grensetraktene mot Judea på den andre siden av Jordan: Dette sikter tydeligvis til Perea, et område på østsiden av Jordan, og spesielt til den delen av Perea som grenser til Judea. – Se studienote til Mt 19:1 og Tillegg A7, Kart 5.

skilsmisseattest: Se studienote til Mt 19:7.

fra begynnelsen av ‘skapte: Sikter tydeligvis til det tidspunktet da menneskene ble skapt. Jesus omtaler her hvordan Skaperen innstiftet ekteskapet mellom en mann og en kvinne, det som ville utgjøre kjernen i menneskesamfunnet.

Han: Enkelte gamle håndskrifter sier rett ut hvem som er subjektet, og har gjengivelsen «Gud».

ett: Eller: «ett kjød». – Se studienote til Mt 19:5.

skiller seg fra sin kone: Eller: «sender bort sin kone». Jesu ord ifølge Markus må forstås i lys av den mer fullstendige uttalelsen i Mt 19:9, der det også står: «av noen annen grunn enn seksuell umoral». (Se studienote til Mt 5:​32.) Det Markus skrev da han siterte Jesu uttalelse om skilsmisse, gjelder bare hvis skilsmissegrunnen er en annen enn det at ektefellen har gjort seg skyldig i «seksuell umoral» (gresk: porneia).

begår utroskap mot henne: Eller: «begår ekteskapsbrudd mot henne». Jesus tar her avstand fra den alminnelig utbredte rabbinske læren som gikk ut på at en mann hadde rett til å skille seg fra sin kone «av en hvilken som helst grunn». (Mt 19:3, 9) At en mann kunne begå utroskap mot sin kone, var en fremmed tanke for de fleste jøder. Rabbinerne deres lærte at en mann aldri kunne begå utroskap mot sin kone – det var bare en kvinne som kunne være utro. Ved å si at ektemannen var underlagt den samme moralske forpliktelsen som kona, hevet Jesus kvinnenes status og verdighet.

hvis en kvinne skiller seg fra sin mann: Med denne uttalelsen anerkjenner Jesus en kvinnes rett til å skille seg fra en utro ektemann – noe jødene på den tiden tydeligvis ikke godtok. Men ifølge Jesus skulle de samme normene gjelde for både menn og kvinner i den kristne ordning.

små barn: Det kan ha dreid seg om barn i forskjellige aldersgrupper, for det greske ordet som her blir oversatt med «små barn», brukes ikke bare om nyfødte og spedbarn (Mt 2:8; Lu 1:59), men også om Jairus’ tolv år gamle datter. (Mr 5:39–42) I parallellberetningen i Lu 18:15, der det står om Jesu møte med disse barna, bruker Lukas imidlertid et annet gresk ord, et som bare brukes om veldig små barn, eller spedbarn. – Lu 1:41; 2:12.

slik som et lite barn: Sikter til det å ha slike gode egenskaper som små barn har, deriblant det å være ydmyk, lærevillig, tillitsfull og lydhør. – Mt 18:5.

tok barna i armene sine: Det er bare i Markus’ beretning denne detaljen er med. Det greske ordet for «ta i armene» forekommer bare her og i Mr 9:36 og kan også oversettes med «omfavne». Det Jesus gjorde, overgikk forventningene til de voksne som kom til ham med barna for at han ganske enkelt skulle «røre ved» dem. (Mr 10:13) Som den eldste i en søskenflokk på minst sju forsto han hva små barn har behov for. (Mt 13:55, 56) Jesus velsignet dem også. Det greske ordet som er brukt her, er en forsterket form av ordet for «å velsigne», noe som kan antyde at Jesus velsignet barna på en varm og inderlig måte.

Gode Lærer: Mannen brukte tydeligvis ordene «Gode Lærer» som en smigrende og formell tittel, for de religiøse lederne krevde vanligvis å bli vist en slik ære. Jesus hadde ingen innvendinger mot å bli tiltalt som «Lærer» og «Herre» (Joh 13:13), men han lot all ære gå til sin Far.

Det er bare én som er god – det er Gud: Jesus anerkjenner her Jehova som den fremste normen for godhet, som den som har den suverene retten til å avgjøre hva som er godt, og hva som er ondt. Da Adam og Eva gjorde opprør og spiste av frukten på treet til kunnskap om godt og ondt, prøvde de i virkeligheten å tilrane seg denne retten. I motsetning til dem overlater Jesus ydmykt til sin Far å fastsette normer. Gjennom sitt Ord, Bibelen, har Gud vist og forklart hva godhet er. – Mr 10:19.

ble glad i ham: Det er bare Markus som skriver hva Jesus følte for den rike unge lederen. (Mt 19:16–26; Lu 18:18–30) Peter, som var en mann med sterke følelser, kan ha vært kilden til denne beskrivelsen av Jesu følelser. – Se «Introduksjon til Markus».

lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye: Her bruker Jesus en hyperbol for å få fram et poeng. Hvis en som er rik, fortsetter å sette sin rikdom foran forholdet til Jehova, er det like umulig for ham å komme inn i Guds rike, som det er for en bokstavelig kamel å gå gjennom øyet på en bokstavelig synål. Jesus mente ikke at det er helt umulig for en som er rik, å arve Guds rike, for rett etterpå sa han: «Alt er mulig for Gud.» – Mr 10:27.

spurte ham: I enkelte håndskrifter står det: «sa til hverandre».

den kommende verdensordningen: Eller: «den kommende tidsalderen». Det greske ordet aiọn, som har grunnbetydningen «tidsalder», kan betegne de eksisterende forholdene eller de trekkene som kjennetegner en bestemt tidsperiode, epoke eller tidsalder. Jesus sikter her til den kommende tidsalderen under Guds rikes styre, der vi er blitt lovt evig liv. – Lu 18:29, 30; se Ordforklaringer: «Verdensordning; ordning».

på vei opp til Jerusalem: Siden Jerusalem lå cirka 750 m over havet, står det ofte i Bibelen at folk gikk «opp til Jerusalem». (Lu 2:22; Joh 2:13; Apg 11:2) Jesus og disiplene var på vei opp fra Jordandalen (se studienote til Mr 10:1), som har sitt laveste punkt cirka 400 m under havet. Stigningen derfra og opp til Jerusalem var på rundt 1000 høydemeter.

spytte på ham: Å spytte på noen, kanskje i ansiktet, var et uttrykk for dyp forakt, fiendtlighet eller harme og var til ydmykelse for den som ble utsatt for det. (4Mo 12:14; 5Mo 25:9) Jesus sier her at han kommer til å bli utsatt for slik behandling, noe som vil være en oppfyllelse av en profeti om Messias: «Jeg skjulte ikke ansiktet for ydmykelser og spytt.» (Jes 50:6) Han ble spyttet på da han sto foran Sanhedrinet (Mr 14:65), og romerske soldater spyttet på ham etter at han var blitt forhørt og dømt av Pilatus. – Mr 15:19.

sønnene: I enkelte håndskrifter står det «de to sønnene», men den kortere ordlyden har bedre støtte i håndskriftmaterialet.

Jakob og Johannes, sønnene til Sebedeus, kom til ham: Ifølge Matteus’ beretning er det moren til Jakob og Johannes som henvender seg til Jesus, men det er tydeligvis de to sønnene hennes som står bak forespørselen. Dette bekreftes av Matteus’ opplysning om at da de ti andre disiplene fikk høre om dette, ble de «sinte på de to brødrene», ikke på moren. – Mt 20:20–24; se studienoter til Mt 4:​21; 20:20.

én på din høyre side og én på din venstre: Her er både høyre og venstre side knyttet til ære og myndighet, men den mest ærefulle plassen er alltid til høyre. – Sl 110:1; Apg 7:55, 56; Ro 8:34; se studienote til Mt 25:33.

drikke det begeret: Se studienote til Mt 20:22.

bli døpt med den dåpen som jeg døpes med: Eller: «bli neddukket med den neddukkingen som jeg gjennomgår». Jesus bruker her ordet «dåp» som en parallell til ordet «beger». (Se studienoten til drikke det begeret i dette verset.) Han gjennomgår denne dåpen allerede under sin tjeneste. Han vil bli fullt ut døpt til døden, eller neddukket i døden, når han blir henrettet på torturpælen 14. nisan i år 33 evt. Ved at han blir oppreist fra døden, er denne dåpen fullført. (Ro 6:3, 4) Jesu dåp til døden er klart forskjellig fra hans vanndåp. Vanndåpen ble foretatt og fullført ved begynnelsen av hans jordiske tjeneste, mens hans dåp til døden bare begynte på det tidspunktet.

hersker over folk: Eller: «rår som herrer over folk». Dette greske uttrykket brukes bare fire ganger i De kristne greske skrifter. (Mt 20:25; Mr 10:42; 1Pe 5:3 og i Apg 19:16, der det er oversatt med «overmannet».) Jesu veiledning fikk tilhørerne til å tenke på det romerske åket, som de hatet, og det undertrykkende styret til den herodianske fyrsteslekten. (Mt 2:16; Joh 11:48) Peter fikk tydeligvis tak i poenget, for senere skrev han til kristne eldste at de ikke skulle herske over andre, men ta ledelsen ved å være et godt eksempel. (1Pe 5:3) Et beslektet verb brukes i Lu 22:25, der Jesus kommer med en lignende tanke, og det brukes også i 2Kt 1:24, der Paulus sier at de kristne ikke skal være «herrer over» troen til sine trosfeller.

liv: Se studienote til Mt 20:28.

Jeriko: Se studienote til Mt 20:29.

en blind tigger: I Matteus’ beretning (20:30) om denne hendelsen står det at det var to blinde menn. Markus og Lukas (18:35) nevner bare én blind mann. De fokuserer tydeligvis på Bartimeus, som er navngitt bare i Markus’ beretning.

fra Nasaret: Eller: «nasareeren». Betegnelsen «nasareer» var et beskrivende tilnavn som ble brukt om Jesus og senere om hans disipler. (Apg 24:5) Siden mange jøder het Jesus, var det normalt å legge til noe for å identifisere personen, og det å knytte folk til det stedet de kom fra, var vanlig i bibelsk tid. (2Sa 3:2, 3; 17:27; 23:25–39; Na 1:1; Apg 13:1; 21:29) Jesus hadde jo vokst opp i Nasaret i Galilea og bodd der mesteparten av livet, så det var naturlig å knytte dette stedsnavnet til ham. Jesus ble kalt «Jesus, nasareeren» eller «Jesus fra Nasaret» av alle slags personer og i forskjellige situasjoner. (Mr 1:23, 24; 10:46, 47; 14:66–69; 16:5, 6; Lu 24:13–19; Joh 18:1–7) Jesus godtok dette tilnavnet og brukte det selv. (Joh 18:5–8; Apg 22:6–8) På det skiltet som Pilatus satte på torturpælen, skrev han på hebraisk, latin og gresk: «Jesus, nasareeren, jødenes konge.» (Joh 19:19, 20) Fra og med pinsedagen i år 33 omtalte apostlene og andre Jesus ofte som nasareeren eller som han som var fra Nasaret. – Apg 2:22; 3:6; 4:10; 6:14; 10:38; 26:9; se også studienote til Mt 2:​23.

Davids Sønn: Ved å tiltale Jesus som «Davids Sønn» viser den blinde Bartimeus at han anerkjenner ham som Messias. – Se studienoter til Mt 1:​1, 6; 15:25.

Rabbuni: Et semittisk ord som betyr «min lærer». Det kan være at «rabbuni» opprinnelig var en mer respektfull form av «rabbi», som betyr «lærer», eller at tittelen uttrykte større hjertelighet. (Joh 1:38) Men da Johannes skrev sitt evangelium, kan det være at endelsen «-i» (som står for eiendomspronomenet i første person, «min») hadde mistet sin spesielle betydning i tittelen, siden han oversetter det med «Lærer». – Joh 20:16.