Lukas 17:1–37
Studienoter
få andre til å snuble: Eller: «bli snublesteiner for andre». Man mener at det greske ordet skạndalon opprinnelig siktet til en felle. Noen mener at det var den delen av fellen som lokkematen var festet til. Etter hvert fikk ordet utvidet betydning og ble brukt om en hvilken som helst hindring som kunne få noen til å snuble eller falle. I overført betydning sikter det til en handling eller til omstendigheter som kan få en person til å følge en urett handlemåte, til å snuble eller falle moralsk sett eller til å begå en synd. I Lu 17:2 er det beslektede verbet skandalịzo oversatt med ‘få til å snuble’, men det kan også oversettes med «bli en felle for» eller «få til å synde».
sju ganger om dagen: Denne uttalelsen kan ha minnet Peter om det svaret Jesus hadde gitt ved en tidligere anledning. Peter hadde spurt Jesus hvor mange ganger man skulle tilgi sin bror. Jesus hadde da svart: «77 ganger». (Se studienote til Mt 18:22.) Ingen av disse svarene skal oppfattes bokstavelig. «Sju ganger» overbringer her tanken om et ubestemt antall ganger. (Se også uttrykket «sju ganger om dagen» i Sl 119:164, som skal oppfattes som gjentatte ganger, hele tiden, alltid.) En kristen kan synde mot sin bror sju ganger i løpet av samme dag og angre sju ganger. Hvis han angrer når han blir irettesatt, skal han tilgis hver gang. Synderen skal da tilgis i det uendelige, uten at det blir satt en grense for hvor mange ganger det kan gjøres. – Lu 17:3.
hadde tro på størrelse med et sennepsfrø: Eller: «hadde en tro som var like liten som et sennepsfrø». – Se studienote til Lu 13:19.
svarte morbærtreet: Dette treet er nevnt bare én gang i Bibelen. Det greske ordet som er brukt, siktet vanligvis til morbærtreet i sin alminnelighet, og det svarte morbærtreet (Morus nigra) dyrkes mye i Israel. Det er et hardført tre som kan bli omkring 6 m høyt. Det har store hjerteformede blader og mørkerøde eller svarte frukter som ligner på bjørnebær. Treet er kjent for å ha et omfattende rotsystem, og det krever derfor hardt arbeid å rykke det opp med roten.
ta på deg et forkle: Det greske ordet perizọnnymai, som er oversatt med ‘ta på seg et forkle’, betyr bokstavelig «å binde (opp) om seg», det vil si å binde et forkle om seg eller å sørge for at klærne holder seg tett inntil kroppen, ofte ved hjelp av et belte, slik at man er klar til å arbeide. I denne sammenhengen kan det greske ordet også gjengis med «kle på deg og gjør deg klar til å tjene». Det greske ordet står i Lu 12:35, 37 og Ef 6:14. – Se studienoter til Lu 12:35, 37.
slaver som ikke fortjener noe: Eller: «udugelige (verdiløse) slaver». Poenget i Jesu illustrasjon er ikke at slavene, disiplene hans, skal se på seg selv som udugelige eller helt ubetydelige. I denne sammenhengen overbringer uttrykket «som ikke fortjener noe» tanken om at slavene ikke skal ha for høye tanker om seg selv eller vente å få spesiell ære eller ros. Ifølge noen bibelkommentatorer er uttrykket her brukt som en hyperbol i betydningen: «Vi er bare slaver og fortjener ingen spesiell oppmerksomhet.»
Mens han var på vei til Jerusalem ... gjennom området mellom Samaria og Galilea: Det endelige bestemmelsesstedet for denne reisen var Jerusalem, men Jesus reiste først nordover fra byen Efraim gjennom Samaria og Galilea (sannsynligvis den sørlige delen) til Perea. På denne reisen ble Jesus møtt av ti spedalske menn da han gikk inn i en landsby enten i Samaria eller i Galilea. (Lu 17:12) Dette var den siste gangen han var i Galilea før han døde. – Joh 11:54; se Tillegg A7.
ti spedalske menn: Det ser ut til at spedalske i bibelsk tid holdt sammen eller bodde sammen i grupper, slik at det var mulig for dem å hjelpe hverandre. (2Kg 7:3–5) Guds lov krevde at spedalske bodde for seg selv. En som var spedalsk, måtte også la andre få vite at han nærmet seg, ved å rope: «Uren, uren!» (3Mo 13:45, 46) I samsvar med instruksene i Loven ble de spedalske mennene stående på avstand fra Jesus. – Se studienote til Mt 8:2 og Ordforklaringer: «Spedalskhet».
vis dere for prestene: Jesus Kristus, som jo var underlagt Loven mens han var på jorden, anerkjente at det aronittiske presteskapet fortsatt sto ved lag, og han sa til dem som han helbredet for spedalskhet, at de skulle gå til presten. (Mt 8:4; Mr 1:44) Ifølge Moseloven måtte en prest bekrefte at den spedalske var blitt frisk. Den som var blitt helbredet, måtte reise til templet og bære fram den offergaven som var påkrevd, nemlig to levende rene fugler, sedertre, skarlagenrødt materiale og isop. – 3Mo 14:2–32.
ble de helbredet: Eller: «ble de renset». Det er bare Lukas som har med denne beretningen om de ti spedalske som ble helbredet.
på en måte som alle vil legge merke til: Eller: «på en iøynefallende måte». Det greske uttrykket som er brukt her, står bare én gang i De kristne greske skrifter og kommer fra et verb som betyr «å se nøye på; å observere». Ifølge noen bibelkommentatorer ble dette uttrykket brukt i medisinsk litteratur om det å observere sykdomssymptomer. Slik uttrykket er brukt her, overbringer det etter alt å dømme tanken om at Guds rike ikke kommer på en måte som er tydelig for alle.
er midt iblant dere: Eller: «er i deres midte». Sammenhengen viser at pronomenet «dere» sikter til fariseerne, som Jesus snakket med. (Lu 17:20; se også Mt 23:13.) Fordi Jesus var Guds kongelige representant, den som Gud hadde salvet til å være konge, kunne det sies at Riket var midt iblant dem. Han var ikke bare til stede som en slik representant, men han hadde også myndighet til å gjøre gjerninger som var et uttrykk for Guds kongelige makt, og til å forberede noen med tanke på at de skulle få stillinger i det kommende riket. – Lu 22:29, 30.
akkurat som lynet glimter: Jesu nærvær skulle minne om lynet i den forstand at hans nærvær som Konge i Guds rike ville være lett å se for alle som var våkne for det.
slik skal Menneskesønnen være på sin dag: Eller muligens: «slik skal Menneskesønnen være». Enkelte gamle håndskrifter har den kortere ordlyden, mens andre gamle håndskrifter har den ordlyden som står i hovedteksten, og som brukes i mange bibeloversettelser.
Noahs dager: I Bibelen blir ordet «dag(er)» noen ganger brukt om levetiden til en bestemt person. (Dom 5:6; 2Kr 14:1; Lu 17:28) Her sammenlignes «Noahs dager» med Menneskesønnens dager. I en lignende uttalelse i Mt 24:37 brukes uttrykket «Menneskesønnens nærvær». Noahs dager kulminerte med at vannflommen kom, og Jesu «dager», eller «nærvær», vil også få en dramatisk ende, men Jesus begrenser ikke sammenligningen til å gjelde bare dette. Ettersom «Noahs dager» strakte seg over flere år, er det grunn til å tro at Menneskesønnens forutsagte «dager», eller «nærvær», også ville strekke seg over flere år og kulminere med at de som ikke gjør noe for å redde livet, blir utslettet. – Se studienote til Mt 24:3.
arken: Se studienote til Mt 24:38.
flommen: Eller: «vannflommen; den store oversvømmelsen». Det greske ordet kataklysmọs betegner en omfattende og ødeleggende oversvømmelse, og Bibelen bruker dette ordet om vannflommen på Noahs tid. – 1Mo 6:17, Septuaginta; Mt 24:38, 39; 2Pe 2:5.
på taket: Hustakene var flate og ble brukt til mye forskjellig, for eksempel til oppbevaring (Jos 2:6), til avslapning (2Sa 11:2), som soveplass (1Sa 9:26) og som oppholdssted under religiøse høytider. (Ne 8:16–18) Det var derfor det var nødvendig med et rekkverk. (5Mo 22:8) Som regel fantes det en utendørs trapp eller stige som gjorde at man kunne forlate taket uten å gå inn i selve huset. Dette hjelper oss til å forstå hvordan en person kunne følge Jesu advarsel, og det viser hvor mye det ville haste med å flykte.
sitt liv: Eller: «sin sjel». – Se Ordforklaringer: «Sjel».
bli tatt med: Det greske ordet som er oversatt med «tatt med», brukes i forskjellige sammenhenger, ofte i positiv forstand. I Mt 1:20 og Joh 14:3 er det for eksempel oversatt med «ta ... hjem» og i Mt 17:1 med «tok ... med seg». I sammenhengen her sikter det tydeligvis til det å stå i et godt forhold til ‘Herren’ og bli reddet. (Lu 17:37) Det kan også være at det svarer til det at Noah ble tatt inn i arken rett før vannflommen kom, og til det at Lot ble tatt i hånden og ført ut av Sodoma. (Lu 17:26–29) Å bli etterlatt vil da bety å bli dømt til å miste livet.
I enkelte gamle håndskrifter står det her: «To menn skal være ute på åkeren – den ene skal bli tatt med, og den andre skal bli etterlatt.» Men disse ordene forekommer ikke i de tidligste og mest pålitelige håndskriftene og hører tydeligvis ikke med til Lukas’ opprinnelige tekst. Men man finner en lignende uttalelse i Mt 24:40 som en del av den inspirerte teksten. Noen bibelkommentatorer mener at en avskriver føyde til ordene fra Matteus’ beretning i Lukas’ beretning. – Se Tillegg A3.
Multimedia
En stor kvernstein som den det er bilde av her, ble vanligvis dreid av et husdyr, for eksempel et esel, og ble brukt til å male korn eller knuse olivener. En øvre kvernstein kunne være så mye som 1,5 m i diameter og ble dreid rundt på en enda større nedre stein.
Det svarte morbærtreet (Morus nigra) er nevnt bare én gang i Bibelen, nemlig av Jesus i en uttalelse til apostlene om deres tro. (Lu 17:5, 6) Det greske ordet som er brukt, siktet vanligvis til morbærtreet i sin alminnelighet, og det svarte morbærtreet dyrkes mye i Israel. Det er et hardført tre som kan bli omkring 6 m høyt. Det har store hjerteformede blader og mørkerøde eller svarte frukter som ligner på bjørnebær.