Johannes 12:1–50

12  Seks dager før påsken kom Jesus til Betạnia,+ der Lạsarus+ bodde, han som Jesus hadde oppreist fra døden. 2  De laget i stand et kveldsmåltid for ham. Marta serverte,+ mens Lạsarus var en av dem som spiste* sammen med ham. 3  Da tok Maria et pund svært kostbar velluktende olje, ekte nardus, og hun helte den over føttene til Jesus og tørket dem med håret sitt.+ Huset ble fylt av duften av den velluktende oljen.+ 4  Men Judas Iskạriot,+ en av disiplene hans, som snart skulle forråde ham, sa: 5  «Hvorfor ble ikke denne velluktende oljen solgt for 300 denạrer og pengene gitt til de fattige?» 6  Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv og hadde pengekassen og pleide å stjele penger fra den. 7  Da sa Jesus: «La henne være, så hun kan følge denne skikken som en forberedelse til den dagen jeg skal begraves.+ 8  De fattige har dere jo alltid hos dere,+ men meg vil dere ikke alltid ha hos dere.»+ 9  Mange jøder fikk nå vite at han var i Betạnia. Og de kom dit, ikke bare på grunn av Jesus, men også for å se Lạsarus, som han hadde oppreist fra døden.+ 10  Overprestene la nå planer om å drepe Lạsarus også,+ 11  siden det var på grunn av ham mange av jødene gikk dit og begynte å tro på Jesus.+ 12  Neste dag fikk den store folkemengden som hadde kommet til høytiden, høre at Jesus var på vei til Jerusalem. 13  Da tok de grener av palmetrær og gikk ut for å møte ham,+ og de begynte å rope: «Frels ham! Velsignet er han som kommer i Jehovas navn,+ Israels Konge!»+ 14  Jesus fant et ungt esel og satte seg på det,+ i samsvar med det som står skrevet: 15  «Ikke vær redd, Sions datter. Se! Din konge kommer, sittende på en eselfole.»+ 16  Disiplene hans forsto ikke dette med en gang.+ Men da Jesus ble herliggjort,+ husket de at dette sto skrevet om ham, og at dette var blitt gjort for ham.+ 17  Alle som hadde vært sammen med ham da han kalte Lạsarus ut av graven+ og oppreiste ham fra døden, fortsatte å vitne om dette.+ 18  Det var derfor folk gikk for å møte ham, for de hadde hørt at han hadde gjort dette miraklet.* 19  Fariseerne sa da til hverandre: «Dere ser at dere ikke kommer noen vei. Se, hele verden har fulgt etter ham.»+ 20  Blant dem som hadde kommet for å tilbe på høytiden, var det noen grekere. 21  De gikk bort til Filip,+ som var fra Betsaida i Galilẹa, og sa til ham: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» 22  Filip kom og fortalte det til Andreas,+ og sammen gikk de og sa det til Jesus. 23  Men Jesus svarte dem: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort.+ 24  Jeg sier dere i sannhet: Hvis et hvetekorn ikke faller i jorden og dør, fortsetter det å være bare ett korn. Men hvis det dør,+ bærer det mye frukt. 25  Den som elsker sitt liv, skal miste* det, men den som hater sitt liv+ i denne verden, skal bevare det og få evig liv.+ 26  Hvis noen vil tjene meg, må han følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være.+ Hvis noen vil tjene meg, vil min Far* vise ham ære. 27  Nå er jeg urolig.+ Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen.+ Men det er derfor jeg er kommet – for å utholde denne timen.* 28  Far, herliggjør ditt navn.» Da kom det en røst+ fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og vil herliggjøre det igjen.»+ 29  Folkemengden som sto der, hørte det og sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.» 30  Jesus svarte: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres skyld.+ 31  Nå blir denne verden dømt. Nå skal denne verdens hersker+ kastes ut.+ 32  Men når jeg blir løftet opp fra jorden,+ skal jeg dra alle slags mennesker til meg.»+ 33  Dette sa han i virkeligheten for å gjøre kjent hvordan han skulle dø.+ 34  Da svarte folkemengden ham: «Vi har hørt ut fra Loven at Kristus blir for evig.+ Hvordan kan du da si at Menneskesønnen må bli løftet opp?+ Hvem er denne Menneskesønnen?» 35  Jesus svarte: «Lyset skal være blant dere en liten stund til.+ Dere må vandre mens dere fortsatt har lyset, så mørket ikke får makt over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han er på vei.+ 36  Vis tro på lyset mens dere har lyset, så dere kan bli lysets sønner.»+ Etter at Jesus hadde sagt dette, gikk han bort og skjulte seg for dem. 37  Selv om han hadde gjort så mange mirakler* for øynene på dem, trodde de ikke på ham. 38  Dermed kunne det som ble sagt av profeten Jesaja, bli oppfylt: «Jehova, hvem har trodd på det de har hørt av oss?*+ Og hvem er Jehovas kraft blitt åpenbart for?»+ 39  Grunnen til at de ikke kunne tro, er dette, som Jesaja også har sagt: 40  «Han har blindet øynene deres og gjort hjertet deres hardt, så de ikke skulle se med øynene og forstå med hjertet og vende om, så jeg kunne helbrede dem.»+ 41  Jesaja sa dette fordi han så hans herlighet, og han talte om ham.+ 42  Likevel var det mange, også av folkets ledere, som faktisk trodde på ham.+ Men på grunn av fariseerne ville de ikke anerkjenne ham, for at de ikke skulle bli utelukket fra synagogen.+ 43  For de elsket æren fra mennesker mer enn æren fra Gud.*+ 44  Men Jesus ropte ut: «Den som tror på meg, tror ikke bare på meg, men også på ham som har sendt meg.+ 45  Og den som ser meg, ser også ham som har sendt meg.+ 46  Jeg har kommet som et lys til verden,+ for at den som tror på meg, ikke skal bli i mørket.+ 47  Men hvis noen hører mine ord og ikke holder dem, dømmer jeg ham ikke. For jeg har ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.+ 48  Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ordet jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag.+ 49  For jeg har ikke talt på eget initiativ, men min Far, som har sendt meg, har selv gitt meg påbud om hva jeg skal si, og hva jeg skal lære andre.+ 50  Og jeg vet at hans påbud betyr* evig liv.+ Uansett hva jeg sier, så sier jeg det som min Far har sagt til meg.»+

Fotnoter

^ El.: «lå til bords».
^ Bokst.: «tegnet».
^ Bokst.: «tilintetgjør».
^ Bokst.: «Faren», her og i v. 49, 50.
^ El.: «denne prøvelsens time».
^ Bokst.: «tegn».
^ El.: «på vårt budskap».
^ El.: «rosen (anerkjennelsen) fra mennesker mer enn rosen (anerkjennelsen) fra Gud».
^ El.: «er».

Studienoter

Seks dager før påsken: Jesus må ha kommet fram omtrent da sabbaten 8. nisan begynte (ved solnedgang). Etter sabbaten (det vil si ved begynnelsen av 9. nisan) spiste han et kveldsmåltid hjemme hos Simon den spedalske, der også Marta, Maria og Lasarus var til stede. – Joh 12:2–11; se studienote til Mt 26:6 og Tillegg A7 og B12.

Betania: Se studienote til Mt 21:17.

Lasarus: Se studienote til Lu 16:20.

kveldsmåltid: Det vil si måltidet hjemme hos Simon den spedalske etter solnedgang, ved begynnelsen av 9. nisan. – Mt 26:6; Mr 14:3.

Maria: Det vil si søsteren til Marta og Lasarus. (Joh 11:1, 2) I parallellberetningene i Mt 26:7 og Mr 14:3 blir hun omtalt som «en kvinne».

pund: Man mener at det greske ordet lịtra tilsvarer det romerske pundet (latin: libra). Denne vektenheten var dermed på 327 g. – Se Tillegg B14.

svært kostbar velluktende olje: Johannes’ beretning forteller at Judas Iskariot sa at oljen kunne blitt solgt for «300 denarer». (Joh 12:5) Det tilsvarte omtrent en årslønn for en vanlig arbeider. Man mener at denne velluktende oljen ble utvunnet av en aromatisk plante (Nardostachys jatamansi) som vokser i Himalaya. Nardusoljen ble ofte fortynnet eller forfalsket, men både Markus og Johannes sier at denne oljen var ekte nardus. – Mr 14:3; se Ordforklaringer: «Nardus».

hun helte den over føttene til Jesus: Se studienote til Mr 14:3.

som snart skulle forråde ham: Kombinasjonen av de to greske verbene her (det ene er oversatt med «snart skulle» og det andre med «forråde»), som begge står i presens på gresk, gir rom for den tanken at Judas’ forræderi ikke var en impulsiv handling, men at den var gjennomtenkt. Uttalelsen i Joh 6:64 støtter denne oppfatningen. – Se studienote til Joh 6:64.

300 denarer: Se studienote til Mr 14:5.

denne skikken som en forberedelse til ... jeg skal begraves: Se studienote til Mt 26:12.

i Betania: Bokstavelig: «der». – Joh 12:1.

Neste dag: Det vil si om morgenen 9. nisan i år 33. Den 9. nisan hadde begynt ved solnedgang kvelden før. Den kvelden hadde Jesus spist et måltid hjemme hos Simon den spedalske. – Se studienote til Joh 12:1 og Tillegg B12.

høytiden: Som det framgår av sammenhengen, er det påsken det er snakk om. (Joh 11:55; 12:1; 13:1) På Jesu tid var påsken, som ble feiret 14. nisan, og de usyrede brøds høytid, som varte fra 15. til 21. nisan (3Mo 23:5, 6; 4Mo 28:16, 17; se Tillegg B15), blitt så tett forbundet med hverandre at alle de åtte dagene, 14.–21. nisan, ble betraktet som én høytid. (Lu 22:1) Josefus nevner «en høytid på åtte dager, som kalles de usyrede brøds høytid». – Se Tillegg B12.

Frels ham: Se studienote til Mt 21:9.

Jehovas: I dette sitatet fra Sl 118:25, 26 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. – Se Tillegg A5 og C.

i samsvar med det som står skrevet: Sitatet som følger i Joh 12:15, er fra Sak 9:9.

Sions datter: Se studienote til Mt 21:5.

en eselfole: Beretningene i Markus (11:2), Lukas (19:35) og Johannes nevner bare det ene dyret, det unge eselet, i forbindelse med denne hendelsen. I Matteus’ beretning (21:2–7) får vi vite at foreldredyret også var der. – Se studienoter til Mt 21:2, 5.

graven: Eller: «minnegraven». – Se Ordforklaringer: «Minnegrav».

grekere: Det fantes mange greske kolonier i Palestina i det første århundre, men i denne sammenhengen sikter betegnelsen tydeligvis til greske proselytter, slike som hadde gått over til jødedommen. Det er verdt å merke seg at Jesus i Joh 12:32 profetisk sa: ‘Jeg skal dra alle slags mennesker til meg.’

sitt liv: Eller: «sin sjel». – Se Ordforklaringer: «Sjel».

tjene: Det greske verbet diakonẹo som er brukt her, er beslektet med det greske substantivet diạkonos, som også er brukt i dette verset, og som er oversatt med tjener. I Bibelen sikter det greske ordet diạkonos ofte til en som trofast og ydmykt tjener andre. – Se studienote til Mt 20:26.

jeg: Eller: «min sjel». Det greske ordet psykhẹ, tradisjonelt gjengitt med «sjel», sikter her til hele personen. «Min sjel» kan derfor oversettes med «alt i meg», «mitt innerste» eller rett og slett «jeg». – Se Ordforklaringer: «Sjel».

en røst: Den tredje av tre anledninger der evangeliene forteller at Jehova talte direkte til mennesker. Den første gangen var i forbindelse med Jesu dåp i år 29, og det står om dette i Mt 3:16, 17; Mr 1:11; Lu 3:22. Den andre gangen var i forbindelse med Jesu forvandling i år 32, og det står om dette i Mt 17:5; Mr 9:7; Lu 9:35. Den tredje gangen, som er nevnt bare i Johannes’ evangelium, var i år 33, kort tid før Jesu siste påske. Jehova svarte på Jesu bønn om at hans Far måtte herliggjøre sitt navn.

denne verdens hersker: Et lignende uttrykk forekommer i Joh 14:30 og 16:11, og det sikter til Satan Djevelen. I denne sammenhengen sikter ordet «verden» (gresk: kọsmos) til det menneskesamfunnet som er fremmedgjort for Gud, og som har en oppførsel som ikke er i harmoni med hans vilje. Det er ikke Gud som har frambrakt denne urettferdige verden. Den «er i den ondes makt». (1Jo 5:19) Satan og hans ‘onde åndemakter i himmelen’ opptrer som de usynlige «verdensherskerne [en form av det greske ordet kosmokrạtor] i dette mørket». – Ef 6:11, 12.

skal ... kastes ut: Jesu profetiske ord peker fram mot et tidspunkt i framtiden da Satan skal bli drevet bort fra sin stilling som denne verdens hersker.

jeg blir løftet opp fra jorden: Sikter tydeligvis til Jesu henrettelse på en pæl, slik det framgår av det neste verset.

alle slags mennesker: Jesus sier at han skal dra til seg alle slags mennesker, uansett hvilken bakgrunn de har når det gjelder nasjonalitet, etnisk tilhørighet og økonomisk status. (Apg 10:34, 35; Åp 7:9, 10; se studienote til Joh 6:44.) Det er verdt å merke seg at «noen grekere» som tilba ved templet, ved denne anledningen gjerne ville se Jesus. (Se studienote til Joh 12:20.) I mange bibeloversettelser er det greske ordet pas («alle [mennesker]») oversatt på en slik måte at det virker som om hvert eneste menneske til slutt kommer til å bli dratt til Jesus. Men denne oppfatningen stemmer ikke med resten av de inspirerte skrifter. (Sl 145:20; Mt 7:13; Lu 2:34; 2Te 1:9) Selv om det greske ordet bokstavelig betyr «alle» (Ro 5:12), viser Mt 5:11 og Apg 10:12 tydelig at det også kan bety «alle slags». Mange bibeloversettelser har slike gjengivelser som «alle slags; på alle vis» i disse versene. – Joh 1:7; 1Ti 2:4.

Jehova: I dette sitatet fra Jes 53:1 bruker den hebraiske grunnteksten Guds navn bare én gang, i uttrykket «Jehovas kraft» (bokst.: «Jehovas arm»). Men Johannes siterer tydeligvis fra Septuaginta-oversettelsen av Jesajas profeti, der den greske teksten innledes med den formen av ordet Kỵrios (Herre) som brukes i direkte tiltale. (Se Ro 10:16, der Jes 53:1 også blir sitert.) Oversetterne kan ha satt inn Guds navn i denne første forekomsten for å gjøre det tydelig for leseren at profeten retter spørsmålene sine til Gud. Som nevnt i Tillegg C3 blir Kỵrios ofte brukt i senere Septuaginta-avskrifter som erstatning for tetragrammet i den hebraiske grunnteksten (slik tilfellet er i den andre forekomsten av Kỵrios i dette sitatet). Guds navn er derfor brukt her i hovedteksten. En rekke oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk (omtalt som J12, 14, 16–18, 22, 23 i Tillegg C4) bruker Guds navn i den første forekomsten i Joh 12:38.

Jehovas kraft: Bokstavelig: «Jehovas arm». I dette sitatet fra Jes 53:1 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), én gang i den hebraiske grunnteksten. (Se studienoten til den første forekomsten av Jehova i dette verset og Tillegg A5 og C.) Det hebraiske og det greske ordet for arm (her gjengitt med «kraft») blir i Bibelen ofte brukt billedlig om evnen til å bruke styrke eller utøve makt. Gjennom de miraklene Jesus utførte, åpenbarte Jehova sin kraft (sin «arm»), sin evne til å utøve makt.

Jesaja ... så hans herlighet: Da Jesaja fikk et syn av himmelen, der Jehova satt på sin opphøyde trone, spurte Jehova Jesaja: «Hvem vil gå for oss?» (Jes 6:1, 8–10) Bruken av flertallspronomenet «oss» viser at minst én person til var sammen med Gud i himmelen. Det er derfor rimelig å anta at da Johannes skrev at Jesaja «så hans herlighet», sikter dette til den herlighet som Jesus hadde i sin førmenneskelige tilværelse ved Jehovas side. (Joh 1:14) Dette er i overensstemmelse med slike skriftsteder som 1Mo 1:26, der Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde.» (Se også Ord 8:30, 31; Joh 1:1–3; Kol 1:15, 16.) Johannes legger til at Jesaja talte om ham, det vil si Kristus, for en stor del av det Jesaja skrev, dreier seg om den forutsagte Messias.

folkets ledere: Her sikter det greske ordet for «folkets ledere» tydeligvis til medlemmer av jødenes høyeste domstol, Sanhedrinet. I Joh 3:1 brukes dette ordet om Nikodemus, som var medlem av denne domstolen. – Se studienote til Joh 3:1.

utelukket fra synagogen: Se studienote til Joh 9:22.

dømmer: Eller: «fordømmer». – Se studienote til Joh 3:17.

Multimedia

Palmetre
Palmetre

I bibelsk tid var daddelpalmen (Phoenix dactylifera) svært utbredt i Israel og områdene omkring. Det skal ha vokst rikelig med palmetrær på bredden av Galilea-sjøen og i de lavereliggende områdene i den varme Jordandalen. Det var spesielt mange av dem rundt Jeriko, som ble kalt «palmebyen». (5Mo 34:3; Dom 1:16; 3:13; 2Kr 28:15) Daddelpalmen kan bli 30 m høy og dens fjærlignende blader 3–5 m lange. Jødene samlet blader av palmetrær under den glederike løvhyttehøytiden. (3Mo 23:39–43; Ne 8:14, 15) Da folkemengden brukte palmegrener i forbindelse med at de hyllet Jesus som «Israels Konge», var det tydeligvis et uttrykk for lovprisning og anerkjennelse av hans stilling som konge. (Joh 12:12, 13) Den ‘store skare’ i Åp 7:9, 10, som takker Gud og Lammet for frelsen, har også «palmegrener i hendene».

Fole, eller ungt esel
Fole, eller ungt esel

Eselet er et hovdyr i hestefamilien som er mindre enn hesten, har kortere man, lengre ører og en hale som bare har en dusk med lange hår i spissen. Selv om eselet har ord på seg for å være dumt og sta, blir dyret faktisk regnet for å være mer intelligent enn hesten, og det er vanligvis en tålmodig skapning. Både menn og kvinner, selv fremtredende israelitter, red på esler. (Jos 15:18; Dom 5:10; 10:3, 4; 12:14; 1Sa 25:42) Davids sønn Salomo red ut til det stedet der han skulle salves, på sin fars muldyrhoppe, en krysning mellom en eselhingst og en hestehoppe. (1Kg 1:33–40) Det var derfor veldig passende at Jesus, den større Salomo, oppfylte profetien i Sak 9:9 ved å ri på et ungt esel, ikke på en hest.

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV BIBELEN (STUDIEUTGAVE)
Johannes 12
Norsk
Les Bibelen her
https://cms-imgp.jw-cdn.org/img/p/1001070103/univ/art/1001070103_univ_sqr_xl.jpg
nwtsty