Matteus 25:1–46
Fotnoter
Studienoter
ti jomfruer ... for å møte brudgommen: I bibelsk tid var det at bruden høytidelig ble ført fra sin fars hjem til brudgommens eller svigerfarens hjem, en viktig del av bryllupsseremonien. Fulgt av vennene sine og kledd i sine beste klær forlot brudgommen hjemmet sitt om kvelden og gikk hjem til bruden og hennes foreldre. Derfra gikk paret mot brudgommens hjem, og det var nå musikere og sangere og vanligvis noen som bar lamper, med i følget. Folk langs ruten viste stor interesse for brudefølget. (Jes 62:5; Jer 7:34; 16:9) Unge kvinner som bar lamper, var tydeligvis blant dem som sluttet seg til følget. Det kunne trekke ut før følget kom, for det var ikke noen spesiell grunn til hastverk, og noen av dem som ventet langs veien, kunne bli døsige og sovne. På grunn av den lange ventetiden måtte man kanskje etterfylle lampene med olje. Sangen og jubelropene ville kunne høres på lang avstand. Når så brudgommen og følget hans hadde gått inn i huset og døren var lukket, var det for sent for upresise gjester å komme inn. – Mt 25:5–12; se studienote til Mt 1:20.
kloke: Se studienote til Mt 24:45.
gjorde i stand lampene sine: Sikter tydeligvis til slike nødvendige ting som å klippe vekene og fylle på olje, slik at lampene kunne lyse klart.
Hold dere derfor våkne: Denne formaningen om å holde seg åndelig våken er hovedbudskapet i lignelsen om de ti jomfruene. – Se studienoter til Mt 24:42; 26:38.
talenter: En gresk talent var ikke en mynt, men en vekt- og pengeenhet. En gresk sølvtalent tilsvarte 20,4 kg og var verdt omtrent det samme som 6000 drakmer eller romerske denarer. Den tilsvarte cirka 20 årslønner for en vanlig arbeider. – Se Tillegg B14.
penger: Bokstavelig: «sølv». Det vil si sølv brukt som penger.
gjemte talenten din i jorden: Noe som vitner om at det var vanlig å gjøre dette, er de mange verdigjenstandene og myntene som både arkeologer og bønder finner i jorden i de bibelske landene.
bankfolkene ... renter: I det første århundre evt. fantes det mange pengeutlånere, eller bankfolk, i Israel og omkringliggende nasjoner. Loven forbød israelittene å kreve rente av lån til nødstilte jødiske landsmenn (2Mo 22:25), men nevnte konkret at det var tillatt å kreve rente av lån til utlendinger, sannsynligvis i forbindelse med forretningsvirksomhet. (5Mo 23:20) På Jesu tid var det tydeligvis vanlig å få rente av penger man hadde overlatt til pengeutlånere.
skjære tenner: Se studienote til Mt 8:12.
Menneskesønnen: Se studienote til Mt 8:20.
kommer: Se studienote til Mt 24:30.
som en gjeter skiller sauene fra geitene: Jesus omtaler her en situasjon som tilhørerne hans kjente godt til. Gjetere i bibelsk tid tok ofte hånd om blandede flokker. (1Mo 30:32, 33; 31:38) I Midtøsten var det vanlig at sauer og geiter beitet sammen, og gjeteren kunne lett se forskjell på de to dyreslagene når han ville skille dem fra hverandre. Det kunne være forskjellige grunner til at man skilte dyrene fra hverandre. Det kunne for eksempel bli gjort i forbindelse med beiting, avl, melking, klipping og slakting eller for at dyrene skulle klynge seg sammen og lettere holde varmen om natten. Uansett gir denne illustrasjonen en god beskrivelse av den tydelige atskillelsen som skal finne sted når «Menneskesønnen kommer i sin herlighet». – Mt 25:31.
ved sin høyre side ... ved sin venstre: I noen sammenhenger er både høyre og venstre side knyttet til ære og myndighet (Mt 20:21, 23), men den mest ærefulle plassen er alltid til høyre. (Sl 110:1; Apg 7:55, 56; Ro 8:34) Her og i Mt 25:34, 41 er det imidlertid en klar kontrast mellom den begunstigede plassen ved Kongens høyre side og det motsatte på hans venstre side. – Se også For 10:2, fotnoter.
geitene: Jesus sikter riktignok til mennesker som ikke støtter hans åndelige brødre, men han bruker ikke nødvendigvis geiter i denne illustrasjonen for å framheve noen negative karaktertrekk hos disse dyrene. Det er sant at geiter er mer selvstendige og sta av natur enn sauer, men geiter var rene dyr for jødene og kunne spises i stedet for en sau under påskemåltidet. (2Mo 12:5; 5Mo 14:4) Dessuten krevde Moseloven at blodet av en geitebukk ble brukt til å gjøre soning for Israels synder på den årlige soningsdagen. (3Mo 16:7–27) Det ser ut til at Jesus rett og slett brukte geitene som symbol på én klasse av mennesker og sauene som symbol på en annen klasse av mennesker. – Mt 25:32.
arv: Den grunnleggende betydningen av det greske verbet er at en arving mottar noe han er berettiget til å få, ofte på grunn av slektskap, for eksempel at en sønn får en arv fra sin far. (Ga 4:30) Men her, som de fleste stedene dette ordet forekommer i De kristne greske skrifter, brukes det i videre betydning, nemlig om det å motta noe som en belønning fra Gud. – Mt 19:29; 1Kt 6:9.
riket: I Bibelen blir det ordet som er gjengitt med «rike», brukt på forskjellige måter, blant annet i betydningen «det området eller landet som blir styrt av en konge», «kongemakt», «kongerike» og «å bli styrt av en konge». Her brukes det tydeligvis om det å motta de godene eller velsignelsene som er knyttet til det å bli styrt av Guds rike, og det å glede seg over livet i det området dette riket styrer over.
fra verden ble grunnlagt: Det greske ordet for «grunnlagt» er gjengitt med «bli gravid» i He 11:11, der det er brukt sammen med det greske ordet for «avkom». Når det her brukes i uttrykket «fra verden ble grunnlagt», sikter det tydeligvis til det tidspunktet da Adam og Evas barn ble unnfanget og født. Jesus setter det at «verden ble grunnlagt», i forbindelse med Abel, som tydeligvis var den første fra menneskeverdenen som kunne gjenløses, og som har hatt navnet sitt skrevet opp i livets bokrull «fra verden ble grunnlagt». – Lu 11:50, 51; Åp 17:8.
manglet klær: Bokstavelig: «var naken». Det greske ordet gymnọs kan bety «utilstrekkelig kledd; i bare undertøyet; uten ytterkledning». – Jak 2:15, fotn.
i sannhet: Se studienote til Mt 5:18.
brødre: Flertallsformen av det greske ordet for «bror» kan sikte til både menn og kvinner.
død: Bokstavelig: «avskjærelse». Det greske ordet kọlasis brukes om det å beskjære trær, å skjære bort unødvendige grener. Denne beskjæringen vil vare «evig», for disse menneskene blir avskåret fra livet uten å ha noe håp om en oppstandelse.
Multimedia
En bonde brukte en kornspade, eller en kasteskovl, til å kaste det treskede kornet opp i luften med. Det tunge kornet falt ned på treskeplassen igjen, mens de lette agnene ble blåst bort av vinden. Bonden gjorde dette igjen og igjen, helt til alt kornet var skilt fra agnene.