

El.: «Vær stille framfor meg».
El.: «øst».
Dvs. for at han skal tjene Ham.
El.: «ætt».
Bokst.: «du mark». Dvs. en som er forsvarsløs og svak.
El.: «kaste».
Bokst.: «de første ting».
El.: «rette vårt hjerte mot».
El.: «øst».
El.: «høytstående embetsmenn».
El.: «noe som ikke finnes».
El.: «støpte avguder».

Studienoter

Multimedia