tusenvis: Bokstavelig: «myriader». Det greske ordet sikter bokstavelig til en gruppe på 10 000, en myriade, men det kan også brukes om et svært stort, ikke nærmere angitt tall.

surdeig: Eller: «gjær». Brukes ofte i Bibelen som et bilde på synd og moralsk forfall. Her sikter det til lære og innflytelse som har en skadelig virkning. – Mt 16:6, 11, 12; 1Kt 5:6–8.

i lyset: Det vil si offentlig, åpenlyst.

forkynt fra hustakene: Se studienote til Mt 10:27.

Gehenna: Se studienote til Mt 5:22.

spurver: Se studienote til Mt 10:29.

for to småmynter: Bokstavelig: «for to assarier». Tidligere, under sin tredje rundreise i Galilea, hadde Jesus sagt at to spurver kunne kjøpes for en assarion. (Mt 10:29) En assarion var det man fikk i lønn for 45 minutters arbeid. (Se Tillegg B14.) Nå, sannsynligvis et års tid senere, mens Jesus utfører tjeneste i Judea, kommer han med den uttalelsen som Lukas gjengir. Han sier at man kunne få fem spurver for to assarier. Ved å sammenligne disse beretningene ser vi at spurver var verdt så lite for kjøpmennene at man fikk den femte på kjøpet, gratis.

selv hårene dere har på hodet, er telt alle sammen: Se studienote til Mt 10:30.

offentlige forsamlinger: Eller muligens: «synagoger». Det greske substantivet synagogẹ som er brukt her, betyr bokstavelig «sammenføring; forsamling». I De kristne greske skrifter sikter det i de fleste tilfeller til den bygningen eller det stedet der jødene kom sammen til skriftlesning, undervisning, forkynnelse og bønn. (Se Ordforklaringer: «Synagoge».) I sammenhengen her kunne ordet sikte til «synagoger», som lokale jødiske domstoler var knyttet til. (Se studienote til Mt 10:17.) Men det ser ut til at det her er brukt i videre betydning om en type forsamlinger som var åpne for offentligheten, både jøder og ikke-jøder. Hensikten med å sette sammen slike forsamlinger var å rettsforfølge en kristen og kanskje også avsi en form for dom mot ham på grunn av hans tro.

dele arven med meg: Moseloven var helt klar når det gjaldt hvordan en arv skulle fordeles mellom søsken. Den eldste sønnen fikk en dobbel del, for han skulle overta de forpliktelsene familieoverhodet hadde. (5Mo 21:17) Resten av arven skulle fordeles mellom de andre arvingene. Det er mulig at den mannen som er omtalt i dette verset, var grådig og ville ha mer enn det han juridisk sett hadde krav på. Dette kan forklare hvorfor han så respektløst avbrøt Jesus midt i hans åndelige drøftelse og kom med et slikt krav som dreide seg om materielle ting. Jesus lot fornuftig nok være å blande seg inn i denne konflikten, men han benyttet anledningen til å advare mot grådighet.

fordele arven: Jesus viser her at det ikke var behov for at han skulle blande seg inn i en sak som var tydelig forklart i Moseloven. Dessuten sa Loven at det var de eldste som skulle hjelpe til med å få avgjort økonomiske konflikter. Jesus var også klar over at han ikke var sendt til jorden for å engasjere seg i verdslige saker, men for å forkynne det gode budskap om Guds rike.

grådighet: Eller: «begjærlighet». Det greske ordet pleoneksịa betyr bokstavelig «det å ville ha mer» og betegner et umettelig begjær. Dette greske ordet er også brukt i Ef 4:19; 5:3, og etter at Paulus har nevnt «grådighet» i Kol 3:5, tilføyer han: «som er avgudsdyrkelse».

en illustrasjon: Se studienote til Mt 13:3.

meg selv: Eller: «min sjel». Det greske ordet psykhẹ, tradisjonelt gjengitt med «sjel», forekommer tre ganger i versene 19 og 20. Betydningen av dette ordet må avgjøres ut fra sammenhengen. (Se Ordforklaringer: «Sjel».) Her sikter det til selve personen – den materielle, synlige personen som man kan ta og føle på – og ikke til noe usynlig og abstrakt inni menneskekroppen. Uttrykkene «min sjel» og «meg selv» betyr derfor i bunn og grunn det samme. – Se studienoten til Du har i dette verset og studienote til Lu 12:20.

Du har: Eller: «Sjel, du har». Den ufornuftige mannen snakker her til seg selv. Som det blir forklart i studienoten til meg selv i dette verset, sikter det greske ordet psykhẹ, tradisjonelt gjengitt med «sjel», her til selve personen. – Se Ordforklaringer: «Sjel».

Du ufornuftige: Eller: «Du tåpelige». Ord som «ufornuftig» og «tåpelig», slik de blir brukt i Bibelen, betegner ikke en person med lav intelligens, men sikter vanligvis til en person som avviser all fornuft, og som lever på en moralsk uforstandig måte og ikke følger Guds rettferdige normer.

i natt kommer du til å dø: Eller: «i natt kreves (krever de) din sjel av deg». Selv om det greske verbet for «å kreve» i denne illustrasjonen står i tredje person flertall («de»), sikter det ikke til noen gruppe av mennesker eller engler, men viser ganske enkelt hva som skulle skje med den rike mannen. Jesus nevnte ikke konkret hvordan mannen skulle dø, eller hvem som skulle ta hans liv. Poenget var at mannen på en eller annen måte kom til å dø den natten.

kommer du til å dø: Eller: «kreves din sjel av deg». Betydningen av det greske ordet psykhẹ, tradisjonelt gjengitt med «sjel», må som nevnt i studienote til Lu 12:19 avgjøres ut fra sammenhengen. Her sikter det til en persons liv. – Se Ordforklaringer: «Sjel».

rik overfor Gud: Eller: «rik i Guds øyne», det vil si rik på det som er viktig fra Guds synsvinkel.

Slutt med å bekymre dere: Bøyningsformen av det greske verbet merimnạo i denne befalingen antyder at man skal slutte å gjøre noe som man allerede er i gang med. Det greske ordet for «bekymre» kan sikte til uro som gjør at man mister fokus og blir delt, og som tar fra en gleden. Lukas bruker det samme greske verbet i Lu 12:11, 25, 26, og Paulus bruker det i 1Kt 7:32–34 («er opptatt av») og Flp 4:6. – Se studienote til Mt 6:25.

livet: Eller: «sjelen». Det greske ordet psykhẹ, tradisjonelt gjengitt med «sjel», sikter her til en persons liv. – Se Ordforklaringer: «Sjel».

livet: Eller: «sjelen». Som i det forrige verset sikter det greske ordet psykhẹ her til en persons liv. I denne sammenhengen står kombinasjonen livet (sjelen) og kroppen for hele personen.

ravnene: Dette er det eneste stedet i De kristne greske skrifter denne fuglen er omtalt. Da Jesus ga lignende veiledning i Bergprekenen, nevnte han ikke noen bestemt fugl. (Mt 6:26) Lukas’ beretning handler om Jesu tjeneste i Judea, cirka 18 måneder etter at Jesus holdt Bergprekenen i Galilea. Her gir Jesus veiledningen større vekt ved å vise til ravnen, en fugl som var uren ifølge Moseloven. (3Mo 11:13, 15) Poenget er tydeligvis at når Gud sørger for urene ravner, kan vi være sikre på at han aldri vil svikte mennesker som setter sin lit til ham.

forlenge livet sitt: Se studienote til Mt 6:27.

en alen: Se studienote til Mt 6:27.

noe så lite: Eller: «noe så bitte lite». Bokstavelig: «den minste ting». Dette sikter tydeligvis til det som står i det forrige verset om å forlenge livet sitt med en alen. Når mennesker ikke kan forlenge livet sitt lite grann, ikke engang med en alen, hvorfor skulle de da være så bekymret og opptatt av å samle seg en stor mengde rikdom, mat og klær og av å ha flere hus og eiendommer?

liljene: Noen mener at det her er snakk om anemoner, men det kan være at det siktes til forskjellige liljelignende blomster, for eksempel tulipaner, hyasinter, iriser og gladioler. Andre mener at Jesus her rett og slett siktet til de mange markblomstene som vokste i området, og oversetter derfor det greske ordet med mer generelle betegnelser, for eksempel «blomstene» eller «markblomstene». Et argument for dette er at uttrykket brukes parallelt med uttrykket «plantene på marken». – Lu 12:28; Mt 6:28–30.

plantene ... ovnen: Se studienote til Mt 6:30.

dere med lite tro: Se studienote til Mt 6:30.

slutt med å være så bekymret: Det greske ordet meteorịzomai forekommer bare her i De kristne greske skrifter. I klassisk gresk hadde det betydningen «å løfte opp». Det ble også brukt i denne betydningen om skip som kastes høyt og lavt av bølgene på havet. Men i denne sammenhengen blir det brukt overført om å være bekymret eller urolig, som om man kastes hit og dit eller vakler på grunn av tvil og bekymring.

deres: Det vil si tilhørernes, disiplenes.

Søk ... alltid: På gresk står verbet her i en form som angir vedvarende handling, og det kan også oversettes med «fortsett å søke». Jesu sanne disipler vil ikke søke Riket bare en stund og så gå over til noe annet. Nei, de vil alltid la det ha førsteprioritet i livet. Jesus ga samme veiledning i Mt 6:33 i Bergprekenen, som han holdt i Galilea. Det Lukas forteller om her, fant sted omkring halvannet år senere, under den siste delen av Jesu tjeneste, sannsynligvis i Judea. Jesus syntes tydeligvis det passet å gjenta den veiledningen han hadde gitt tidligere.

gaver til de fattige: Se studienote til Mt 6:2.

Vær påkledde og klare: Bokstavelig: «La hoftene deres være ombundet». Dette idiomet sikter til det å stikke endene av en lang kledning under beltet for å gjøre det lettere å utføre fysisk arbeid, å løpe og så videre. Det kom til å betegne det å være klar til en hvilken som helst virksomhet. Lignende uttrykk forekommer mange ganger i De hebraiske skrifter. (For eksempel: 2Mo 12:11; 1Kg 18:46; 2Kg 3:21, fotn.; 4:29; Ord 31:17, fotn.; Jer 1:17, fotn.) I denne sammenhengen angir formen av verbet at Guds tjenere hele tiden må være klare til åndelig virksomhet. I Lu 12:37 er det samme greske verbet gjengitt med «gjøre seg klar til å utføre tjeneste». Uttrykket ‘gjør deres sinn klart til virksomhet’ i 1Pe 1:13 betyr bokstavelig «bind opp om deres sinns hofter».

gjøre seg klar til å utføre tjeneste: Bokstavelig: «binde opp om seg». – Se studienoter til Lu 12:35; 17:8.

andre nattevakten: Det vil si fra cirka kl. 21 til midnatt, ifølge det greske og romerske systemet med fire nattevakter. Tidligere delte hebreerne natten inn i tre vakter på omkring fire timer hver (2Mo 14:24; Dom 7:19), men i det første århundre evt. hadde de tatt i bruk det romerske systemet. – Se studienoter til Mt 14:25; Mr 13:35.

den tredje: Det vil si fra midnatt til cirka kl. 3. – Se studienote til Mr 13:35.

kloke: Det greske adjektivet frọnimos som er brukt her, overbringer tanken om forståelse knyttet til innsikt, forutseenhet, vurderingsevne, klokskap og praktisk visdom. Lukas bruker en form av det samme greske ordet i Lu 16:8, der det er gjengitt med «klokere». Det samme greske ordet er brukt i Mt 7:24; 25:2, 4, 8, 9. Septuaginta bruker dette ordet i 1Mo 41:33, 39 om Josef.

forvalter: Eller: «husbestyrer; husholder». Det greske ordet oikonọmos sikter til en som er satt over en tjenerstab, men som også selv er en tjener. I gammel tid var det ofte en trofast slave som hadde denne stillingen, som innebar at han hadde ansvaret for alt det hans herre rådde over. Det var derfor en meget betrodd stilling. Den av Abrahams tjenere som «hadde ansvaret for alt [Abraham] eide», var en slik forvalter. (1Mo 24:2) Josef hadde en lignende stilling, slik det framgår av 1Mo 39:4. ‘Forvalteren’ i Jesu illustrasjon blir omtalt i entall, men det betyr ikke nødvendigvis at forvalteren sto for bare én bestemt person. Bibelen inneholder eksempler på at et substantiv i entall har kollektiv betydning, at det refererer til en gruppe. Jehova sa for eksempel til nasjonen Israel: «Dere er mine vitner [flertall], ... ja min tjener [entall], som jeg har utvalgt.» (Jes 43:10) På lignende måte siktes det til en kollektiv person, en gruppe, i denne illustrasjonen. I den parallelle illustrasjonen i Mt 24:45 blir denne forvalteren kalt «den trofaste og kloke slave».

tjenerstaben: I likhet med ordet «tjenestefolkene» (gresk: oiketeia), som er brukt i Mt 24:45, sikter dette ordet (gresk: therapeia) til alle som arbeider som tjenere i herrens husstand. Lukas bruker et ord som er vanlig i klassisk gresk, og som har den samme generelle betydningen som det ordet Matteus bruker. Lukas’ ordvalg gjenspeiler kanskje hans utdannelse og bakgrunn.

den slaven: Den forvalteren som er omtalt i vers 42, blir her kalt ‘slave’. (Se studienote til Lu 12:42.) Hvis «den slaven» er trofast, vil han bli belønnet. (Lu 12:44) I den parallelle illustrasjonen i Mt 24:45–47 blir denne forvalteren kalt «den trofaste og kloke slave». – Se studienote til Lu 12:45.

den slaven: Den slaven som er omtalt her, er den forvalteren som er nevnt i Lu 12:42. Hvis «den slaven» er trofast, vil han bli belønnet. (Lu 12:43, 44) Men hvis «den slaven» er illojal, vil han bli straffet «meget strengt». (Lu 12:46) Jesu ord her er i virkeligheten en advarsel rettet til den trofaste forvalteren. I den parallelle illustrasjonen i Mt 24:45–51 sier Jesus på lignende måte: «hvis slaven skulle være ond og si i sitt hjerte». Jesus forutsier ikke at det skulle stå fram en ‘ond slave’, og utnevner heller ikke en slik slave, men advarer den trofaste slaven om hva som ville skje hvis han utviklet karaktertrekk som kjennetegner en ond slave.

straffe ham meget strengt: Se studienote til Mt 24:51.

for å tenne en ild: Det at Jesus kom, førte i symbolsk forstand til en tid med ild for jødene. Jesus tente denne ilden ved å reise spørsmål som førte til opphetede diskusjoner, og som resulterte i at falske læresetninger og tradisjoner ble lagt i aske. Dessuten frigjorde han ikke det bokstavelige Israel fra romernes styre da han var på jorden, slik de nasjonalistiske jødene forventet at Messias skulle gjøre, men han led en vanærende død. Ved sin ivrige forkynnelse gjorde Jesus Guds rike til det store stridsspørsmålet for jødene, og det førte til opphetede stridigheter i nasjonen. – 1Kt 1:23.

betalt gjelden til siste mynt: Bokstavelig: «betalt den siste lepton». Det greske ordet leptọn betyr noe lite og tynt. En lepton var en mynt som tilsvarte 1/128 av en denar, og var tydeligvis den minste kobber- eller bronsemynten som ble brukt i Israel. – Se Ordforklaringer: «Lepton» og Tillegg B14.