Ånden førte ham omkring: Det greske ordet pneuma sikter her til Guds ånd, som kan virke som en drivkraft og få en person til å gjøre det som er i harmoni med Guds vilje. – Mr 1:12; se Ordforklaringer: «Ånd».

Djevelen: Se studienote til Mt 4:1.

Mennesket skal ikke bare leve av brød: Da Lukas skrev ned Jesu sitat fra De hebraiske skrifter, tok han med mindre fra 5Mo 8:3 enn Matteus gjorde. Enkelte gamle greske håndskrifter og oversettelser fullfører imidlertid sitatet ved å tilføye: «men av hvert ord fra Gud», slik at Lukas’ beretning blir mer lik parallellberetningen i Mt 4:4. Men den kortere ordlyden i Lukas’ beretning har støtte i enda eldre håndskrifter. Det er likevel verdt å merke seg at en rekke oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk (omtalt som J^{7, 8, 10, 14, 15, 17} i Tillegg C) som har den lange ordlyden, bruker tetragrammet. Ordlyden der kan gjengis slik: «men av alt som utgår fra Jehovas munn».

Så førte Djevelen ham opp på et fjell: Parallellberetningen i Mt 4:8 sier at Djevelen tok med seg Jesus til «et veldig høyt fjell». Lukas forteller her om fristelsene i en annen rekkefølge enn Matteus, men i dette tilfellet ser det ut til at rekkefølgen i Matteus er den riktige. (Mt 4:1–11) Det virker logisk at Satan introduserte de to første fristelsene med den utspekulerte uttalelsen «hvis du er en Guds sønn», og at han deretter avsluttet med en direkte oppfordring til å bryte det første av De ti bud. (2Mo 20:2, 3) Det virker også sannsynlig at Jesus sa: «Gå bort, Satan!» som svar på den siste av de tre fristelsene. (Mt 4:10) Og selv om det ikke er et avgjørende bevis, har bibelkommentatorer pekt på at den andre fristelsen i Mt 4:5 blir introdusert med det greske ordet tote, som kan oversettes med «da, så, deretter». Det kan derfor være at det ordet som er brukt i Matteus’ evangelium, er litt mer presist når det gjelder rekkefølge, enn det greske ordet som er gjengitt med «så» her i Lu 4:5. Selv om Lukas skrev ned sin beretning «i logisk rekkefølge», er rekkefølgen ikke alltid strengt kronologisk. – Se studienote til Lu 1:3.

viste ham: Se studienote til Mt 4:8.

riker: Se studienote til Mt 4:8.

tilber meg én gang: Se studienote til Mt 4:9.

Jehova: I dette sitatet fra 5Mo 6:13 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. – Se Tillegg C.

tempelmuren: Se studienote til Mt 4:5.

Jehova: I dette sitatet fra 5Mo 6:16 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. – Se Tillegg C.

synagogene: Se Ordforklaringer: «Synagoge».

på sabbatsdagen gikk han inn i synagogen, slik han pleide: Det er ikke noe som tyder på at jødene kom sammen i synagoger på sabbaten før eksilet i Babylon. Sannsynligvis begynte de å gjøre det på Esras og Nehemjas tid. Jesus pleide også passende nok å gå i synagogen, der man ble åndelig oppbygd. I hele Jesu oppvekst gikk han og familien hans regelmessig i synagogen i Nasaret. Med tiden ble mønsteret med å komme sammen for å tilbe overført til den kristne menighet.

reiste seg for å lese: Historikere har kommentert at dette er den tidligste kjente beskrivelsen av et møte i en synagoge. Ifølge jødisk tradisjon begynte gudstjenesten vanligvis med private bønner i forbindelse med at menighetsmedlemmene kom inn i bygningen, og så ble ordene i 5Mo 6:4–9 og 11:13–21 resitert. Deretter fulgte offentlige bønner, og så ble det lest høyt fra Mosebøkene etter en oppsatt plan. Ifølge Apg 15:21 var det slik opplesning «hver sabbat» i det første århundre evt. Verset her ser ut til å omtale den neste delen av programmet, som besto av opplesning fra profetene og undervisning basert på det som var blitt lest. Det var vanlig at oppleseren sto, og han kan ha hatt en viss frihet til å velge hvilken passasje fra profetene han skulle lese. – Se studienote til Apg 13:15.

profeten Jesajas bokrull: Dødehavsrullen med Jesajas bok består av 17 pergamentstykker som er satt sammen. Rullen har en samlet lengde på 7,3 m og inneholder 54 spalter. Det er mulig at den bokrullen som ble brukt i synagogen i Nasaret, var omtrent like lang. Uten hjelp av kapittel- og versnumre, som ikke fantes i det første århundre, måtte Jesus finne fram til den passasjen han ville lese opp. Det at han fant det stedet der de profetiske ordene sto skrevet, viser at han var godt kjent i Guds Ord.

Jehovas: I dette sitatet fra Jes 61:1 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. – Se Tillegg C.

han har salvet: Lukas siterer her ordene i Jesajas profeti fra Septuaginta, der det står: «han har salvet». Men Jesus må ha lest opp fra den hebraiske teksten til Jesajas profeti (61:1, 2), der verbet for «salvet» er brukt sammen med Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH). En rekke oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk (omtalt som J^{7, 8, 10, 14, 15} i Tillegg C) bruker Guds navn her og har ordlyden: «Jehova har salvet».

for å forkynne at fangene skal få frihet: Jesus siterer her Jesajas profeti, som noen jøder kan ha oppfattet bokstavelig. (Jes 61:1) Men Jesu tjeneste gikk ut på å utfri mennesker av åndelig slaveri. Den friheten Jesus forkynte, var derfor åndelig. Denne profetien og Jesu anvendelse av den på sin tjeneste hentyder tydeligvis til jubelåret, som skulle feires hvert 50. år. Under jubelåret skulle det utropes frihet i hele landet. – 3Mo 25:8–12.

en tid da man kan bli godkjent av Jehova: Eller: «Jehovas tid [bokst.: «år»] for velvilje (godkjennelse)». Jesus siterer her fra Jes 61:1, 2. Lukas’ greske tekst sier her «år for godkjennelse», som er i tråd med Septuagintas gjengivelse av det hebraiske uttrykket «et år med velvilje fra». Jesus anvendte dette verset på seg selv og viste dermed at hans tjeneste markerte begynnelsen på denne ‘tiden’ (eller: dette ‘året’) da Jehova ønsket å vise velvilje mot mennesker og godkjenne dem. Jesus stoppet opplesningen før han kom til de neste ordene i Jesaja om Guds forholdsvis korte «dag med hevn», tydeligvis for å fokusere på den lengre ‘tiden da man kan bli godkjent’ av Gud hvis man vender seg til ham for å bli frelst. – Lu 19:9, 10; Joh 12:47.

Jehova: I dette sitatet fra Jes 61:2 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. – Se Tillegg C.

og satte seg: Jesus signaliserte på denne måten at han skulle begynne å tale. I synagogen var det vanlig at den som leste høyt for menigheten, ikke gikk tilbake til plassen der han hadde sittet, men satte seg ned for å undervise et sted der «alle i synagogen» kunne se ham. – Se også studienote til Mt 5:1.

dette ordtaket: Eller: «denne lignelsen; denne illustrasjonen». Det greske ordet parabolẹ, som bokstavelig betyr «det å stille ved siden av (sammen med)», kan sikte til en lignelse, et ordtak eller en illustrasjon. – Se studienote til Mt 13:3.

hjemstedet ditt: Bokstavelig: «din fars sted». Det vil si Nasaret, Jesu hjemby. I denne sammenhengen sikter det greske ordet som er oversatt med «hjemstedet» (patrịs), tydeligvis til et forholdsvis begrenset område – hjembyen til Jesus og hans nærmeste familie. Men ordet kan også brukes om et større geografisk område, for eksempel om noens hjemland. Sammenhengen viser at det samme greske ordet i Joh 4:43, 44 må sikte til hele Galilea, og der er det gjengitt med «det området han kommer fra».

i sannhet: Se studienote til Mt 5:18.

i tre år og seks måneder: Ifølge 1Kg 18:1 var det «i det tredje året» Elia opplyste at tørken skulle ta slutt. Noen har derfor påstått at det Jesus sier, ikke stemmer med beretningen i 1. Kongebok. Men beretningen i De hebraiske skrifter sier ikke at tørken varte i mindre enn tre år. Uttrykket «i det tredje året» gjelder tydeligvis den perioden som begynte da Elia første gang fortalte Akab om tørken. (1Kg 17:1) Elia opplyste sannsynligvis om tørken da man allerede befant seg i den tørre årstiden – som vanligvis varte i opptil seks måneder, men som denne gangen kan ha vart lenger enn normalt. Dessuten tok ikke tørken slutt med det samme Elia igjen trådte fram for Akab «i det tredje året», men først etter ildprøven på Karmel-fjellet. (1Kg 18:18–45) Jesu uttalelse her og også den lignende uttalelsen hans halvbror kommer med i Jak 5:17, stemmer derfor godt med den kronologien som antydes i 1Kg 18:1.

Sarefat: Denne fønikiske byen lå ved middelhavskysten mellom byene Sidon og Tyrus, det vil si i ikke-israelittisk område. Det greske navnet på byen var Sarepta. Det hebraiske navnet er nevnt i 1Kg 17:9, 10 og Ob 20. Navnet er bevart i stedsnavnet Sarafand i vår tids Libanon. Sarafand ligger 13 km sørsørvest for Sidon, men oldtidsbyen lå muligens et lite stykke unna, ved selve middelhavskysten. – Se Tillegg B10.

helbredet: Bokstavelig: «renset», sikter her til at Naaman ble frisk fra spedalskhet. (2Kg 5:3–10, 14) Denne sykdommen gjorde en person seremonielt uren ifølge Moseloven. (3Mo 13:1–59) Det greske ordet blir derfor ofte brukt i forbindelse med at spedalske blir gjort friske. – Mt 8:3; 10:8; Mr 1:40, 41.

for å kaste ham utfor: Ifølge en jødisk tradisjon som senere ble nedskrevet i Talmud, ble en dødsdømt mann noen ganger kastet utfor et stup, og etterpå steinet man ham for å være sikker på at han døde. Enten det var en slik plan denne flokken her i Nasaret hadde i tankene eller ikke, hadde de til hensikt å drepe Jesus.

Kapernaum: Fra et hebraisk navn som betyr «Nahums landsby» eller «trøstens landsby». (Na 1:1, fotn.) En by som hadde stor betydning i forbindelse med Jesu tjeneste på jorden. Den lå ved den nordvestlige bredden av Galilea-sjøen og blir kalt Jesu «egen by» i Mt 9:1. Siden Kapernaum lå mer enn 200 m under havet og Nasaret lå cirka 360 m over havet, er beretningen nøyaktig når den sier at Jesus kom ned til Kapernaum.

en demon, en uren ånd: Eller: «en uren demonånd». – Se Ordforklaringer: «Ånd».

Hva har vi med deg å gjøre ...?: Se studienote til Mt 8:29.

Simons svigermor: Det vil si svigermoren til Peter, også kalt Kefas. (Joh 1:42) Denne bemerkningen stemmer med Paulus’ ord i 1Kt 9:5, som viser at Kefas var gift. Svigermoren til Peter bodde tydeligvis i Peters hjem, et hjem som han delte med sin bror Andreas. – Mr 1:29–31; se studienote til Mt 10:2, som forklarer de forskjellige måtene denne apostelen blir nevnt ved navn på.

lå syk med høy feber: Matteus og Markus skriver om Peters svigermor at hun «lå til sengs og hadde feber». (Mt 8:14; Mr 1:30) Det er bare Lukas – tydeligvis fordi han var lege – som forteller noe om hvor syk hun var, ved å si at hun hadde «høy feber». – Se «Introduksjon til Lukas».

forkynne det gode budskap: Det greske verbet som er brukt her, euaggelịzomai («å forkynne et godt budskap»), står 54 ganger i De kristne greske skrifter. Det forekommer ofte i Lukas’ skrifter. (Lu 1:19; 2:10; 3:18; 4:18; 8:1; 9:6; 20:1; Apg 5:42; 8:4; 10:36; 11:20; 13:32; 14:15, 21; 15:35; 16:10; 17:18) Det er forskjell på ordet kerỵsso, «å forkynne; å kunngjøre» (Mt 3:1; 4:17; 24:14; Lu 4:18, 19; 8:1, 39; 9:2; 24:47; Apg 8:5; 28:31; Åp 5:2), og euaggelịzomai, «å forkynne et godt budskap». Ordet kerỵsso framhever måten noe blir gjort kjent på – det dreier seg om en offentlig og autorisert uttalelse. Euaggelịzomai framhever innholdet – det at man forkynner, eller formidler, «det gode budskap». Det beslektede substantivet euaggẹlion («godt budskap») forekommer 76 ganger i De kristne greske skrifter. – Se studienoter til Mt 4:23; 24:14 og Ordforklaringer: «gode budskap, Det».

Guds rike: Gjennom hele De kristne greske skrifter er det gode budskap nøye knyttet til Guds rike, som var temaet for Jesu forkynnelses- og undervisningsarbeid. På gresk forekommer uttrykket «Guds rike» 32 ganger i Lukas’ evangelium, 14 ganger i Markus’ evangelium og 4 ganger i Matteus’ evangelium. Men Matteus brukte det synonyme uttrykket «himmelens rike» rundt 30 ganger. – Se studienoter til Mt 3:2; 24:14; Mr 1:15.