Lukas 7:1–50

7  Da han hadde sagt det han ville si til folket, gikk han inn i Kapẹrnaum. 2  Der var det en offiser som hadde en slave som han satte stor pris på, og nå var slaven alvorlig syk og lå for døden.+ 3  Da offiseren hørte om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til ham for å be ham komme og gjøre slaven frisk. 4  De kom til Jesus og ba ham inntrengende og sa: «Han fortjener at du gjør dette for ham, 5  for han elsker vår nasjon, og det er han som har bygd synagogen vår.» 6  Da ble Jesus med dem. Men da de nærmet seg huset, møtte de noen venner av offiseren som han hadde sendt for å si: «Herre, du behøver ikke å komme hit, for jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak.+ 7  Jeg så heller ikke på meg selv som verdig til å komme til deg. Men bare si et ord, så blir tjeneren min helbredet. 8  Jeg er jo selv underlagt andres myndighet, men jeg har også soldater under meg. Hvis jeg sier til en av dem: ‘Gå!’, så går han, og til en annen: ‘Kom!’, så kommer han, og til slaven min: ‘Gjør dette!’, så gjør han det.» 9  Da Jesus hørte dette, ble han forundret og snudde seg mot folkemengden som fulgte ham, og sa: «Jeg sier dere: Ikke engang blant israelittene har jeg funnet så stor tro.»+ 10  Og da de som var utsendt, kom tilbake til huset, så de at slaven var blitt frisk.+ 11  Kort tid etter dette dro Jesus til en by som heter Nain, og disiplene hans og en stor folkemengde var med ham. 12  Da han nærmet seg byporten, ble det båret ut en død mann. Moren hans var enke, og han var hennes eneste sønn.+ Og mange fra byen var sammen med henne. 13  Da Herren fikk se henne, syntes han inderlig synd på henne+ og sa: «Ikke gråt mer.»+ 14  Han gikk fram og rørte ved båren, og bærerne stanset. Så sa han: «Unge mann, jeg sier deg: Reis deg opp!»*+ 15  Og han som var død, satte seg opp og begynte å snakke, og Jesus overlot ham til moren.+ 16  Nå ble de alle fylt av ærefrykt, og de begynte å lovprise Gud og sa: «En stor profet har stått fram blant oss»,+ og: «Gud har vendt sin oppmerksomhet mot sitt folk.»+ 17  Og nyheten om det han hadde gjort, spredte seg i hele Judẹa og i hele området omkring. 18  Johannes fikk høre om alt dette av disiplene sine.+ 19  Han kalte da til seg to av dem og sendte dem til Herren for å spørre: «Er du den som skal komme,+ eller skal vi vente en annen?» 20  Da de kom fram til ham, sa de: «Døperen Johannes har sendt oss til deg for å spørre: ‘Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?’» 21  Nettopp da helbredet han mange for sykdommer+ og alvorlige lidelser, og han drev ut onde ånder og ga mange blinde synet. 22  Han svarte dem: «Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt: Blinde kan se,+ lamme* går omkring, spedalske blir renset,* døve hører,+ døde blir oppreist, og fattige får høre det gode budskap.+ 23  Lykkelig er den som ikke tviler* når det gjelder meg.»+ 24  Da de som Johannes hadde sendt, var gått derfra, begynte Jesus å tale til folkemengden om Johannes: «Hva dro dere ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden?+ 25  Hva dro dere ut for å se? En mann kledd i fine* klær?+ De som har flotte klær og lever i luksus, er jo i kongers hus. 26  Så hva dro dere egentlig ut for å se? En profet? Ja, og jeg sier dere: Han er langt mer enn en profet.+ 27  Det er om ham det står skrevet: ‘Jeg sender mitt sendebud foran deg,* han som skal bane vei for deg.’+ 28  Jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, finnes det ingen større enn Johannes. Men den minste i Guds rike er større enn ham.»+ 29  (Da folkemengden og skatteoppkreverne hørte dette, erkjente de at Gud er rettferdig, siden de var blitt døpt av Johannes.+ 30  Men fariseerne og de som var kyndige i Loven, ignorerte veiledningen fra Gud,*+ siden de ikke var blitt døpt av Johannes.) 31  «Hva skal jeg sammenligne menneskene i denne generasjonen med? Hvem ligner de?+ 32  De er som små barn som sitter på et torg og roper til hverandre: ‘Vi spilte på fløyte for dere, men dere danset ikke. Vi sang sørgesanger, men dere gråt ikke.’ 33  Døperen Johannes er kommet, og han verken spiser brød eller drikker vin,+ men dere sier: ‘Han har en demon i seg.’ 34  Menneskesønnen er kommet, og han både spiser og drikker, men dere sier: ‘Se, en fråtser og vindrikker,* venn med skatteoppkrevere og syndere!’+ 35  Men visdommen ses tydelig på* resultatene.»+ 36  En av fariseerne inviterte Jesus flere ganger til å spise hos ham. Han gikk da hjem til fariseeren og la seg til bords.+ 37  En kvinne som var kjent i byen for å være en synder, fikk vite at han spiste* hjemme hos fariseeren, og hun kom dit med en alabastkrukke med velluktende olje.+ 38  Hun stilte seg bak Jesus ved føttene hans og gråt. Og hun begynte å fukte føttene hans med tårer, og hun tørket dem med håret sitt. Så kysset hun føttene ømt og helte den velluktende oljen over dem. 39  Da fariseeren som hadde invitert ham, så det, sa han til seg selv: «Hvis denne mannen virkelig var en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun er en synder.»+ 40  Men Jesus sa til ham: «Simon, jeg har noe å si deg.» Han svarte: «Lærer, si det!» 41  «To menn sto i gjeld til en mann som lånte ut penger. Den ene skyldte 500 denạrer og den andre 50. 42  Fordi de ikke hadde noe å betale ham tilbake med, etterga han sjenerøst begge to gjelden. Hvem av dem vil så elske ham mest?» 43  Simon svarte: «Den han etterga mest, vil jeg tro.» Jesus sa til ham: «Du har rett.» 44  Så snudde han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Da jeg kom inn i huset ditt, ga du meg ikke vann til føttene mine. Men denne kvinnen fuktet dem+ med tårer og tørket dem med håret sitt. 45  Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom inn, har denne kvinnen ømt kysset føttene mine. 46  Du helte ikke olje over hodet mitt, men denne kvinnen helte velluktende olje over føttene mine. 47  Jeg sier deg: På grunn av dette er hennes synder tilgitt,+ selv om de er mange,* for hun har vist* stor kjærlighet.+ Men den som blir tilgitt lite, elsker lite.» 48  Så sa han til henne: «Dine synder er tilgitt.»+ 49  De som lå til bords sammen med ham, begynte da å si til hverandre: «Hvem er denne mannen, som til og med tilgir synder?»+ 50  Men han sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg.+ Gå i fred.»

Fotnoter

^ El.: «Våkn opp!»
^ El.: «friske».
^ El.: «bevegelseshemmede; halte».
^ Bokst.: «snubler».
^ El.: «myke».
^ Bokst.: «ditt ansikt».
^ El.: «ignorerte Guds vilje».
^ El.: «en som er henfallen til vindrikking».
^ El.: «blir rettferdiggjort ved».
^ El.: «lå til bords».
^ El.: «store».
^ El.: «derfor har hun vist».

Studienoter

Kapernaum: Se studienote til Mt 4:13.

offiser: Eller: «centurion». En centurion hadde kommando over cirka 100 soldater i romerhæren.

sendte han noen av jødenes eldste: Parallellberetningen i Mt 8:5 sier at ‘en offiser kom til’ Jesus. De jødiske eldste fungerte tydeligvis som mellommenn for offiseren. Det er bare Lukas som nevner denne detaljen.

Kort tid etter dette: Enkelte gamle håndskrifter sier: «Dagen etter», men det som står i hovedteksten her, har bedre støtte i håndskriftmaterialet.

Nain: En by i Galilea cirka 35 km sørvest for Kapernaum, som Jesus tydeligvis var på vei fra. (Lu 7:1–10) Nain, som bare blir omtalt her i De kristne greske skrifter, blir satt i forbindelse med vår tids Nein, en landsby på nordvestsiden av More-høyden, cirka 10 km sørsørøst for Nasaret, med vakker beliggenhet og utsikt over Jisre’el-sletten. I dag er landsbyen ganske liten, men ruinene i området viser at den i tidligere århundrer var mye større. Det første av de tre oppstandelsesmiraklene som Bibelen forteller at Jesus utførte, fant sted her. De andre fant sted i Kapernaum og i Betania. (Lu 8:49–56; Joh 11:1–44) Omkring 900 år tidligere hadde profeten Elisja oppreist sønnen til en kvinne i den nærliggende byen Sjunem. – 2Kg 4:8–37.

byporten: Det greske ordet pọlis («by») blir brukt tre ganger om Nain. Dette ordet betegner vanligvis en by med murer rundt, men det er usikkert om Nain hadde en bymur. Hvis det ikke fantes en slik mur der, kan «byporten» ganske enkelt ha vært en åpning mellom husene der en vei førte inn til Nain. Enkelte arkeologer mener imidlertid at det kan ha vært en mur rundt Nain. Jesus og disiplene hans kan ha møtt likfølget ved en ‘port’ på Nains østside, som vendte mot gravstedene i skråningene sørøst for dagens Nein.

eneste: Det greske ordet monogenẹs, som tradisjonelt blir gjengitt med «enbåren», er blitt definert som «eneste i sitt slag; eneste; alene-født; enestående; unik». Uttrykket brukes om forholdet mellom enten en sønn eller en datter og foreldrene. I denne sammenhengen blir det brukt i betydningen enebarn. Det samme greske ordet blir også brukt om Jairus’ «eneste» datter og om en manns «eneste» sønn, som Jesus helbredet. (Lu 8:41, 42; 9:38) Septuaginta bruker monogenẹs i beretningen om Jeftas datter. Der sies det om henne: «Hun var hans eneste barn. Bortsett fra henne hadde han ingen sønn eller datter.» (Dom 11:34) I apostelen Johannes’ skrifter blir monogenẹs brukt fem ganger om Jesus. – Les om betydningen av dette ordet når det blir brukt om Jesus, i studienoter til Joh 1:14; 3:16.

syntes ... inderlig synd på: Eller: «hadde ... medlidenhet med». Dette uttrykket er oversatt fra det greske verbet splagkhnịzomai, som er beslektet med ordet for «innvoller» (splạgkhna). Det betegner en intens følelse man kjenner dypt inne i kroppen, og er et av de sterkeste ordene på gresk for medlidenhet.

to av dem: Parallellberetningen i Mt 11:2, 3 sier bare at døperen Johannes sendte «disiplene sine». Lukas tilføyer detaljen om hvor mange de var.

spedalske: Se studienote til Mt 8:2 og Ordforklaringer: «Spedalskhet».

døpt av Johannes: Eller: «døpt med Johannes’ dåp». Det greske ordet for «dåp», bạptisma, betyr «neddukking». – Se studienoter til Mt 3:11; Mr 1:4.

verken spiser brød eller drikker vin: Se studienote til Mt 11:18.

skatteoppkrevere: Se studienote til Mt 5:46.

resultatene: Bokstavelig: «alle sine barn». Her blir visdommen personifisert, for den greske teksten sier at den har barn. I parallellberetningen i Mt 11:19 sies det at visdommen har ‘gjerninger’. Visdommens barn, eller gjerninger – det vil si resultatene av det døperen Johannes og Jesus gjør – viser tydelig at beskyldningene mot dem er falske. Tanken i det Jesus sier, er: Se på de rettferdige gjerningene, så vil dere forstå at anklagen er falsk.

gikk da hjem til fariseeren: Av de fire evangelieskribentene er det bare Lukas som nevner at Jesus fikk og takket ja til invitasjoner fra fariseere til å spise hos dem. Andre tilfeller er nevnt i Lu 11:37; 14:1.

En kvinne som var kjent ... for å være en synder: Bibelen viser at alle mennesker er syndere. (2Kr 6:36; Ro 3:23; 5:12) Her blir ordet «synder» brukt i mer spesifikk betydning, tydeligvis om dem som var kjent for å praktisere synd, kanskje synd som hadde med umoral eller kriminelle handlinger å gjøre. (Lu 19:7, 8) Det er bare Lukas som tar med denne beretningen om den syndige kvinnen, kanskje en prostituert, som heller olje over Jesu føtter. Det greske uttrykket som er gjengitt med «som var kjent ... for å være», betyr bokstavelig «som var», men slik det blir brukt i denne sammenhengen, sikter det sannsynligvis til et karaktertrekk eller særpreg ved en person eller ved en gruppe som en person tilhører.

To menn sto i gjeld: Jøder i det første århundre evt. var kjent med forholdet mellom låntakere og långivere, og Jesus brukte det av og til i sine illustrasjoner. (Mt 18:23–35; Lu 16:1–8) Det er bare Lukas som tar med denne illustrasjonen om de to mennene som hadde gjeld, der den enes gjeld var ti ganger så stor som den andres. Jesus fortalte illustrasjonen på grunn av den holdningen verten hans, Simon, hadde til den kvinnen som kom inn og helte velluktende olje over Jesu føtter. (Lu 7:36–40) Jesus sammenligner synd med en gjeld som er så stor at den ikke kan betales tilbake, og han framhever prinsippet: «Den som blir tilgitt lite, elsker lite.» – Lu 7:47; se studienoter til Mt 6:12; 18:27; Lu 11:4.

denarer: En denar var en romersk sølvmynt som veide cirka 3,85 g og hadde et bilde av keiseren på den ene siden. Som Mt 20:2 viser, fikk en jordbruksarbeider på Jesu tid vanligvis en denar for en arbeidsdag på tolv timer. – Se Ordforklaringer: «Denar» og Tillegg B14.

vann til føttene mine: Den vanligste reisemåten i gammel tid var at man gikk til fots, slik det fremdeles er mange steder. Vanlige folk kunne gå barføtt, men mange brukte sandaler som ikke besto av noe særlig mer enn en såle og noen lærremmer. Når man gikk inn i et hus, tok man av seg sandalene. Et viktig uttrykk for gjestfrihet var at verten eller en tjener vasket gjestenes føtter, eller at det i det minste ble satt fram vann til dette formålet. – 1Mo 18:4; 24:32; 1Sa 25:41; Lu 7:37, 38.

Du ga meg ikke noe velkomstkyss: I bibelsk tid var et kyss et tegn på hengivenhet eller respekt. Kyssingen kunne innebære at man med leppene berørte en annen persons lepper (Ord 24:26, fotn.), kinn eller (i helt spesielle tilfeller) føtter. Det var vanlig med kyss ikke bare mellom menn og kvinner som var i slekt (1Mo 29:11; 31:28), men også mellom menn som var i slekt. (1Mo 27:26, 27; 45:15; 2Mo 18:7; 2Sa 14:33) Og det var et uttrykk for hengivenhet mellom nære venner. – 1Sa 20:41, 42; 2Sa 19:39.

Multimedia

Kongers hus
Kongers hus

Da Jesus omtalte dem som bodde i «kongers hus» (Mt 11:8; Lu 7:25), kan det ha fått tilhørerne til å tenke på de mange luksuriøse palassene som Herodes den store hadde bygd. Det som er vist på bildet, er restene av bare én del av et vinterpalass som han bygde i Jeriko. I denne bygningen var det et mottagelsesrom (29 × 19 m) med søylegang, gårdsplasser som hadde søyleganger og var omgitt av mange rom, og et badehus med oppvarmings- og nedkjølingsanlegg. Det var en hage i flere nivåer knyttet til dette palasskomplekset. Palasset kan ha blitt brent ned under et opprør noen tiår før døperen Johannes begynte sin tjeneste, og det ble gjenoppbygd av Herodes’ sønn Arkelaus.

Benfløyte
Benfløyte

Fløyter i bibelsk tid kunne være laget av sivrør eller av en knokkel eller av elfenben. Fløyten var et av de mest populære av alle musikkinstrumenter og ble spilt på ved slike glederike anledninger som festmåltider og brylluper (1Kg 1:40; Jes 5:12; 30:29), en skikk som lekende barn på torgene etterlignet. Det ble også spilt på fløyte ved triste anledninger. Profesjonelle gråtekoner ble ofte akkompagnert av fløytespillere som spilte sørgemusikk. Den biten av en fløyte som er vist her, ble funnet i Jerusalem i et lag med grus som daterer seg fra den tiden da romerne ødela templet. Den er cirka 15 cm lang og er sannsynligvis laget av en knokkel fra benet til en ku eller en okse.

Torget
Torget

Noen torg, lik det som vises på tegningen, lå langs en vei. Selgerne satte gjerne ut så mange varer i veien at det hindret trafikken. Her kunne de lokale innbyggerne kjøpe vanlige husholdningsartikler, leirvarer og dyre glassvarer og dessuten ferske matvarer. Siden man ikke hadde mulighet til å kjøle ned varer, måtte folk gå på torget hver dag for å handle. Her kunne man få høre nyheter gjennom handelsmenn eller andre besøkende, barn lekte her, og arbeidsledige kunne vente på å bli innleid. Jesus helbredet syke på torgene, og Paulus forkynte der. (Apg 17:17) De stolte skriftlærde og fariseerne på sin side elsket å bli lagt merke til og få spesielle hilsener på torgene.

Alabastkrukke
Alabastkrukke

Disse små vaselignende parfymekrukkene ble opprinnelig laget av bergarten orientalsk alabast, et kalsiumkarbonat som fantes i nærheten av byen Alabastron i Egypt. Denne bergarten ble oppkalt etter byen der man hentet den ut. Den krukken det er bilde av her, ble funnet i Egypt og daterer seg fra mellom 150 fvt. og 100 evt. Etter hvert begynte man å lage slike krukker av billigere materialer, for eksempel gips. Disse ble også kalt alabastkrukker, rett og slett fordi de ble brukt til samme formål. Men det var krukker av ekte alabast som ble brukt til de mest kostbare salvene og parfymene, for eksempel slike som Jesus ble salvet med ved to anledninger – en gang hjemme hos en fariseer i Galilea og en gang hos Simon den spedalske i Betania.

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV BIBELEN (STUDIEUTGAVE)
Lukas 7
Norsk
Les Bibelen her
https://cms-imgp.jw-cdn.org/img/p/1001070103/univ/art/1001070103_univ_sqr_xl.jpg
nwtsty