sabbaten: Bokstavelig: «sabbatene». I dette verset forekommer flertallsformen av det greske ordet sạbbaton to ganger. Den første gangen sikter det til en enkelt sabbatsdag, den sjuende dagen i uken, og er gjengitt med «sabbaten». Den andre gangen sikter det til en periode på sju dager og er gjengitt med i uken. Sabbatsdagen (15. nisan) endte ved solnedgang. Noen har forstått det slik at Matteus’ beretning viser til et tidspunkt i løpet av kveldsmørket «etter sabbaten», men de andre evangeliene viser tydelig at kvinnene kom ... for å se på graven «tidlig» om morgenen den 16. nisan, «etter at solen hadde stått opp». – Mr 16:1, 2; Lu 24:1; Joh 20:1; se også Ordforklaringer og Tillegg B12.

den første dagen i uken: Det vil si 16. nisan. For jødene var dagen etter sabbaten den første dagen i uken.

den andre Maria: Se studienote til Mt 27:61.

Jehovas engel: Se studienote til Mt 1:20 og Tillegg C1 og C3 innledning; Mt 28:2.

si til disiplene hans: ‘Han er blitt oppreist’: Disse kvinnene var ikke bare de første disiplene som fikk høre om Jesu oppstandelse, men de fikk også i oppdrag å fortelle de andre hva som hadde skjedd. (Mt 28:2, 5, 7) Ifølge ubibelsk jødisk tradisjon var en kvinnes vitneutsagn ugyldig i en rettssak. Jehovas engel, derimot, hedret disse kvinnene ved å gi dem dette glederike oppdraget.

og går i ... Husk hva jeg har sagt til dere: Eller: «og se, han går i ... Se, jeg har sagt dere det». – Se studienote til Mt 1:20.

bøyde seg for ham i dyp respekt: Eller: «viste ham ærbødighet; hyllet ham». – Se studienoter til Mt 8:2; 14:33; 15:25.

mine brødre: Her omtaler Jesus disiplene sine som «brødre» på grunn av deres åndelige fellesskap. – Se Mt 28:16; se også Mt 25:40; Joh 20:17; He 2:10–12.

eldste: Se studienote til Mt 16:21.

stattholderen: Det siktes til Pontius Pilatus.

dette: Det vil si den løgnen at de hadde sovet. Romerske soldater kunne bli henrettet hvis de sovnet på post.

møtes: Det ser ut til at det var over 500 til stede på dette spesielle møtet i Galilea. – 1Kt 15:6.

noen tvilte: I lys av 1Kt 15:6 er det sannsynlig at det ikke var noen av apostlene som tvilte, men heller noen disipler i Galilea som Jesus ennå ikke hadde vist seg for.

gjør ... til disipler: Eller: «gjør ... til lærlinger (elever)». Det greske verbet matheteuo har grunnbetydningen «å undervise» i den hensikt å gjøre andre til elever eller disipler. I Mt 13:52 er det gjengitt med «har fått undervisning» og i Mt 27:57 med «var blitt en disippel». I Apg 14:21 brukes det om at Paulus og Barnabas hjalp «nokså mange til å bli disipler» i Derbe. Verbene «døpe» og «lære» som brukes i sammenhengen her, viser hva befalingen om å gjøre mennesker til disipler innebærer. – Les om det beslektede greske substantivet mathetẹs i studienote til Mt 5:1.

mennesker fra alle nasjoner: Bokstavelig kan dette gjengis med «alle nasjoner», men sammenhengen viser at det her er snakk om enkeltpersoner fra alle nasjoner. Det greske pronomenet som svarer til «dem» i døpe dem, står nemlig i hankjønn og refererer til mennesker, ikke til «nasjoner», som er intetkjønn på gresk. Befalingen om å nå ut til «mennesker fra alle nasjoner» var noe helt nytt. Før Jesu tid var ikke-jøder ifølge Skriftene velkomne i Israel hvis de kom for å tjene Jehova. (1Kg 8:41–43) Men med denne befalingen gir Jesus disiplene i oppdrag å utvide forkynnelsesarbeidet til å omfatte andre enn jødene. Han understreker omfanget av arbeidet – de kristne skal gjøre folk til disipler over hele verden. – Mt 10:1, 5–7; Åp 7:9; se studienote til Mt 24:14.

i ... navn: Det greske ordet for «navn» (ọnoma) kan sikte til mer enn et egennavn. I denne sammenhengen er det snakk om at man må anerkjenne Farens og Sønnens myndighet og stilling og dessuten den hellige ånds rolle. Dette fører til et nytt forhold til Gud. – Se også studienote til Mt 10:41.

Farens og Sønnens og den hellige ånds: Det er helt naturlig å anerkjenne den myndigheten og stillingen som Faren, Jehova Gud, har, siden han er Skaperen og Livgiveren. (Sl 36:7, 9; Åp 4:11) Men Bibelen viser også at ingen kan oppnå frelse uten å anerkjenne den rollen Sønnen har i Guds hensikt. (Joh 14:6; Apg 4:12) Det er også helt nødvendig å anerkjenne den rollen Guds hellige ånd har, for Gud bruker sin virksomme kraft blant annet til å gi liv (Job 33:4), til å overbringe inspirerte budskaper til mennesker (2Pe 1:21) og til å gi mennesker kraft til å gjøre hans vilje. (Ro 15:19) Noen mener at denne formuleringen støtter treenighetslæren, men Bibelen sier aldri at disse tre er like evige eller like mektige eller har like høy stilling. Det at de er nevnt samtidig i samme vers, er ikke et bevis for at de alle er Gud, at de er like evige, eller at de er jevnbyrdige. – Mr 13:32; Kol 1:15; 1Ti 5:21.

den hellige ånds: Eller: «den hellige virksomme krafts». Uttrykket «ånd» (intetkjønn på gresk) står her for en upersonlig kraft i virksomhet, en kraft som utgår fra Gud. – Se Ordforklaringer: «Hellig ånd»; «Ånd».

lære dem: Det greske ordet som er gjengitt med «lære», innbefatter tanken om å veilede, forklare, argumentere og legge fram beviser. (Se studienoter til Mt 3:1; 4:23.) Å lære dem å holde alt det Jesus hadde befalt, ville være en vedvarende prosess. Det ville innbefatte å lære andre det Jesus hadde lært disiplene, og å lære dem å anvende det og å følge hans eksempel . – Joh 13:17; Ef 4:21; 1Pe 2:21.

husk: Eller: «se». – Se studienote til Mt 1:20.

avslutningen: Se studienote til Mt 24:3 og Ordforklaringer: «Avslutningen på verdensordningen».

verdensordningen: Eller: «tingenes ordning; tidsalderen». Se Ordforklaringer: «Verdensordning; ordning».