Markus 2:1–28
Fotnoter
Studienoter
Kapernaum: Se studienote til Mt 4:13.
hjemme: I mesteparten av de tre første årene av sin tjeneste oppholdt Jesus seg i og rundt Galilea, og han brukte Kapernaum som utgangspunkt for virksomheten sin. Det kan være at han bodde hjemme hos Peter og Andreas. – Mr 1:29; se studienote til Mt 9:1.
fjernet de taket ... laget en åpning: Mange hus i det første århundre hadde flatt tak, som man kom opp til via en trapp eller en utvendig stige. Markus forteller ikke konkret hva taket på dette huset var laget av. Men takene ble gjerne bygd av trebjelker, og disse dekket man med grener og siv og med et jordlag som ble stampet så hardt at taket ble noenlunde vanntett. Enkelte hus hadde takstein. Ifølge Lukas’ beretning ble mannen firt ned etter at man hadde «fjernet noen takstein». (Se studienote til Lu 5:19.) Vennene til den lamme mannen kunne lett lage en åpning som var stor nok til å fire ned båren i det overfylte rommet under.
så deres tro: Se studienote til Mt 9:2.
Mitt barn: Se studienote til Mt 9:2.
skriftlærde: Se studienote til Mt 2:4 og Ordforklaringer: «Skriftlærde».
skjønte: Bokstavelig: «visste ved sin ånd». Her sikter det greske ordet pneuma tydeligvis til Jesu oppfatningsevner. Jes 11:2, 3 sier om Messias: «Jehovas ånd skal hvile over ham», så han skulle ikke «dømme bare etter det hans øyne ser». Som følge av dette kunne Jesus oppfatte hvordan andre tenkte og resonnerte, og hvilke motiver de hadde. – Joh 2:24, 25.
Hva er lettest: Det ville være lett å si at man kunne tilgi synder, uten å sørge for noen synlige beviser som bekreftet en slik påstand. Men å si: Reis deg ... og gå ville kreve et mirakel som viste alle som så på, at Jesus hadde myndighet til å tilgi synder. Denne beretningen og Jes 33:24 viser at det er en sammenheng mellom sykdom og vår syndige tilstand.
Menneskesønnen: Se studienote til Mt 8:20.
til å tilgi synder på jorden ...: Se studienote til Mt 9:6.
sjøen: Det vil si Galilea-sjøen. – Mr 1:16; se studienote til Mt 4:18.
Levi: I parallellberetningen i Mt 9:9 blir denne disippelen kalt Matteus. Markus og Lukas bruker navnet Levi når de omtaler ham som en tidligere skatteoppkrever (Lu 5:27, 29), men de bruker navnet Matteus når de nevner ham som en av apostlene. (Mr 3:18; Lu 6:15; Apg 1:13) Bibelen oppgir ikke om Levi hadde navnet Matteus allerede før han ble en disippel av Jesus. Markus er den eneste av evangelieskribentene som forteller at Matteus Levi var sønn av Alfeus. – Se studienote til Mr 3:18.
Alfeus: Tydeligvis ikke samme person som den Alfeus som er omtalt i Mr 3:18 (se studienote til Mr 3:18), som var far til Jakob, han som er nevnt som den niende av de tolv apostlene. – Mt 10:3; Lu 6:15.
skattekontoret: Eller: «skatteoppkreverboden». Dette kunne være en liten bygning eller en bod der skatteoppkreveren satt og krevde inn skatt på eksportvarer, importvarer og varer som ble fraktet gjennom landet på vei til et annet. Levi, også kjent som Matteus, arbeidet på et skattekontor som lå i eller i nærheten av Kapernaum.
Følg meg: Eller: «Bli min etterfølger.» Det greske verbet som er brukt i denne oppfordringen, har grunnbetydningen «å gå bak; å følge etter», men her betyr det «å følge noen som en disippel».
spiste: Eller: «lå ... til bords». Å ligge til bords med noen var en måte å omgås nært på. Jødene på Jesu tid ville normalt aldri ha ligget til bords, eller spist et måltid, sammen med ikke-jøder eller med jøder de så ned på.
hjemme hos Levi: Bokstavelig: «i hans hus». – Mt 9:10; Lu 5:29.
skatteoppkrevere: Se studienote til Mt 5:46.
syndere: Se studienote til Mt 9:10.
skatteoppkrevere: Se studienote til Mt 5:46.
pleide å faste: Se studienote til Mt 6:16.
Brudgommens venner: Bokstavelig: «Brudekammerets sønner». – Se studienote til Mt 9:15.
vin i ... vinsekker: Se studienote til Mt 9:17.
gjennom kornåkrene: Se studienote til Mt 12:1.
sabbat: Se Ordforklaringer.
noe som ikke er tillatt: Se studienote til Mt 12:2.
Ifølge beretningen om: Eller: «I beretningen om». Den greske preposisjonen epị som er brukt her, kan betegne et tidspunkt eller et sted, for eksempel en passasje i Skriftene. Mange oversettelser sier i dette verset «den gangen (Abjatar var ...)». Men den historiske hendelsen som Jesus omtaler (1Sa 21:1–6), gjør det mer sannsynlig at den greske preposisjonen her sikter til et sted, nemlig til en beretning et sted i Skriftene, slik det blir forklart i studienoten til overpresten Abjatar i dette verset. En lignende konstruksjon i den greske teksten forekommer i Mr 12:26 og Lu 20:37, der mange oversettelser bruker vendingen «i fortellingen (avsnittet) om».
overpresten Abjatar: Det greske ordet som er brukt her, kan gjengis med «øversteprest» eller «overprest». Den siste gjengivelsen passer best på Abjatar, siden hans far, Akimelek, var øversteprest da hendelsen fant sted. (1Sa 21:1–6) Abjatar blir først nevnt etter at David hadde gått inn i Guds hus og spist skuebrødene. Det ser ut til at Abjatar, som sønn av øverstepresten Akimelek, allerede tjente som en fremtredende prest, en overprest, på det tidspunktet. Han var den eneste av Akimeleks sønner som overlevde edomitten Doegs nedslakting. (1Sa 22:18–20) Senere ble han øversteprest, etter alt å dømme under Davids regjeringstid. Gjengivelsen «øversteprest» kan også brukes, for den greske konstruksjonen «ifølge (eller: i) beretningen om» er en rund formulering og kan sikte til hele passasjen i 1. Samuelsbok, kapitlene 21 til 23, der Abjatar, som senere ble en kjent øversteprest, blir nevnt flere ganger. Enkelte greskkyndige anbefaler gjengivelsen «den gangen Abjatar var øversteprest», som også kan sikte til en mer omfattende tidsperiode, innbefattet den tiden da Abjatar senere var blitt øversteprest. Uansett hva forklaringen er, kan vi være trygge på at Jesu uttalelse er i harmoni med de historiske kjensgjerningene.
Guds hus: Sikter her til tabernaklet. Den hendelsen Jesus omtaler (1Sa 21:1–6), fant sted mens tabernaklet sto i Nob, en by som tydeligvis lå i Benjamins område, i nærheten av Jerusalem. – Se Tillegg B7 (innfelt kart).
de framlagte brødene: Se studienote til Mt 12:4 og Ordforklaringer: «Skuebrød».
Herre over sabbaten: Jesus bruker dette uttrykket om seg selv (Mt 12:8; Lu 6:5) og gjør på den måten kjent at han hadde lov til å bruke sabbaten til å utføre det arbeidet som hans himmelske Far hadde gitt ham. (Se også Joh 5:19; 10:37, 38.) Jesus utførte noen av sine største mirakler på sabbaten, deriblant å helbrede syke. (Lu 13:10–13; Joh 5:5–9; 9:1–14) Dette var tydeligvis forhåndsglimt av alt det gode han skal gjøre under Rikets styre, som vil være som en sabbatshvile. – He 10:1.