Matteus 3:1–17
Fotnoter
Studienoter
døperen: Eller: «neddukkeren». Uttrykket blir tydeligvis brukt som et slags tilnavn, noe som viser at det å døpe i vann var karakteristisk for Johannes. Den jødiske historieskriveren Flavius Josefus skrev om «Johannes, med tilnavnet døperen».
Johannes: Den gresk-latinske formen av det hebraiske navnet Jehohanan eller Johanan, som betyr «Jehova har vist velvilje; Jehova har vært nådig».
forkynte: Det greske ordet har grunnbetydningen «å kunngjøre som offentlig budbringer». Det framhever måten noe blir gjort kjent på – vanligvis en åpen, offentlig kunngjøring til forskjell fra en tale til en gruppe.
Judea-ødemarken: Den stort sett ubebodde, ufruktbare skråningen på østsiden av Judas fjellområde som strekker seg nedover mot den vestlige bredden av Jordan og Dødehavet. Terrenget har et fall på cirka 1200 m. Johannes begynner sin tjeneste i den delen av denne ødemarken som lå nord for Dødehavet.
angre: Det greske ordet som blir brukt her, kan bokstavelig gjengis med «å endre sinn». Det sikter til en forandring i tenkemåte, holdning eller hensikt. I denne sammenhengen har «anger» å gjøre med en persons forhold til Gud. – Se studienoter til Mt 3:8, 11 og Ordforklaringer: «Anger».
himmelens rike: Dette uttrykket forekommer rundt 30 ganger og bare i Matteus’ evangelium. Markus og Lukas bruker det parallelle uttrykket «Guds rike» i sine evangelier. Bruken av de parallelle uttrykkene viser at «Guds rike» har sitt regjeringssete i den åndelige himmelen, og at det hersker derfra. – Mt 21:43; Mr 1:15; Lu 4:43; Da 2:44; 2Ti 4:18.
rike: Eller: «kongerike; kongedømme». Dette er den første forekomsten av det greske ordet basileia, som sikter til et styre utøvd av en konge og til det området og den befolkningen som en konge hersker over. Av de 162 gangene dette greske ordet står i De kristne greske skrifter, finner man 55 i Matteus’ beretning, og det sikter som oftest til Guds himmelske styre. Matteus bruker dette ordet så ofte at hans evangelium er blitt kalt evangeliet om Riket. – Se Ordforklaringer: «Guds rike».
er kommet nær: Sikter her til at den framtidige herskeren i det himmelske riket snart skulle stå fram.
Jehovas: I dette sitatet fra Jes 40:3 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. (Se Tillegg C.) Matteus anvender denne profetien på det som døperen Johannes gjorde for å bane vei for Jesus. I Johannes’ evangelium anvender døperen Johannes denne profetien på seg selv. – Joh 1:23.
Gjør hans veier jevne: Sikter kanskje til en praksis blant herskere i fortiden. Når de skulle foreta en reise, sendte de ofte noen menn i forveien for at de skulle rydde vei for kongens vogn ved å fjerne store steiner, jevne ut hauger og bygge veifyllinger.
klær av kamelhår: Johannes’ klær av vevd kamelhår og hans lærbelte minner om klesdrakten til profeten Elia. – 2Kg 1:8; Joh 1:21.
gresshopper: Gresshopper er proteinrike, og ifølge Moseloven var de rene og kunne spises. – 3Mo 11:21, 22.
vill honning: Det vil si honning fra ville bier i ødemarken, ikke fra bikuber som mennesker tar hånd om. Det var ikke uvanlig at folk som bodde i ødemarken, spiste gresshopper og vill honning.
De bekjente åpent sine synder: Sikter til folk som offentlig innrømmet sine synder mot lovpakten.
døpt: Eller: «neddukket». – Se studienote til Mt 3:11.
fariseerne: Se Ordforklaringer.
saddukeerne: Se Ordforklaringer.
Hoggormyngel: Blir kalt dette på grunn av deres ondskap og den dødbringende åndelige skade de kunne påføre godtroende mennesker.
frukt som viser at dere angrer: Eller: «frukt som passer for anger». Sikter til handlinger og andre synlige tegn som ville vise at de som hørte på Johannes, hadde forandret tenkemåte og holdning. – Lu 3:8; Apg 26:20; se studienoter til Mt 3:2, 11 og Ordforklaringer: «Anger».
døper dere: Eller: «neddukker dere». Det greske ordet baptịzo betyr «å dyppe; å neddukke». Flere bibelske eksempler bekrefter at det er snakk om fullstendig neddukking. En gang døpte Johannes på et sted i Jordandalen i nærheten av Salim «fordi det var mye vann der». (Joh 3:23) I forbindelse med at Filip døpte den etiopiske hoffmannen, står det at «både Filip og hoffmannen gikk ned i vannet». (Apg 8:38) Det samme greske ordet er brukt i Septuaginta i 2Kg 5:14, der det står at Naaman «dukket seg sju ganger i Jordan».
angrer: Bokstavelig: «endrer sinn». – Se studienoter til Mt 3:2, 8 og Ordforklaringer.
er sterkere: I betydningen «har større myndighet».
sandalene: Å ta av noen sandalene og bære dem eller å løsne remmene på en annens sandaler (Mr 1:7; Lu 3:16; Joh 1:27) ble sett på som en triviell oppgave, en oppgave som slaver ofte tok seg av.
døpe ... med hellig ånd og med ild: Sikter til det å salve med hellig ånd og til det å tilintetgjøre med ild. Dåpen med hellig ånd begynte på pinsedagen i år 33 evt. Dåpen med ild skjedde i år 70, da romerske hærstyrker ødela Jerusalem og brente ned templet.
kornspaden: Eller: «kasteskovlen». Et redskap som sannsynligvis var laget av tre, og som ble brukt til å kaste det treskede kornet opp i luften med, slik at vinden kunne blåse bort stråene og agnene.
agnene: De tynne, beskyttende dekkbladene eller skallene rundt kjernene på kornsorter som bygg og hvete. Agnene ble ofte samlet og brent for at de ikke skulle blåse tilbake og forurense kornhaugene. Johannes bruker denne renseprosessen for å illustrere hvordan Messias skulle skille symbolsk hvete fra symbolske agner.
ild som ikke kan slokkes: Viser at den jødiske ordningen skulle opphøre fullstendig.
gjør alt som er rettferdig: Jesus ble ikke døpt som symbol på anger, for han var uten synd og hadde fulgt Guds rettferdige lover til fullkommenhet. Hans dåp var heller ikke et symbol på innvielse, for han tilhørte allerede et innviet folk. Jesu dåp var et symbol på at han hadde kommet for å gjennomføre det som var Jehovas rettferdige vilje i forbindelse med den rollen han hadde fått som Messias, som blant annet innebar at han skulle ofre sitt liv som en løsepenge. Jesus handlet i samsvar med profetien om ham i Sl 40:7, 8, som blir forklart i He 10:5–9.
Da ble: Eller: «Se, da ble». – Se studienote til Mt 1:20.
ble himmelen åpnet: Gud sørget tydeligvis for at Jesus nå kunne huske sin tilværelse i himmelen, deriblant sannheter han hadde lært av sin Far før han kom til jorden.
himmelen: Kan sikte til den fysiske himmelen eller til den åndelige himmelen.
han: Sikter muligens til Johannes.
som en due: Duer ble brukt til hellige formål og kunne ha symbolsk betydning. De ble båret fram som ofre. (Mr 11:15; Joh 2:14–16) De symboliserte uskyldighet og renhet. (Mt 10:16) En due som Noah sendte ut fra arken, kom tilbake med et olivenblad i nebbet, noe som viste at vannet hadde trukket seg tilbake fra jorden (1Mo 8:11), og at en tid med hvile og fred lå foran menneskene. (1Mo 5:29) Det kan derfor være at Jehova brukte duen ved Jesu dåp for å rette oppmerksomheten mot Jesu rolle som Messias, Guds rene og syndfrie Sønn, som skulle ofre sitt liv for menneskene og legge grunnlaget for en periode med hvile og fred under sitt styre som Konge. Da Guds ånd, eller virksomme kraft, dalte ned over Jesus i forbindelse med at han ble døpt, kan det ha minnet om hvordan en due flakser med vingene like før den lander.
ham: Det vil si Jesus.
Og en røst: Eller: «Og se, en røst». – Se studienote til Mt 1:20.
en røst fra himmelen: Den første av tre anledninger der evangeliene forteller at Jehova talte slik at mennesker kunne høre det. – Se studienoter til Mt 17:5; Joh 12:28.
Dette er min Sønn: Som åndeskapning var Jesus Guds Sønn. (Joh 3:16) Fra Jesus ble født som menneske, var han «Guds sønn» i samme forstand som den fullkomne Adam hadde vært det. (Lu 1:35; 3:38) Men det virker sannsynlig at Guds ord her skal oppfattes som mer enn bare en uttalelse om hvem Jesus var. Ved å komme med denne kunngjøringen samtidig som den hellige ånd ble utøst, viste Gud tydeligvis at mennesket Jesus ble avlet som Hans åndelige Sønn. Han ble «født på nytt» med håp om å vende tilbake til livet i himmelen, og han ble salvet med ånd til å være Guds utnevnte Konge og Øversteprest. – Joh 3:3–6; 6:51; se også Lu 1:31–33; He 2:17; 5:1, 4–10; 7:1–3.
har godkjent: Eller: «er svært fornøyd med; gleder meg stort over». Det samme uttrykket er brukt i Mt 12:18, som er et sitat fra Jes 42:1 om den lovte Messias, eller Kristus. Det at den hellige ånd ble utøst, og den kunngjøringen Gud kom med om sin Sønn, gjorde det klart at Jesus var den lovte Messias. – Se studienote til Mt 12:18.
Multimedia
Det var i dette ufruktbare området døperen Johannes begynte sin tjeneste, og det var her Jesus ble fristet av Djevelen.
De ordene på Bibelens grunnspråk som blir oversatt med «ødemark» (hebraisk: midhbạr, gresk: ẹremos), betegner vanligvis et tynt befolket, uoppdyrket område. Ofte betegner «ødemark» et steppeland med busker og gress og til og med beitemarker. Disse ordene kan dessuten brukes om vannløse områder som i egentlig forstand kan kalles ørkener. Når det i evangeliene står om ødemarken, siktes det som oftest til Judea-ødemarken. Det var i denne ødemarken Johannes holdt til og forkynte, og det var her Jesus ble fristet av Djevelen. – Mr 1:12.
Det er her bilde av et reir bygd av ville honningbier (1) og en honningfylt vokskake (2). Den honningen Johannes spiste, kan ha vært produsert av en vill biart kjent som Apis mellifera syriaca, som er naturlig hjemmehørende i området. Denne aggressive arten er godt tilpasset livet i det varme, tørre klimaet i Judea-ødemarken, men egner seg ikke til birøkt. Allerede på 800-tallet fvt. drev folk i Israel med birøkt og holdt bier i leirsylindere. Man har funnet restene av mange slike bikuber midt i det som var et byområde (nå kalt Tel Rehov) i Jordandalen. Honningen i disse bikubene ble produsert av en biart som etter alt å dømme var importert fra det som i dag er Tyrkia.
Betegnelsen gresshoppe brukes i Bibelen om forskjellige hoppende insekter som rykker fram i store svermer. En analyse som er foretatt i Jerusalem, viser at ørkengresshopper består av 75 prosent protein. Når gresshopper brukes til mat i dag, fjerner man først hodet, bena, vingene og bakkroppen. Resten, det vil si forkroppen, blir kokt eller stekt eller spist rå. Det sies at gresshopper smaker omtrent som reker eller krabber, og de er svært proteinrike.
Johannes gikk i klær som var vevd av kamelhår, og rundt livet hadde han et lærbelte, som man kunne bære små ting i. Profeten Elia var kledd på lignende måte. (2Kg 1:8) Stoff laget av kamelhår var grovt, og de fattige gikk ofte i klær av slikt stoff. De rike gikk derimot kledd i myke plagg laget av silke eller lin. (Mt 11:7–9) Fordi Johannes hadde vært nasireer fra han ble født, er det mulig at håret hans aldri var blitt klipt. Sannsynligvis kunne man med en gang se av klærne og utseendet hans at han levde et enkelt liv som helt og holdent dreide seg om å gjøre Guds vilje.
Fariseerne tok det som står i 5Mo 6:6–8 og 11:18, bokstavelig. Fordi de var selvrettferdige og overtroiske, gikk de med skriftstedskapsler på seg. De festet en slik kapsel til venstre arm og noen ganger også til pannen. Loven sa at jødene skulle ha frynser på klærne, men fariseerne gjorde frynsene sine ekstra lange, så de var enda mer synlige. – 4Mo 15:38; Mt 23:5.
Både døperen Johannes og Jesus kalte de skriftlærde og fariseerne «hoggormyngel» fordi de påførte godtroende mennesker åndelig skade som var lik dødelig gift. (Mt 3:7; 12:34) Bildet viser en hornslange, som kjennes på en liten hornlignende pigg over hvert øye. Andre farlige hoggormer i Israel er sandviperen (Vipera ammodytes), som finnes i Jordandalen, og palestinaviperen (Vipera palaestina).
I bibelsk tid besto sandaler av flate såler av lær, tre eller annet fibermateriale som ble festet til foten med lærremmer. Sandaler ble brukt som symboler i noen typer transaksjoner og som et språkbilde. Under Loven skulle for eksempel en enke dra sandalen av foten til en mann som nektet å inngå svogerekteskap med henne, og deretter skulle hans slekt gå under navnet «Den sandalløses hus», som var et vanærende uttrykk. (5Mo 25:9, 10) Overdragelse av eiendom eller av en gjenkjøpsrett ble bekreftet ved at den ene parten ga sandalen sin til den andre parten. (Rut 4:7) Å løsne remmene på en annens sandaler eller å bære sandalene hans ble sett på som en triviell oppgave, en oppgave som slaver ofte tok seg av. Døperen Johannes viste til dette for å illustrere sin underordnede stilling i forhold til Kristus.
En bonde brukte en kornspade, eller en kasteskovl, til å kaste det treskede kornet opp i luften med. Det tunge kornet falt ned på treskeplassen igjen, mens de lette agnene ble blåst bort av vinden. Bonden gjorde dette igjen og igjen, helt til alt kornet var skilt fra agnene.
To av de modellene av treskesleder (1) som det er bilde av her, er snudd opp ned, slik at man ser de skarpe steinene som var festet til undersiden av sleden. (Jes 41:15) Som det blir vist på det andre bildet (2), spredte en bonde kornstråene utover treskeplassen, stilte seg oppå sleden og fikk et dyr, for eksempel en okse, til å trekke ham over kornet. Klovene på dyret og de skarpe steinene på undersiden av sleden kuttet og finsnittet stråene, slik at kornet ble skilt fra resten av planten. Bonden brukte så en korngaffel eller en kornspade (3) til å kaste det treskede kornet opp i luften med. Vinden tok med seg agnene, mens det tunge kornet falt ned på bakken igjen. Bibelen bruker tresking som et passende symbol på hvordan Jehovas fiender vil bli slått og knust. (Jer 51:33; Mi 4:12, 13) Døperen Johannes brukte tresking som en illustrasjon på hvordan de rettferdige skulle bli skilt fra de onde.
Johannes døpte Jesus i Jordan. Nøyaktig hvor i elven Jesus ble døpt, vet man ikke.