Matteus 18:1–35
Fotnoter
Studienoter
i sannhet: Se studienote til Mt 5:18.
en stor kvernstein: Eller: «en kvernstein som blir dreid av et esel». Bokstavelig: «et esels kvernstein». En slik kvernstein, som sannsynligvis var 1,2–1,5 m i diameter, var så tung at den måtte dreies av et esel.
snublesteiner: Man mener at det greske ordet skạndalon, gjengitt med «snublestein», opprinnelig siktet til en felle. Noen mener at det var den delen av fellen som lokkematen var festet til. Etter hvert fikk ordet utvidet betydning og ble brukt om en hvilken som helst hindring som kunne få noen til å snuble eller falle. I overført betydning sikter det til en handling eller til omstendigheter som kan få en person til å følge en urett handlemåte, til å snuble eller falle moralsk sett eller til å begå en synd. I Mt 18:8, 9 er det beslektede verbet skandalịzo oversatt med ‘få til å snuble’, men det kan også oversettes med «bli en felle; få til å synde».
hogg den av: Jesus brukte en hyperbol. Han sa at en person bør være villig til å kvitte seg med noe så verdifullt som en hånd, en fot eller et øye hvis noe av dette får ham til å snuble. Det er bedre å gjøre det enn å handle illojalt og synde. (Mt 18:9) Jesus oppmuntret selvfølgelig ikke til selvskading og antydet ikke at en person ikke har noe annet valg enn å la seg styre av kroppsdelene. Han mente at man skal drepe de jordiske tilbøyelighetene i kroppen. Man må behandle en slik kroppsdel som om den var atskilt fra kroppen, i stedet for å bruke den til å begå synd. (Se også Kol 3:5.) Man må ikke la noe få hindre en i å oppnå liv.
Gehenna: Se studienote til Mt 5:22 og Ordforklaringer.
deres engler: Både i De hebraiske skrifter og i De kristne greske skrifter blir Guds tjenere forsikret om at de alltid blir beskyttet av Jehovas usynlige hær av engler. (2Kg 6:15–17; Sl 34:7; 91:11; Apg 5:19; He 1:14) Både det hebraiske og det greske ordet som blir gjengitt med «engel», har den grunnleggende betydningen «sendebud; budbringer». (Se studienote til Joh 1:51.) Jesu uttalelse om disse små (det vil si disiplene hans) og «deres engler» trenger ikke å bety at hver enkelt innviet kristen har en egen engel som beskytter ham. Men engler passer tydeligvis på de sanne kristnes åndelige ve og vel som et hele og er aktivt interessert i hver og en av Kristi disipler. – Se studienote til Apg 12:15.
ser min himmelske Fars ansikt: Eller: «har adgang til min himmelske Far». Åndeskapningene, som har mulighet til å tre direkte fram for Gud, er de eneste som kan se Guds ansikt. – 2Mo 33:20.
Enkelte håndskrifter har her med ordene: «For Menneskesønnen er kommet for å frelse det bortkomne.» Men disse ordene forekommer ikke i de tidligste og mest pålitelige håndskriftene. En lignende uttalelse er en del av den inspirerte teksten i Lu 19:10. Noen mener at en tidlig avskriver tok ordene fra Lukas’ beretning. – Se Tillegg A3.
min: Enkelte gamle håndskrifter sier «deres».
din bror: Se studienote til Mt 5:23.
menigheten: Under Moseloven var det slik at dommere og oppsynsmenn representerte Israels menighet i saker der det måtte felles en dom. (5Mo 16:18) På Jesu tid ble overtredere stilt for lokale domstoler som besto av jødenes eldste. (Mt 5:22) Senere ble ansvarlige menn utnevnt av den hellige ånd til å tjene som dommere i hver enkelt kristen menighet. – Apg 20:28; 1Kt 5:1–5, 12, 13; les om betydningen av ordet «menighet» i studienote til Mt 16:18 og Ordforklaringer: «Menighet».
som et menneske fra nasjonene og som en skatteoppkrever: Det vil si slike som jødene ikke hadde unødvendig kontakt med. – Se også Apg 10:28.
Det dere binder ... det dere løser: I denne sammenhengen ser det ut til at «binder» betyr «betrakter som skyldig; dømmer skyldig», og at «løser» betyr «frifinner; kjenner uskyldig». Det at flertallspronomenet «dere» blir brukt, viser at det var flere som skulle være med på å ta slike avgjørelser, ikke bare Peter. – Se også studienote til Mt 16:19.
vil allerede være bundet ... vil allerede være løst: Den uvanlige konstruksjonen av greske verb her («å være» i futurum sammen med «binde» og «løse» i perfektum partisipp i passiv) viser at uansett hvilken avgjørelse disiplene tok («det dere binder»; «det dere løser»), så var den samme avgjørelsen allerede tatt i himmelen. Hver avgjørelse disiplene tok, ville bli tatt etter at himmelen hadde truffet sin avgjørelse, ikke før, og disiplene ville ta avgjørelser basert på prinsipper som allerede var fastlagt i himmelen. Uttalelsen betyr ikke at himmelen skulle godkjenne eller støtte en avgjørelse som ble tatt på jorden. Tanken er at disiplene ville få veiledning fra himmelen, og uttalelsen understreker at de trengte slik veiledning for å forsikre seg om at de avgjørelsene som ble tatt på jorden, harmonerte med de avgjørelsene som allerede var tatt i himmelen. – Se også studienote til Mt 16:19.
dere ... dere ... de: Selv om den greske teksten bruker pronomenet «dere» i den første delen av verset og så går over til «de», sikter disse pronomenene tydeligvis til de samme personene. Noen bibeloversettelser gjengir derfor den siste delen av verset slik: «... skal dere få det av min Far i himmelen».
77 ganger: Bokstavelig: «sytti ganger sju». Det greske uttrykket kan enten bety «70 og 7» (77 ganger) eller «70 ganger 7» (490 ganger). Man finner den samme ordlyden i Septuaginta i 1Mo 4:24 som en oversettelse av det hebraiske uttrykket «77 ganger», noe som støtter gjengivelsen «77 ganger» i dette verset. Uansett hva det skal bety, overbringer gjentagelsen av tallet sju tanken om «i det uendelige» eller «uten begrensning». Ved å gjøre Peters 7 ganger om til 77 ganger sa Jesus egentlig til disiplene at det ikke finnes noen grense for hvor mange ganger man skal tilgi en annen. Som en kontrast til dette står det i Den babylonske Talmud (Yoma 86b): «Hvis en mann begår en overtredelse, blir han tilgitt første, andre og tredje gang, men fjerde gang blir han ikke tilgitt.»
10 000 talenter: Én talent tilsvarte rundt 20 årslønner for en vanlig arbeider, så det ville tatt gjennomsnittsarbeideren titusener av år å tjene nok penger til å betale tilbake en så stor gjeld. Jesus brukte tydeligvis en hyperbol for å illustrere at gjelden var umulig å betale. De 10 000 sølvtalentene tilsvarte 60 000 000 denarer. – Se studienote til Mt 18:28, Ordforklaringer: «Talent» og Tillegg B14.
bøyde seg for ham i dyp respekt: Eller: «viste ham ærbødighet; hyllet ham». Når det greske verbet proskynẹo sikter til det å tilbe Gud eller en guddom, blir det gjengitt med «tilbe». Men i denne sammenhengen sikter det til at en slave viser respekt for en som har myndighet over ham, og underordner seg ham. – Se studienoter til Mt 2:2; 8:2.
etterga ham gjelden: Eller: «tilga ham gjelden (lånet)». I overført betydning kan gjeld sikte til synder. – Se studienote til Mt 6:12.
100 denarer: Selv om 100 denarer var lite sammenlignet med 10 000 talenter (60 000 000 denarer), var det ikke et ubetydelig beløp. Det tilsvarte 100 dagslønner for en arbeider. – Se Tillegg B14.
etterga deg hele gjelden din: Eller: «tilga deg hele gjelden». – Se studienote til Mt 6:12.
fangevokterne: Det greske ordet basanistẹs, gjengitt med «fangevoktere», har grunnbetydningen «plagere», sannsynligvis fordi fangevoktere ofte torturerte fangene. Men etter hvert ble ordet brukt om fangevoktere generelt, siden det å være i fangenskap ble regnet som en form for pine, enten man ble torturert eller ikke. – Se studienote til Mt 8:29.
Multimedia
En stor kvernstein som den det er bilde av her, ble vanligvis dreid av et husdyr, for eksempel et esel, og ble brukt til å male korn eller knuse olivener. En øvre kvernstein kunne være så mye som 1,5 m i diameter og ble dreid rundt på en enda større nedre stein.
Kvernsteiner ble brukt til å male korn og presse olje ut av olivener. Noen var små nok til å bli dreid rundt for hånd, mens andre var så store at de måtte dreies av et dyr. Det kan ha vært en stor kvernstein av denne typen som Samson ble tvunget til å dreie rundt for filisterne. (Dom 16:21) Kverner som ble trukket av dyr, var vanlige både i Israel og i store deler av Romerriket.
Hinnom-dalen, kalt Gehenna på gresk, lå sør og sørvest for fortidens Jerusalem. På Jesu tid brente man avfall her, så dalen var et passende symbol på fullstendig tilintetgjørelse.
Gjeterens liv var ikke lett. Han var utsatt for både hete og kulde og opplevde søvnløse netter. (1Mo 31:40; Lu 2:8) Han beskyttet sauene mot slike rovdyr som løver, ulver og bjørner og også mot tyver. (1Mo 31:39; 1Sa 17:34–36; Jes 31:4; Am 3:12; Joh 10:10–12) Gjeteren forhindret at flokken ble spredt (1Kg 22:17), lette etter sauer som hadde kommet bort (Lu 15:4), bar svake og trette lam ved brystet (Jes 40:11) eller på skuldrene og tok hånd om syke og sårede dyr. (Ese 34:3, 4; Sak 11:16) Bibelen omtaler ofte gjetere, eller hyrder, og arbeidet deres i billedlig betydning. Jehova blir for eksempel sammenlignet med en hyrde som viser kjærlig omsorg for sine sauer, det vil si for sitt folk. (Sl 23:1–6; 80:1; Jer 31:10; Ese 34:11–16; 1Pe 2:25) Jesus blir omtalt som den «store hyrde» (He 13:20) og «overhyrden», og under hans ledelse er tilsynsmennene i den kristne menighet hyrder for Guds hjord, en oppgave som de utfører villig, uselvisk og med iver. – 1Pe 5:2–4