Lukas 8:1–56
Fotnoter
Studienoter
forkynte: Se studienote til Mt 3:1.
Maria som ble kalt Magdalena: Den kvinnen som ofte blir kalt Maria Magdalena, blir første gang nevnt her, i beretningen om det andre året av Jesu forkynnelsesvirksomhet. Tilnavnet Magdalena (som betyr «fra, eller tilhørende, Magdala») sikter sannsynligvis til byen Magdala. Denne byen lå på Galilea-sjøens vestre bredd, omtrent midtveis mellom Kapernaum og Tiberias. Noen mener at Maria kom fra eller bodde i denne byen. Maria Magdalena er nok best kjent for det som fortelles om henne i beretningen om Jesu død og oppstandelse. – Mt 27:55, 56, 61; Mr 15:40; Lu 24:10; Joh 19:25.
Johanna: Dette er en kortform (hunkjønn) av det hebraiske navnet Jehohanan, som betyr «Jehova har vist velvilje; Jehova har vært nådig». Johanna var en av de kvinnene som var blitt helbredet av Jesus. Hun er nevnt to ganger i De kristne greske skrifter og bare i Lukas’ evangelium. – Lu 24:10.
Kusa: Herodes Antipas’ forvalter, eller betrodde mann, som muligens sto for husholdningen.
hjalp dem: Eller: «tjente dem; sørget for dem». Det greske ordet diakonẹo kan sikte til det å dekke andres fysiske behov ved å skaffe, tilberede og servere mat, og så videre. Det blir brukt i lignende betydning i Lu 4:39 («stelle i stand»), Lu 10:40 («alt arbeidet»), Lu 17:8 (‘varte opp’) og Apg 6:2 («dele ut mat»), men det kan også sikte til alle andre former for tjeneste av lignende personlig karakter. Her beskriver det hvordan de kvinnene som er nevnt i versene 2 og 3, tjente Jesus og disiplene hans og på den måten hjalp dem til å fullføre det oppdraget Gud hadde gitt dem. Ved å gjøre dette ga disse kvinnene Gud ære. Og Gud viste at han verdsatte det, ved at han tok med beretningen om deres barmhjertige gavmildhet i Bibelen, slik at alle framtidige generasjoner kunne lese om den. (Ord 19:17; He 6:10) Det samme greske ordet blir brukt om kvinner i Mt 27:55; Mr 15:41. – Se studienote til Lu 22:26, der det beslektede substantivet diạkonos blir drøftet.
en illustrasjon: Se studienote til Mt 13:3.
på fjellgrunn: Se studienote til Mt 13:5.
blant tornete planter: Se studienote til Mt 13:7.
de hellige hemmelighetene: Se studienote til Mt 13:11.
en oljelampe: Se studienote til Mt 5:15.
brødrene: Se studienote til Mt 12:46.
Min mor og mine brødre: Jesus skiller her mellom sine biologiske brødre – noen av dem trodde tydeligvis ikke på ham (Joh 7:5) – og sine åndelige brødre, disiplene. Han viser at uansett hvor mye familien betyr for ham, betyr forholdet til dem som hører Guds ord og følger det, enda mer.
den andre siden av sjøen: Det vil si østsiden av Galilea-sjøen.
en voldsom storm: Dette uttrykket er en gjengivelse av to greske ord som bokstavelig kan oversettes: «en stormvind». (Se studienote til Mr 4:37.) Det er vanlig med stormer på Galilea-sjøen. Overflaten ligger rundt 210 m under havoverflaten, og lufttemperaturen er høyere her enn i fjellene og på høyslettene omkring. Disse faktorene fører til urolige luftmasser og kraftig vind som raskt kan piske opp bølger.
gerasenernes: Se studienote til Mr 5:1.
gerasenernes område: Et område rett overfor Galilea, det vil si på østsiden av Galilea-sjøen. Områdets nøyaktige grenser er ikke kjent i dag, og identifikasjonen er usikker. Noen forbinder «gerasenernes område» med området omkring Kursi, nær de bratte skråningene på østbredden av Galilea-sjøen. Andre mener at betegnelsen gjelder det utstrakte området omkring byen Gerasa (Jerash), som lå 55 km sørsørøst for Galilea-sjøen. Mt 8:28 kaller det «gadarenernes område». (Se studienoter til Mt 8:28; Mr 5:1.) Selv om det er brukt forskjellige betegnelser, sikter de til den samme generelle regionen på østbredden av Galilea-sjøen, og områdene kan ha overlappet hverandre. Beretningene motsier altså ikke hverandre. – Se også Tillegg A7, Kart 3B, «Hendelser ved Galilea-sjøen», og Tillegg B10.
en demonbesatt mann: Matteus (8:28) nevner to menn, men Markus (5:2) og Lukas omtaler én. Det ser ut til at Markus og Lukas framhever bare én demonbesatt mann fordi det var ham Jesus snakket til, og fordi hans tilfelle var mer spesielt. Det er mulig at denne mannen var mer voldelig eller hadde vært lenger under demonenes kontroll. Det kan også være at det bare var den ene av de to mennene som ønsket å slå følge med Jesus etter at de var blitt helbredet. – Lu 8:37–39.
gravene: Se studienote til Mt 8:28.
Hva har jeg med deg å gjøre ...?: Se studienote til Mr 5:7.
pin meg: Et beslektet gresk ord er oversatt med «fangevokterne» i Mt 18:34. I denne sammenhengen ser det derfor ut til at «pine» sikter til det å holde noen fanget i den uvirksomhetens ‘avgrunn’ som er nevnt i Lu 8:31. – Se studienote til Mt 18:34.
Legion: Se studienote til Mr 5:9.
avgrunnen: Eller: «dypet». Det greske ordet ạbyssos, som betyr «overmåte dyp» eller «umålelig, bunnløs», sikter til et sted eller en tilstand der man er fanget eller stengt inne. Det forekommer ni ganger i De kristne greske skrifter – her, i Ro 10:7 og sju ganger i Åpenbaringen. Beretningen i Åp 20:1–3 beskriver hvordan Satan kommer til å bli kastet i avgrunnen for tusen år. Den legionen av demoner som bønnfalt Jesus om at han ikke måtte sende dem «ned i avgrunnen», kan ha hatt denne framtidige hendelsen i tankene. I vers 28 ba en av demonene Jesus om at han ikke måtte ‘pine’ ham. I parallellberetningen i Mt 8:29 spurte demonene Jesus: «Har du kommet hit for å pine oss før den fastsatte tiden?» Det ser derfor ut til at den ‘pinen’ demonene var redde for, dreide seg om at de skulle bli fanget eller stengt inne i «avgrunnen». – Se Ordforklaringer og studienote til Mt 8:29.
griser: Griser var urene ifølge Loven (3Mo 11:7), men det var marked for svinekjøtt blant de mange ikke-jødene som bodde i Dekapolis-området. Både grekerne og romerne så på svinekjøtt som en delikatesse. Beretningen forteller ikke om gjeterne var jøder som brøt Loven. – Lu 8:34.
fortsett å fortelle om det Gud har gjort for deg: Vanligvis ga Jesus beskjed om at folk ikke skulle gjøre kjent miraklene hans (Mr 1:44; 3:12; 7:36; Lu 5:14), men til denne mannen sa han at han skulle fortelle slektningene sine om det som hadde skjedd. Det kan være at Jesus gjorde dette fordi han var blitt bedt om å forlate området og ikke selv ville få mulighet til å forkynne for folk der, og kanskje også fordi mannens beretning ville være en motvekt mot eventuelt negativt snakk om tapet av grisene.
hele byen: Parallellberetningen i Mr 5:20 sier: «i Dekapolis». Den byen som blir nevnt her, må derfor være en av byene i Dekapolis-området. – Se Ordforklaringer: «Dekapolis».
eneste: Det greske ordet monogenẹs, som tradisjonelt blir gjengitt med «enbåren», er blitt definert som «eneste i sitt slag; eneste; alene-født; enestående; unik». Uttrykket brukes om forholdet mellom enten en sønn eller en datter og foreldrene. I denne sammenhengen blir det brukt i betydningen enebarn. Det samme greske ordet blir også brukt om den «eneste» sønnen til en enke i Nain og om en manns «eneste» sønn, som Jesus helbredet for demonbesettelse. (Lu 7:12; 9:38) Septuaginta bruker monogenẹs i beretningen om Jeftas datter. Der sies det om henne: «Hun var hans eneste barn. Bortsett fra henne hadde han ingen sønn eller datter.» (Dom 11:34) I apostelen Johannes’ skrifter blir monogenẹs brukt fem ganger om Jesus. – Les om betydningen av dette ordet når det blir brukt om Jesus, i studienoter til Joh 1:14; 3:16.
blødninger: Se studienote til Mt 9:20.
datter: Se studienote til Mr 5:34.
Gå i fred: Se studienote til Mr 5:34.
er ikke død – hun sover: Se studienote til Mr 5:39.
livet: Eller: «livskraften; pusten». Det greske ordet pneuma (som bokstavelig betyr «ånd») sikter her sannsynligvis til den livskraften som er virksom i en jordisk skapning, eller ganske enkelt til åndedrettet. – Se studienote til Mt 27:50.
Multimedia
Tegningen av denne lampestaken (1) er basert på arkeologiske funn i Efesos og Italia fra det første århundre. En slik lampestake ble sannsynligvis brukt i velstående hjem. I fattigere hjem lot man lampen henge ned fra taket, plasserte den i en nisje i veggen (2) eller satte den på et stativ laget av leire eller tre.
Denne tegningen er basert på restene av en fiskebåt fra det første århundre som er funnet i mudderet ved bredden av Galilea-sjøen, og også på en mosaikk som er funnet i et hus fra det første århundre i byen Migdal ved Galilea-sjøen. Denne typen båt kan ha vært utstyrt med mast og seil og hatt et mannskap på fem – fire roere og en rormann som sto på et lite akterdekk. Båten var cirka 8 m lang, og på midten var den omtrent 2,5 m bred og 1,25 m dyp. Det ser ut til at det kunne være 13 eller flere om bord.
Tørke i 1985/1986 fikk vannstanden i Galilea-sjøen til å synke, noe som førte til at deler av skroget til en gammel båt kom til syne i mudderet der. Restene viser at båten var 8,2 m lang og 2,3 m bred og på det høyeste 1,3 m. Arkeologer sier at den ble bygd en gang mellom det første århundre fvt. og det første århundre evt. Denne animasjonen rekonstruerer båten og viser hvordan den kan ha sett ut da den seilte på sjøen for cirka 2000 år siden. I dag er båten utstilt på et museum i Israel.
Det var på østsiden av Galilea-sjøen Jesus drev ut demoner av to menn og sendte demonene inn i en griseflokk.
Kvinnen ser redd opp på Jesus. Skjelvende innrømmer hun at hun har rørt ved kappen hans for å bli helbredet for en sykdom hun har lidd av i tolv år. Jesus fordømmer henne ikke. Han sier i stedet vennlig: «Min datter, din tro har gjort deg frisk. Gå i fred.» (Lu 8:48) Jesus utførte dette miraklet da han var på vei hjem til Jairus for å helbrede datteren hans. (Lu 8:41, 42) Disse miraklene viser at Jesus har makt til å helbrede alle slags sykdommer, og at når han hersker over menneskene, kommer ingen innbygger til å si: «Jeg er syk.» – Jes 33:24.