Da: Det som blir omtalt i Mt 26:1–5, skjer 12. nisan, for det sies i vers 2 at «det er påske [14. nisan] om to dager». – Se Tillegg A7 og B12 og studienote til Mt 26:6.

påske: Denne høytiden (det greske ordet pạskha kommer fra det hebraiske ordet pẹsach, avledet av verbet pasạch, som betyr «å gå forbi; å hoppe over») ble innstiftet kvelden før israelittene gikk ut av Egypt. Den ble feiret til minne om at israelittene ble utfridd av Egypt, og om at Jehovas engel «gikk forbi» deres førstefødte da Jehova utslettet egypternes førstefødte. – 2Mo 12:14, 24–47; se Ordforklaringer.

Menneskesønnen: Se studienote til Mt 8:20.

til å bli pælfestet: Eller: «til å bli henrettet på en pæl». – Se studienote til Mt 20:19 og Ordforklaringer: «Pæl»; «Torturpæl».

overprestene: Se studienote til Mt 2:4 og Ordforklaringer: «Overprest».

eldste: Se studienote til Mt 16:21.

øverstepresten: Så lenge Israel var en selvstendig nasjon, var stillingen som øversteprest en stilling for livet. (4Mo 35:25) Men under romernes okkupasjon av Israel hadde de herskerne som var utnevnt av Roma, myndighet til å innsette og til å avsette øverstepresten. – Se Ordforklaringer.

Kaifas: Denne øverstepresten, som var innsatt av romerne, var en dyktig diplomat som beholdt stillingen sin lenger enn noen av sine nærmeste forgjengere. Han ble utnevnt til øversteprest cirka år 18 evt. og beholdt stillingen til cirka år 36 evt. – Se Tillegg B12, som viser hvor Kaifas’ hus kan ha ligget.

Mens Jesus var i Betania: Hendelsene i Mt 26:6–13 skjedde tydeligvis etter solnedgang da 9. nisan begynte. Vi får en indikasjon på tidspunktet i parallellberetningen i Johannes, der det står at Jesus kom til Betania «seks dager før påsken». (Joh 12:1) Han må ha kommet fram omtrent da sabbaten 8. nisan begynte (ved solnedgang). Måltidet hjemme hos Simon foregår dagen etter. – Joh 12:2–11; se Tillegg A7 og B12.

Simon den spedalske: Denne Simon blir nevnt bare her og i parallellberetningen i Mr 14:3. Han er kanskje en av dem Jesus har helbredet for spedalskhet. – Se studienote til Mt 8:2 og Ordforklaringer: «Spedalskhet».

en kvinne: Ifølge Joh 12:3 er denne kvinnen Maria, søsteren til Marta og Lasarus.

alabastkrukke: Se Ordforklaringer.

kostbar velluktende olje: Beretningene i Markus og Johannes spesifiserer at det var et pund «ekte nardus», verdt 300 denarer. Det tilsvarte omtrent en årslønn for en vanlig arbeider. (Mr 14:3–5; Joh 12:3–5) Man mener at denne velluktende oljen ble utvunnet av en aromatisk plante (Nardostachys jatamansi) som vokser i Himalaya. Nardusoljen ble ofte fortynnet eller forfalsket, men både Markus og Johannes sier at denne oljen var «ekte».

helle oljen over hodet hans: Ifølge Matteus og Markus helte kvinnen oljen over Jesu hode. (Mr 14:3) Johannes, som skrev sin beretning mange år senere, tok med opplysningen om at hun helte oljen over føttene hans også. (Joh 12:3) Jesus forklarer at denne kjærlige handlingen ble gjort som en symbolsk forberedelse til hans begravelse. – Se studienote til Mt 26:12.

disiplene: Det er bare i Johannes’ beretning det står at det var Judas Iskariot som kom med innvendinger mot den måten Maria brukte den dyre oljen på. (Joh 12:4–7) Men andre apostler var tydeligvis enige i det som så ut til å være et godt poeng.

et stort beløp: Se studienote til Mr 14:5.

hun helte denne velluktende oljen over kroppen min: Det var kjærlighet til Jesus og verdsettelse av ham som fikk kvinnen (se studienote til Mt 26:7) til å vise så stor gavmildhet. Jesus forklarte at hun uten å vite det gjorde dette som en forberedelse til hans begravelse, siden lik ofte ble smurt inn med slik velluktende olje og med salver. – 2Kr 16:14.

i sannhet: Se studienote til Mt 5:18.

i hele verden hvor dette gode budskap blir forkynt: Som i profetien i Mt 24:14 forutsier Jesus her at det gode budskap vil bli forkynt i hele verden, og han forutsier at budskapet vil innbefatte det denne kvinnen gjorde i kjærlighet. Gud inspirerte tre av evangelieskribentene til å nevne det hun gjorde. – Mr 14:8, 9; Joh 12:7; se studienote til Mt 24:14.

Da: Det vil si 12. nisan, den samme dagen som hendelsene i Mt 26:1–5 skjedde. – Se Tillegg A7 og B12 og studienoter til Mt 26:1, 6.

Judas Iskariot: Se studienote til Mt 10:4.

30 sølvmynter: Matteus er den eneste evangelieskribenten som nevner det beløpet Jesus ble forrådt for. Dette var muligens 30 sølvsekler som var preget i Tyrus. Det ser ut til at overprestene fastsatte dette beløpet for å vise hvor mye de foraktet Jesus, for under Loven var dette prisen på en slave. (2Mo 21:32) Noe lignende skjedde da Sakarja ba de illojale israelittene om å få lønnen for sitt arbeid som profet blant Guds folk. De veide opp «30 sølvstykker» til ham, noe som viser at de ikke syntes han var mer verdt enn en slave. – Sak 11:12, 13.

Den første dagen i de usyrede brøds høytid: De usyrede brøds høytid begynte 15. nisan, dagen etter påsken (14. nisan), og varte i sju dager. (Se Tillegg B15.) Men på Jesu tid var påsken blitt så tett forbundet med denne høytiden at alle de åtte dagene, 14. nisan innbefattet, noen ganger ble kalt «de usyrede brøds høytid». (Lu 22:1) I denne sammenhengen kan «den første dagen i» også oversettes med «dagen før». (Se også Joh 1:15, 30, der det greske ordet for «første» [prọtos] er gjengitt med «før» i en lignende konstruksjon, nemlig: «han var til før [prọtos] meg».) Den greske grunnteksten og jødisk tradisjon gir derfor rom for at disiplene stilte Jesus dette spørsmålet 13. nisan. På dagtid 13. nisan gjorde disiplene i stand til påsken, som så ble feiret «da det ble kveld», ved begynnelsen av 14. nisan. – Mr 14:16, 17.

Da det ble kveld: Det vil si den kvelden som markerte begynnelsen på 14. nisan. – Se Tillegg A7 og B12.

dypper brødet ... sammen med meg: Bokstavelig: «dypper hånden ... sammen med meg». Folk spiste vanligvis med fingrene, eller de brukte et stykke brød som en slags skje. Dette uttrykket kan også være et idiom som betyr «å spise mat sammen». Det å spise sammen med en annen var et uttrykk for nært fellesskap. Det å vende seg mot en slik nær venn ble betraktet som den styggeste form for forræderi. – Sl 41:9; Joh 13:18.

skålen: Det greske ordet betegner en forholdsvis dyp skål som man spiste av.

Du har selv sagt det: Et jødisk idiom som her blir brukt for å bekrefte at det personen spurte om, var sant. Det var som om Jesus sa: «Du har sagt det, og det du sier, er sant.» Ved å svare på denne måten påpekte Jesus tydeligvis at Judas’ egne ord var en innrømmelse av at han var ansvarlig for forræderiet mot Jesus. En sammenligning med parallellberetningen i Joh 13:21–30 viser at Judas på et tidspunkt etter dette må ha forlatt rommet før Jesus innstiftet Herrens kveldsmåltid. Neste gang Judas blir nevnt igjen her i Matteus’ beretning, er i Mt 26:47, der han og en stor flokk kommer til Getsemane hage.

tok Jesus et brød ... brøt han det i biter: De brødene som var vanlige i oldtidens Midtøsten, var tynne, og hvis de var usyret, var de sprø. Det at Jesus brøt brødet, hadde ingen symbolsk betydning, men var den vanlige måten å dele opp denne typen brød på. – Se studienote til Mt 14:19.

ba en bønn: Eller: «uttalte en velsignelse». Dette uttrykket sikter tydeligvis til en bønn der Jesus takket og lovpriste Gud.

er et symbol på: Det greske ordet estịn (bokst.: «er») betyr her «betegner; symboliserer; står for; betyr». Denne betydningen var helt opplagt for apostlene, for Jesu fullkomne kropp var jo fysisk til stede rett foran dem, og det samme gjaldt det usyrede brødet som de skulle spise. Brødet kunne derfor ikke ha vært Jesu bokstavelige kropp. Det er verdt å merke seg at det samme greske ordet er brukt i Mt 12:7, og mange bibeloversettelser gjengir det med «betyr».

paktens blod: Den nye pakt, mellom Jehova og de salvede kristne, trådte i kraft på grunnlag av Jesu offer. (He 8:10) Jesus brukte her det samme uttrykket som Moses gjorde da han handlet som mellommann i forbindelse med at lovpakten med Israel ble innstiftet ved Sinai-fjellet. (2Mo 24:8; He 9:19–21) Slik lovpakten mellom Gud og nasjonen Israel ble gjort gyldig ved blodet av okser og geiter, ble den nye pakt som Jehova skulle inngå med det åndelige Israel, gjort gyldig ved Jesu blod. Denne pakten trådte i kraft overfor det åndelige Israel på pinsedagen i år 33 evt. – He 9:14, 15.

drikker ny vin: Bokstavelig: «drikker den ny», det vil si vintreets nye frukt. I Bibelen blir vin noen ganger brukt som symbol på glede. – Sl 104:15; For 10:19.

Etter at de hadde sunget lovsanger: Eller: «Etter at de hadde sunget hymner (salmer)». Ifølge en jødisk overlevering ble de første hallel-salmene (113, 114) sunget eller resitert under påskemåltidet og de fire siste (115–118) ved slutten av måltidet. De sistnevnte inneholder noen av de profetiene som blir anvendt på Messias. Sl 118 begynner og slutter med ordene: «Takk Jehova, for han er god. Hans lojale kjærlighet varer evig.» (Sl 118:1, 29) Det kan godt hende at dette var de siste lovprisningsordene Jesus sang sammen med sine trofaste apostler kvelden før sin død.

før en hane galer: Alle de fire evangeliene gjengir denne uttalelsen, men det er bare Markus’ beretning som oppgir detaljen om at hanen ville gale to ganger. (Mt 26:74, 75; Mr 14:30, 72; Lu 22:34, 60, 61; Joh 13:38; 18:27) Det framgår av Misjna at man holdt haner i Jerusalem på Jesu tid, noe som støtter den bibelske beretningen. Dette hanegalet lød sannsynligvis veldig tidlig om morgenen.

Getsemane: Denne hagen lå tydeligvis øst for Jerusalem, på den andre siden av Kedron-dalen, på Oljeberget. Det fantes sannsynligvis en olivenpresse der, siden navnet på hagen kommer fra et hebraisk eller arameisk uttrykk (gath sjemanẹh) som betyr «oljepresse». Det er ikke mulig å fastslå nøyaktig hvor Getsemane hage lå, men ifølge én overlevering er den identisk med en hage som ligger ved foten av Oljebergets skråning mot vest, i nærheten av et sted der veien deler seg. – Se Tillegg B12.

de to Sebedeus-sønnene: Det vil si apostlene Jakob og Johannes. – Mt 4:21; 10:2.

Jeg: Eller: «Min sjel». Det greske ordet psykhẹ, tradisjonelt gjengitt med «sjel», sikter her til hele personen. «Min sjel» kan derfor oversettes med «alt i meg», «mitt innerste» eller rett og slett «jeg». – Se Ordforklaringer: «Sjel».

hold dere våkne: Jesus hadde understreket at disiplene måtte holde seg åndelig våkne, for de visste ikke hvilken dag eller time han ville komme. (Se studienoter til Mt 24:42; 25:13.) Han gjentar formaningen her og i Mt 26:41, der han knytter det å holde seg åndelig våken til det å fortsette å be. Lignende oppfordringer gjentas gjennom hele De kristne greske skrifter, noe som viser hvor viktig det er for de sanne kristne å holde seg åndelig våkne. – 1Kt 16:13; Kol 4:2; 1Te 5:6; 1Pe 5:8; Åp 16:15.

bøyde seg ned med ansiktet mot jorden: Det er mulig at han støttet seg på hendene eller på albuene. Bibelen nevner flere kroppsstillinger i forbindelse med bønn, også å stå og å knele. Men en som ba svært inderlig, kunne ligge helt utstrakt med ansiktet mot jorden.

la meg slippe å drikke dette begeret: I Bibelen brukes ordet «beger» ofte i overført betydning om Guds vilje med en person, det Gud har tildelt ham eller henne. (Se studienote til Mt 20:22.) Når Jesus ba om å få «slippe å drikke dette begeret», var det uten tvil fordi han tenkte på den vanære hans død som en som var anklaget for blasfemi og for opprør, ville føre over Gud.

Klarte dere: Det greske verbet som er brukt her, står i andre person flertall. Det viser at Jesus rettet det han sa, ikke bare til Peter, men også til de andre disiplene.

Ånden: Sikter her til den drivkraften som kommer fra et menneskes symbolske hjerte, og som får det til å si og gjøre ting på en bestemt måte. – Se Ordforklaringer.

kroppen er svak: Eller: «kjødet er svakt». I Bibelen brukes ordet «kropp» noen ganger som en betegnelse på menneskets syndige, ufullkomne tilstand.

Timen: Eller: «Se, timen». – Se studienote til Mt 1:20.

ga ham et ømt kyss: Det greske ordet som er gjengitt med «å gi et ømt kyss», er en intensiv form av verbet for «å kysse», som er brukt i Mt 26:48. Ved å hilse på Jesus på en slik varm og vennskapelig måte viste Judas hvor dypt han hadde sunket i sitt svik og hykleri.

en av dem som var sammen med Jesus: Parallellberetningen i Joh 18:10 viser at det var Simon Peter som dro sverdet sitt, og at øversteprestens slave het Malkus. Beretningene i Lu 22:50 og Joh 18:10 tar også med opplysningen om at det var «det høyre øret» som ble kuttet av ham. – Se studienote til Joh 18:10.

slo til øversteprestens slave: Se studienote til Joh 18:10.

legioner: En legion var den viktigste enheten i den romerske hæren. I det første århundre besto en legion vanligvis av rundt 6000 soldater. Her står «tolv legioner» tydeligvis for et stort, ikke nærmere angitt antall. Jesus sier at hvis han ba om det, ville hans Far sende mer enn nok engler til å beskytte ham.

Skriftene: Sikter ofte til de inspirerte hebraiske skrifter som et hele.

for at profetenes skrifter skulle bli oppfylt: Se studienote til Mt 1:22.

Kaifas, øverstepresten: Se studienote til Mt 26:3.

overprestene: Dette ordet sikter til de viktigste medlemmene av presteskapet. – Se studienote til Mt 2:4 og Ordforklaringer: «Overprest».

Sanhedrinet: Det vil si jødenes høyeste domstol, som hadde sete i Jerusalem. Det greske ordet som blir oversatt med «sanhedrin» (synẹdrion), betyr bokstavelig «sitte sammen». Ordet var en generell betegnelse på en forsamling eller et møte, men i Israel kunne det også brukes om en religiøs domstol eller rettsinstans. – Se studienote til Mt 5:22 og Ordforklaringer; se også Tillegg B12, som viser hvor sanhedrinsalen kan ha ligget.

Kristus: Se studienote til Mt 11:2.

Du har selv sagt det: Jesus prøvde ikke å unnvike Kaifas’ spørsmål, for han anerkjente øversteprestens myndighet til å ta ham i ed for at han skulle si sannheten. (Mt 26:63) Dette uttrykket var tydeligvis et jødisk idiom som bekreftet at en uttalelse var sann. Dette støttes av Markus’ parallellberetning, som gjengir Jesu svar slik: «Det er jeg.» – Mr 14:62; se studienoter til Mt 26:25; 27:11.

Menneskesønnen ... komme på himmelens skyer: Jesus hentyder her til den messianske profetien i Da 7:13, 14 og bekrefter på den måten at han er den som vil få lov til å tre fram for Gud, og som i himmelen vil bli gitt herredømme. – Se Ordforklaringer: «Menneskesønn(en)».

kraftens høyre hånd: Å være ved en herskers høyre hånd innebar å ha den nest viktigste stillingen etter herskeren selv. (Sl 110:1; Apg 7:55, 56) Det greske ordet for «kraft» kan i denne sammenhengen sikte til Gud selv, og det kan også oversettes med «Den Mektige». Det greske uttrykket for «kraftens høyre hånd» forekommer også i parallellberetningen i Lu 22:69, men der står det sammen med ordet «Gud». Det er gjengitt med «Guds mektige høyre hånd». Uttrykket «kraftens høyre hånd» kan også antyde at Jesus ville bli fylt med kraft, eller myndighet, fordi han var ved Den Mektiges, Guds, høyre hånd.

flerret øverstepresten klærne sine: Her et uttrykk for sinne. På en dramatisk måte rev Kaifas sannsynligvis i stykker den delen av plagget som dekket brystet hans, for å uttrykke sitt skinnhellige raseri over Jesu ord.

Vis at du er en profet ... Hvem var det som slo deg?: De ber ham ikke om å komme med en forutsigelse, men vil at han ved hjelp av en åpenbaring fra Gud skal peke ut hvem som hadde slått ham. Parallellberetningene i Mr 14:65 og Lu 22:64 viser at Jesu motstandere hadde dekket til ansiktet hans, noe som forklarer hvorfor de hånte ham med å si at han skulle fortelle hvem som hadde slått ham.

portbygningen: Bokstavelig: «porten». Markus’ beretning bruker et ord som kan bety «portrom» eller «forhall», noe som viser at dette var mer enn en enkel port. (Mr 14:68) Det var tydeligvis en slags bygning, kanskje en overbygd passasje eller en hall, som førte fra gårdsplassen til ytterdørene ut mot gaten.

Dialekten din: Eller: «Aksenten din; Måten du snakker på». Peters galileiske dialekt eller aksent kan ha gitt seg utslag i ordvalget eller uttalen hans, som kanskje var annerledes enn den hebraiske dialekten man snakket i Judea. Noen mener at galileernes karakteristiske dialekt skyldtes påvirkning fra utlendinger.

forbanne seg selv: Peter sier tydeligvis at han ønsker å bli rammet av noe ondt hvis han lyver og faktisk kjenner det mennesket.

sverge: Eller: «sverge med en ed». Frykt får Peter til å prøve å overbevise dem rundt seg om at han snakker sant da han nekter for at han kjenner Jesus. Ved å sverge på at han ikke kjenner Jesus, avlegger han ed på at det han sier, er sant, og erklærer at en ulykke ellers må ramme ham.

gol en hane: Se studienote til Mr 14:72.