Markus 8:1–38
Fotnoter
Studienoter
store kurver: Eller: «proviantkurver». Det ser ut til at det greske ordet som er brukt her, sfyrịs, betegner en type kurv som er større enn de kurvene som ble brukt ved en tidligere anledning, da Jesus mettet omkring 5000 menn. (Se studienote til Mr 6:43.) Det samme greske ordet blir brukt om den ‘kurven’ som Paulus ble firt ned i da han kom seg ut av Damaskus gjennom en åpning i bymuren. – Apg 9:25.
omkring 4000 menn: Det er bare parallellberetningen i Matteus (Mt 15:38) som nevner kvinner og barn i forbindelse med dette miraklet. Det er mulig at det i alt var over 12 000 som ble mettet ved denne anledningen.
Dalmanuta-området: Dette navnet er ikke nevnt andre steder i Bibelen og heller ikke i ikke-bibelske kilder, men det er blitt bevart i Markus’ evangelium. Selv om den nøyaktige beliggenheten er ukjent, ser det ut til at området lå nær vestbredden av Galilea-sjøen, siden det blir kalt Magadan i parallellberetningen i Matteus. (Se studienote til Mt 15:39.) Dalmanuta kan ha vært et annet navn på Magadan.
sukket han dypt: Markus, som ofte nevner hva Jesus følte, og hvordan han reagerte (Mr 3:5; 7:34; 9:36; 10:13–16, 21), bruker et verb som forekommer bare her i De kristne greske skrifter. Denne intensive formen av et beslektet verb, brukt i Mr 7:34 (se studienote), uttrykker en sterk følelsesmessig reaksjon. Det dype sukket kan ha vært et uttrykk for hvor opprørt Jesus var over at fariseerne krevde å få et tegn, når de så hardnakket ignorerte de tydelige maktdemonstrasjonene de allerede hadde sett.
surdeig: Eller: «gjær». Brukes ofte i Bibelen som et bilde på synd og moralsk forfall. Her sikter det til lære og innflytelse som har en skadelig virkning. (Mt 16:6, 11, 12; 1Kt 5:6–8) Det at ordet «surdeig» her gjentas, tyder på at det var en forskjell mellom fariseernes surdeig og surdeigen til Herodes og tilhengerne av hans parti, herodianerne. Herodianerne var mer en politisk enn en religiøs gruppe. Et eksempel på deres nasjonalistiske «surdeig» var det spørsmålet om å betale skatt som de to gruppene stilte for å fange Jesus i ord. – Mr 12:13–15.
Herodes’: Enkelte gamle håndskrifter sier «herodianernes». – Se Ordforklaringer: «Herodes’ parti, Tilhengere av».
kurver: I beretningene om de to gangene Jesus mirakuløst mettet store folkemengder (se studienoter til Mr 6:43; 8:8, 20 og parallellberetningene i Mt 14:20; 15:37; 16:9, 10), skilles det konsekvent mellom hva slags kurver som ble brukt til å samle opp det som var til overs. I forbindelse med at Jesus mettet de 5000 mennene, brukes det greske ordet kọfinos (gjengitt med «kurv»), og i forbindelse med at han mettet de 4000 mennene, brukes det greske ordet sfyrịs (gjengitt med «stor kurv»). Dette tyder på at skribentene enten selv var til stede eller hadde fått opplysningene fra pålitelige øyenvitner.
store kurver: Eller: «proviantkurver». – Se studienoter til Mr 8:8, 19.
en blind mann: Markus er den eneste evangelieskribenten som tar med beretningen om at Jesus helbreder denne blinde mannen. – Mr 8:22–26.
Cæsarea Filippi: Se studienote til Mt 16:13.
Døperen Johannes: Se studienoter til Mt 3:1; Mr 1:4.
Kristus: Se studienote til Mt 16:16.
Menneskesønnen: Se studienote til Mt 8:20.
eldste: Bokstavelig: «eldre mennene». I Bibelen brukes det greske ordet presbỵteros først og fremst om slike som har myndighet og ansvar i et samfunn eller en nasjon. Det brukes også noen ganger om alder (som i Lu 15:25; Apg 2:17), men ikke bare om dem som har nådd en høy alder. Her sikter det til lederne for den jødiske nasjonen, og de blir ofte nevnt sammen med overprestene og de skriftlærde. Sanhedrinet besto av menn fra disse tre gruppene. – Mr 11:27; 14:43, 53; 15:1; se studienote til Mt 16:21 og Ordforklaringer: «Eldste; eldre mann».
overprestene: Se studienote til Mt 2:4 og Ordforklaringer: «Overprest».
Gå bak meg: Ifølge parallellberetningen i Mt 16:23 legger Jesus til: «Du er en snublestein for meg.» (Se studienote til Mt 18:7.) Jesus irettesatte altså Peter strengt. Jesus ville ikke la noe hindre ham i å gjennomføre sin Fars vilje. Uttalelsen kan også ha minnet Peter om hva som var hans rette plass, nemlig å være en disippel som støttet sin Herre.
Satan: Se studienote til Mt 16:23.
følge etter meg: Eller, ifølge enkelte gamle håndskrifter: «komme etter meg».
må han si nei til seg selv: Eller: «må han gi avkall på eiendomsretten til seg selv». I dette ligger det at en person må være villig til å fornekte seg selv fullstendig og til å overgi eiendomsretten over seg selv til Gud. Det Jesus sier her, kan innebære at man må si nei til personlige ønsker og ambisjoner og egen bekvemmelighet. (2Kt 5:14, 15) Markus bruker det samme greske verbet når han forteller om at Peter nekter for at han kjenner Jesus. – Mr 14:30, 31, 72.
torturpæl: Se studienote til Mt 16:24.
sitt liv: Eller: «sin sjel». – Se Ordforklaringer: «Sjel».
sitt liv: Eller: «sin sjel». – Se Ordforklaringer: «Sjel».
sitt liv: Eller: «sin sjel». – Se Ordforklaringer: «Sjel».
utro: Eller: «ekteskapsbryterske; illojale». Når noen som står i et paktsforhold til Gud, er illojale mot ham, regnes det for åndelig utroskap. Israelittene gjorde seg skyldige i åndelig utroskap når de deltok i skikker som hadde med falsk religion å gjøre, for det var et brudd på lovpakten. (Jer 3:8, 9; 5:7, 8; 9:2; 13:27; 23:10; Ho 7:4) Av lignende grunner omtalte Jesus den generasjonen av jøder som levde på hans tid, som utro, og han fordømte den. (Mt 12:39; 16:4) Hvis kristne som er med i den nye pakt, gjør seg urene med den nåværende verdensordningen, begår de åndelig utroskap. I prinsippet gjelder dette alle som er innviet til Jehova. – Jak 4:4.
Multimedia
Disse bildene viser begge sider av en mynt som er laget av en kobberlegering, og som ble preget omtrent på den tiden da Jesus utførte sin tjeneste. Mynten ble laget på oppdrag fra Herodes Antipas, som var tetrark, eller landsdelshersker, i Galilea og Perea. Jesus reiste sannsynligvis gjennom Herodes’ område Perea på vei til Jerusalem den gangen fariseerne sa til Jesus at Herodes ville drepe ham. Jesus svarte ved å kalle Herodes «den reven». (Se studienote til Lu 13:32.) Ettersom de fleste av Herodes’ undersåtter var jøder, hadde de myntene han fikk laget, bilder av slike symboler som en palmegren (1) og en krans (2), bilder som ikke ville vekke anstøt hos jødene.