Lukas 6:1–49

6  En sabbat gikk han gjennom noen kornåkre, og disiplene hans plukket aks,+ gned dem mellom hendene og spiste.+ 2  Da sa noen av fariseerne: «Hvorfor gjør dere noe som ikke er tillatt på sabbaten?»+ 3  Men Jesus svarte: «Har dere aldri lest hva David gjorde da han og de mennene som var med ham, ble sultne?+ 4  Han gikk inn i Guds hus, fikk de framlagte brødene, spiste og ga noe til mennene sine, brød som ingen andre enn prestene har lov til å spise.»+ 5  Så sa han til dem: «Menneskesønnen er Herre over sabbaten.»+ 6  En annen sabbat+ gikk han inn i synagogen og begynte å undervise. Der var det en mann med en lam høyrehånd.+ 7  De skriftlærde og fariseerne holdt øye med Jesus for å se om han ville helbrede på sabbaten, slik at de kunne finne noe å anklage ham for.+ 8  Men han visste hva de tenkte,+ så han sa til mannen med den lamme hånden: «Reis deg og still deg her i midten.» Da reiste han seg og stilte seg der. 9  Så sa Jesus til dem: «Jeg spør dere: Er det tillatt å gjøre noe godt eller å gjøre noe ondt på sabbaten, å redde et liv eller å ta et liv?»+ 10  Etter å ha sett på alle som var rundt ham, sa han til mannen: «Rekk ut hånden.» Han gjorde det, og hånden ble frisk igjen. 11  Da ble de helt fra seg av raseri og begynte å diskutere hva de skulle gjøre med Jesus. 12  På denne tiden gikk han en gang opp i fjellet for å be,+ og han ba til Gud hele natten.+ 13  Da det ble dag, kalte han disiplene sine til seg, og blant dem valgte han ut tolv, som han også kalte apostler:+ 14  Simon, som han også ga navnet Peter, hans bror Andreas, Jakob, Johannes, Filip,+ Bartolomẹus, 15  Matteus, Tomas,+ Jakob, som var sønn av Alfẹus, Simon, som kalles «den ivrige», 16  Judas, som var sønn av Jakob, og Judas Iskạriot, som ble forræder. 17  Så gikk han ned sammen med dem og stilte seg på en slette. Mange av disiplene hans var der og dessuten en stor mengde mennesker fra hele Judẹa og Jerusalem og kystområdet ved Tyrus og Sidon. De hadde kommet for å høre på ham og bli helbredet for sykdommene sine.+ 18  Også de som var plaget av urene ånder, ble helbredet. 19  Og hele folkemengden prøvde å få røre ved ham,+ for en kraft gikk ut fra ham+ og helbredet alle. 20  Da løftet han blikket, så på disiplene sine og sa: «Lykkelige er dere som er fattige,+ for Guds rike er deres.+ 21  Lykkelige er dere som nå sulter,* for dere skal bli mettet.+ Lykkelige er dere som nå gråter, for dere skal le.+ 22  Lykkelige er dere når folk hater dere,+ og når de utelukker dere+ og håner* dere og sverter navnet deres* for Menneskesønnens skyld.+ 23  Fryd dere på den dagen og hopp av glede, for dere har en stor lønn i himmelen. Disse menneskenes forfedre behandlet jo profetene på samme måte.+ 24  Men ve dere som er rike,+ for dere får deres trøst fullt ut nå.+ 25  Ve dere som nå er mette, for dere skal sulte. Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte.+ 26  Ve dere når alle snakker positivt om dere,+ for slik snakket disse menneskenes forfedre om de falske profetene. 27  Men jeg sier til dere som hører: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere,+ 28  velsign dem som forbanner dere, og be for dem som fornærmer dere.+ 29  Hvis noen slår deg på det ene kinnet, skal du også vende det andre til. Og hvis noen tar fra deg kappen din, skal du heller ikke nekte ham kjortelen.+ 30  Gi til alle som ber deg om noe,+ og hvis noen tar det som er ditt, skal du ikke kreve det tilbake. 31  Og slik som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre* mot dem.+ 32  Hvis dere elsker dem som elsker dere – er det noe å rose dere for? Selv synderne elsker jo alle som elsker dem.+ 33  Og hvis dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere – er det noe å rose dere for? Selv synderne gjør det samme. 34  Og hvis dere låner ut til dem som dere regner med vil betale tilbake – er det noe å rose dere for?+ Selv syndere låner ut til syndere for å få like mye igjen. 35  Nei, elsk deres fiender, gjør godt og lån ut uten å håpe å få noe igjen. Da skal dere få en stor lønn,+ og dere skal bli sønner av Den Høyeste, for han er god mot de utakknemlige og onde.+ 36  Vær barmhjertige, slik som deres Far er barmhjertig.+ 37  Slutt med å dømme, så skal dere ikke bli dømt.+ Og slutt med å fordømme, så skal dere ikke bli fordømt. Fortsett å tilgi, så skal dere bli tilgitt.+ 38  Gjør det til en vane å gi,+ så skal folk gi til dere.+ Et godt mål – presset, ristet og overfylt – skal de tømme i fanget deres. For med det samme målet som dere bruker, skal det bli målt opp til dere.»* 39  Så fortalte han dem noen illustrasjoner: «Kan vel en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i en grøft?*+ 40  En elev* står ikke over sin lærer, men den som er fullstendig opplært, blir som sin lærer. 41  Hvorfor ser du da på flisen i din brors øye, men legger ikke merke til bjelken i ditt eget?+ 42  Hvordan kan du si til din bror: ‘Min bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt’, når du selv ikke ser bjelken i ditt eget øye? Hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye, så vil du se tydelig hvordan du kan ta flisen ut av din brors øye.+ 43  Et godt tre bærer ikke råtten frukt, og et råttent tre bærer ikke god frukt.+ 44  For hvert tre kjennes på sin egen frukt.+ Man plukker for eksempel ikke fikener av tornekratt, og man høster heller ikke druer av en tornebusk. 45  Et godt menneske snakker om gode ting fordi hjertet er fylt av det som er godt, men et ondt menneske snakker om onde ting fordi hjertet er fylt av det som er ondt. For det hjertet er fylt av, taler munnen.+ 46  Hvorfor kaller dere meg ‘Herre! Herre!’, når dere ikke gjør som jeg sier?+ 47  Den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem, ligner ham jeg nå vil fortelle dere om:+ 48  Han er lik en mann som bygde et hus. Han gravde dypt og la grunnvollen på fjell. Så kom det en flom, og vannmassene veltet mot huset, men de kunne ikke rokke det, for det var godt bygd.+ 49  Men den som hører og ikke gjør noe,+ er lik en mann som bygde et hus rett på bakken, uten grunnvoll. Vannmassene veltet mot det, og straks styrtet det sammen og ble fullstendig ødelagt.»

Fotnoter

^ El.: «hungrer».
^ El.: «fornærmer».
^ El.: «forkaster navnet deres som noe ondt».
^ El.: «fortsette å gjøre».
^ El.: «slik dere behandler andre, vil dere selv bli behandlet».
^ El.: «grop».
^ El.: «disippel».

Studienoter

sabbat: Se Ordforklaringer.

gjennom noen kornåkre: Se studienote til Mt 12:1.

noe som ikke er tillatt: Se studienote til Mt 12:2.

Guds hus: Se studienote til Mr 2:26.

de framlagte brødene: Se studienote til Mt 12:4.

Herre over sabbaten: Se studienote til Mt 12:8.

med en lam høyrehånd: Tre evangelieskribenter forteller at Jesus helbredet denne mannen på en sabbat, men det er bare Lukas som nevner den detaljen at det var mannens høyrehånd som var lam, eller vissen. (Mt 12:10; Mr 3:1) Lukas beskriver ofte medisinske detaljer som Matteus og Markus ikke har med. Et lignende eksempel finner man ved å sammenligne Mt 26:51 og Mr 14:47 med Lu 22:50, 51. – Se «Introduksjon til Lukas».

visste hva de tenkte: Lukas skriver at Jesus visste hva de skriftlærde og fariseerne tenkte, mens Matteus og Markus utelater denne detaljen. – Se også parallellberetningene i Mt 12:10–13; Mr 3:1–3.

et liv: Eller: «en sjel». – Se Ordforklaringer: «Sjel».

apostler: Eller: «utsendinger». – Se studienote til Mt 10:2.

den ivrige: Eller: «den nidkjære». En betegnelse som brukes for å skille denne apostelen fra apostelen Simon Peter. (Lu 6:14) Det greske ordet som er brukt her og i Apg 1:13, zelotẹs, betyr «selot; entusiast». Parallellberetningene i Mt 10:4 og Mr 3:18 bruker tilnavnet «Kananaios», et uttrykk som man mener har hebraisk eller arameisk opprinnelse, og som også betyr «selot; entusiast». Det er mulig at Simon tidligere hadde tilhørt selotene, et jødisk parti som var imot romernes styre, men det er også mulig at han fikk dette tilnavnet fordi han var veldig ivrig og entusiastisk.

som ble forræder: Denne beskrivelsen er interessant, for den antyder at Judas gjennomgikk en forandring. Han var ikke en forræder da han ble en disippel, og han var heller ikke en forræder da Jesus utnevnte ham til apostel. Det var ikke forutbestemt at han skulle bli forræder. Men ved at han misbrukte sin frie vilje, ble han forræder på et tidspunkt etter at han var blitt utnevnt. Fra det øyeblikket denne forandringen begynte å finne sted, visste Jesus om det, som det framgår av Joh 6:64.

og stilte seg på en slette: Som sammenhengen viser, kom Jesus ned fra et fjell der han hadde bedt hele natten før han valgte ut de tolv apostlene. (Lu 6:12, 13) Han finner en slette i fjellskråningen, kanskje ikke så langt fra Kapernaum, som er utgangspunktet for virksomheten hans. Det samler seg en stor mengde mennesker, og Jesus helbreder alle sammen. Ifølge parallellberetningen i Mt 5:1, 2 «gikk han et stykke opp i fjellet», og «så begynte han å undervise dem». Det uttrykket som er brukt der, kan antyde at han gikk opp på en forhøyning over sletten i fjellskråningen. Når man sammenligner beretningene i Matteus og Lukas, ser det ut til at Jesus stanset på en slette mens han var på vei ned fra fjellet, fant en liten forhøyning i fjellskråningen og begynte å tale. En annen mulighet er at Mt 5:1 er et sammendrag som ikke nevner det som Lukas gir en mer detaljert beskrivelse av.

disiplene: Det greske ordet for «disippel», mathetẹs, sikter til en elev, eller en som blir undervist, og rommer også tanken om et personlig forhold til læreren, en tilknytning som former hele livet til disippelen. Det var riktignok en stor folkemengde som var samlet for å høre på Jesus, men det ser ut til at han først og fremst talte til nytte for disiplene sine, som satt nærmest ham. – Mt 5:1, 2; 7:28, 29.

og sa: Bergprekenen er nedskrevet både av Matteus (kapitlene 5–7) og av Lukas (6:20–49). Lukas skrev ned en forkortet gjengivelse av denne prekenen, mens Matteus’ beretning er omkring fire ganger så lang og har med så godt som alle de versene som forekommer i Lukas’ gjengivelse. De to beretningene begynner og slutter på samme måte, bruker ofte de samme uttrykkene og er i det store og hele like når det gjelder innholdet og den rekkefølgen emnene blir presentert i. Der de to beretningene går parallelt, har de noen ganger svært forskjellig ordlyd. Likevel stemmer beretningene overens. Det er verdt å merke seg at flere store deler av prekenen som ikke er med i Lukas’ beretning, gjentas av Jesus ved andre anledninger. Da Jesus holdt Bergprekenen, snakket han for eksempel om bønn (Mt 6:9–13) og om det å ha et rett syn på materielle ting. (Mt 6:25–34) Omkring et og et halvt år senere ser det ut til at han gjentok disse uttalelsene, som ble nedskrevet av Lukas. (Lu 11:2–4; 12:22–31) Siden Lukas skrev for de kristne generelt, uansett bakgrunn, kan det dessuten være at han utelot deler av prekenen som kan ha vært av spesiell interesse for jøder. – Mt 5:17–27; 6:1–18.

Lykkelige: Se studienoter til Mt 5:3; Ro 4:7

dere som er fattige: Det greske ordet som er oversatt med «fattige», sikter til det å være «nødstilt; uten eksistensmidler; en tigger». Dette er den første grunnen til lykke som Jesus nevner i Bergprekenen. I Lukas er det formulert på en litt annen måte enn i Mt 5:3. Matteus bruker også det greske ordet for «fattig», men legger til ordet for «ånd». Bokstavelig oversatt lyder uttrykket «fattige (tiggere) med hensyn til ånden». (Se studienoter til Mt 5:3; Lu 16:20.) Uttrykket overbringer tanken om at man er smertelig klar over sin åndelige fattigdom og sitt behov for Gud. Lukas’ beretning sikter rett og slett til fattige mennesker, noe som stemmer med Matteus’ beretning i den forstand at de som er fattige og undertrykte, ofte er mer bevisste på sitt åndelige behov og på at de trenger Gud. Jesus sa at en viktig grunn til at han kom som Messias, var «å forkynne et godt budskap for de fattige». (Lu 4:18) De fleste av dem som ble disipler av Jesus og fikk håp om å oppleve de velsignelsene som Guds rike skal bringe, var fattige eller helt vanlige mennesker. (1Kt 1:26–29; Jak 2:5) Men Matteus’ beretning gjør det tydelig at fattigdom ikke automatisk fører til at man får Guds godkjennelse. De innledende uttalelsene i de to beretningene som gjengir Bergprekenen, utfyller altså hverandre.

får deres trøst fullt ut nå: Det greske ordet apẹkho, som betyr «å få fullt ut», ble ofte brukt på kvitteringer i forretningslivet i betydningen «hele beløpet er betalt». Da Jesus uttalte et ve over de rike, siktet han til den smerten og sorgen og de negative konsekvensene de rike kan erfare. Han mente ikke at de erfarer dette rett og slett fordi de lever et behagelig, eller godt, liv, men påpekte at personer som er svært opptatt av materiell rikdom, kanskje ikke bryr seg om å tjene Gud. Dermed går de glipp av det som gir sann lykke. For slike personer vil ‘hele beløpet være betalt’. Den trøst de får, er all den trøst de noen gang vil få. Gud vil ikke gi dem noe mer. – Se studienote til Mt 6:2.

Elsk deres fiender: Se studienote til Mt 5:44.

Elsk ... gjør godt: På gresk står verbene i en form som angir vedvarende handling.

låner ut: Det vil si låner ut rentefritt. Loven forbød israelittene å kreve rente av lån til nødstilte jødiske landsmenn (2Mo 22:25), og den oppmuntret dem til å låne ut gavmildt til de fattige. – 5Mo 15:7, 8; Mt 25:27.

elsk ... gjør godt ... lån ut: På gresk står verbene i en form som angir vedvarende handling.

Fortsett å tilgi, så skal dere bli tilgitt: Eller: «Fortsett å frikjenne, så skal dere bli frikjent.» Det greske ordet som er gjengitt med «å tilgi», betyr bokstavelig «å slippe fri; å sende av sted; å løslate (for eksempel en fange)». Når det her blir stilt opp som kontrast til det å dømme og fordømme, overbringer det tanken om å frikjenne og tilgi, selv når det kan se ut til å være på sin plass å straffe eller gjengjelde.

Gjør det til en vane å gi: Eller: «Fortsett å gi». Den formen av det greske verbet som er brukt her for «å gi», angir vedvarende handling.

fanget deres: Det greske ordet betyr bokstavelig «favnen (brystet) deres», men i denne sammenhengen sikter det sannsynligvis til den folden som hang over beltet på et løstsittende ytterplagg. Å «tømme i fanget» kan sikte til noe enkelte selgere pleide å gjøre, nemlig å fylle denne folden med de varene som var blitt kjøpt.

illustrasjoner: Eller: «lignelser». – Se studienote til Mt 13:3.

flisen ... bjelken: Se studienote til Mt 7:3.

Hykler!: Det greske ordet hypokritẹs ble opprinnelig brukt om greske (og senere romerske) skuespillere som brukte store masker som var laget for å skjule hvem de var, og for å forsterke stemmen. Ordet ble etter hvert brukt i overført betydning om en som skjulte sine egentlige hensikter eller sin personlighet ved å gjøre seg annerledes enn det han virkelig var. I Mt 6:5, 16 omtaler Jesus de jødiske religiøse lederne som hyklere. Her (Lu 6:42) bruker han ordet om en hvilken som helst disippel som fokuserer på en annens feil og samtidig ignorerer sine egne.

en flom: Plutselige vinterstormer med kraftig vind, styrtregn og ødeleggende flom er ikke uvanlige i Israel, særlig i måneden tebet, det vil si desember/januar. – Se Tillegg B15.

Multimedia

Den nordlige bredden av Galilea-sjøen, mot nordvest
Den nordlige bredden av Galilea-sjøen, mot nordvest

1. Gennesaret-sletten. Dette var en fruktbar, trekantet slette som var cirka 5 km lang og 2,5 km bred. Det var langs bredden i dette området Jesus oppfordret fiskerne Peter, Andreas, Jakob og Johannes til å følge ham i tjenesten. – Mt 4:18–22.

2. Ifølge tradisjonen var det her Jesus holdt Bergprekenen. – Mt 5:1; Lu 6:17, 20.

3. Kapernaum. Jesus bosatte seg i denne byen, og det var i eller i nærheten av Kapernaum han møtte Matteus. – Mt 4:13; 9:1, 9.

Brystfolden på et klesplagg
Brystfolden på et klesplagg

I bibelsk tid hadde det klesplagget israelittene gikk med ytterst, stor vidde rundt brystet. Plagget ble kanskje båret slik at det hang en fold av stoff over beltet. Denne folden kunne brukes som en stor lomme, og man kunne legge korn, penger eller andre ting i den eller til og med bære et spedbarn eller et lite lam i den. (2Mo 4:6, 7; 4Mo 11:12; 2Kg 4:39; Job 31:33; Jes 40:11) Det greske ordet som er oversatt med «fanget deres» i Lu 6:38, betyr bokstavelig «favnen (brystet) deres», men i denne sammenhengen sikter det til foldene i klesplagget. Å «tømme i fanget» kan sikte til noe enkelte selgere pleide å gjøre. De fylte folden på kjøperens vide ytterkledning med de varene vedkommende hadde kjøpt.

Fikentre, vinranke og tornebusk
Fikentre, vinranke og tornebusk

Jesus var utvilsomt nøye med hvilke planter han valgte å bruke i illustrasjoner. For eksempel blir fikentreet (1) og vinranken (2) nevnt sammen mange steder, og Jesu ord i Lu 13:6 viser at det ofte ble plantet fikentrær i vingårder. (2Kg 18:31; Joe 2:22) Uttrykket å «sitte under sin vinranke og under sitt fikentre» sto for velstand og fredfylte, trygge forhold. (1Kg 4:25; Mi 4:4; Sak 3:10) Tornebusker og tistler, derimot, blir nevnt i forbindelse med at Jehova forbannet jorden etter at Adam hadde syndet. (1Mo 3:17, 18) Man kan ikke slå fast med sikkerhet hvilken type tornebusk Jesus siktet til i Mt 7:16, men den som er vist her (Centaurea iberica) (3), en type tistel, vokser vilt i Israel.

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV BIBELEN (STUDIEUTGAVE)
Lukas 6
Norsk
Les Bibelen her
https://cms-imgp.jw-cdn.org/img/p/1001070103/univ/art/1001070103_univ_sqr_xl.jpg
nwtsty