blås i trompet: Dette ville tiltrekke seg oppmerksomhet. Den trompetblåsingen som er nevnt her, skal tydeligvis oppfattes billedlig, det vil si at en person ikke skal utbasunere sin egen gavmildhet.

gaver til de fattige: Eller: «barmhjertighetsgaver». Det greske ordet eleemosỵne, tradisjonelt gjengitt med «almisser», er beslektet med de greske ordene for «barmhjertighet» og «å vise barmhjertighet». Det sikter til penger eller mat som gis gavmildt for å gjøre situasjonen lettere for en som er fattig.

hyklerne: Det greske ordet hypokritẹs ble opprinnelig brukt om greske (og senere romerske) skuespillere som brukte store masker som var laget for å forsterke stemmen. Ordet ble etter hvert brukt i overført betydning om en som skjuler sine egentlige hensikter eller sin personlighet ved å gjøre seg annerledes enn det han virkelig er. De «hyklerne» Jesus omtaler her, er de jødiske religiøse lederne. – Mt 6:5, 16.

i sannhet: Se studienote til Mt 5:18.

De får hele sin lønn nå: Det greske ordet apẹkho, som betyr «å få fullt ut», ble ofte brukt på kvitteringer i forretningslivet i betydningen «hele beløpet er betalt». Hyklerne ga for å bli lagt merke til, noe de også ble. Ja, de ble sett og æret av mennesker for sine veldedige gaver. Dermed hadde de fått hele den lønnen de skulle få, og kunne ikke vente å få noe fra Gud.

ikke la din venstre hånd vite hva den høyre gjør: Denne billedlige uttrykksmåten betegner stor grad av diskresjon og hemmeligholdelse. Jesu disipler skal ikke utbasunere sine gode gjerninger, ikke engang overfor dem som står dem så nær som den venstre hånden står den høyre, det vil si ikke engang overfor nære venner.

ikke si det samme om og om igjen: Eller: «ikke ramse opp ord; ikke komme med tomme gjentagelser». Jesus advarte disiplene mot å be uten å tenke over hva de sa. Han mener ikke at det er galt å be om det samme flere ganger. (Mt 26:36–45) Men det ville være galt å etterligne den måten som folk fra nasjonene (det vil si hedninger, eller ikke-jøder) ber på når de bare gjentar utenatlærte fraser «om og om igjen» uten å tenke over hva de sier.

Dere har jo en Far: Enkelte gamle håndskrifter har gjengivelsen «Gud, deres Far», men det er bedre støtte for gjengivelsen uten «Gud» i håndskriftene.

Slik: Det vil si at de skulle be på en annen måte enn dem som pleide å «si det samme om og om igjen». – Mt 6:7.

dere: Denne tiltaleformen skiller Jesu tilhørere fra de hyklerne som Jesus nevnte tidligere. – Mt 6:5.

Vår Far: Ved å bruke flertallspronomenet «vår» erkjenner den som ber, at andre også har et nært forhold til Gud og er en del av Hans familie av tilbedere. – Se studienote til Mt 5:16.

navn: Guds egennavn, representert ved de fire hebraiske bokstavene יהוה (JHWH), som vanligvis blir gjengitt med «Jehova». I Ny verden-oversettelsen forekommer navnet 6979 ganger i De hebraiske skrifter og 237 ganger i De kristne greske skrifter. (Les mer om bruken av Guds navn i De kristne greske skrifter i Tillegg A5 og Tillegg C.) I Bibelen står ordet «navn» av og til også for personen selv, hans rykte og alt han åpenbarer om seg selv. – Se også 2Mo 34:5, 6; Åp 3:4, fotn.

bli helliget: Eller: «bli behandlet som hellig; bli opphøyd». Dette er en anmodning om at alle skapninger, både mennesker og engler, må holde Guds navn hellig. Anmodningen rommer også tanken om at Gud må gå til handling for å hellige seg selv ved å rense sitt navn for den vanære som er blitt ført over det helt siden de to første menneskene gjorde opprør mot ham i Edens hage.

La ditt rike komme: Gjennom Guds rike utøver Jehova sitt overherredømme over jorden. Dette er en anmodning om at Gud må gå til handling ved å sørge for at hans rike, med den messianske Konge og hans medregenter, blir den eneste regjeringen over jorden. Jesu illustrasjon i Lu 19:11–27 bekrefter at Guds rike skal «komme» i den forstand at det skal fullbyrde dom, tilintetgjøre alle motstandere og belønne dem som har satt sitt håp til Riket. (Se Mt 24:42, 44.) Det skal fjerne den nåværende onde verdensordningen, deriblant alle menneskelige regjeringer, og innføre en ny og rettferdig verden. – Da 2:44; 2Pe 3:13; Åp 16:14–16; 19:11–21.

La din vilje skje: Denne anmodningen sikter ikke først og fremst til at mennesker skal gjøre Guds vilje. Den sikter i stedet til at Gud skal gripe inn for å gjennomføre det som er hans vilje med jorden og dem som bor på den. Det er en bønn om at Gud må bruke sin makt til å gjennomføre sin erklærte hensikt. Ved å be om dette gir man dessuten uttrykk for at man selv setter Guds vilje høyest og ønsker å underordne seg den. (Se også Mt 26:39.) I denne sammenhengen kan uttrykket på jorden slik som i himmelen forstås på to måter. Det kan være en bønn om at Guds vilje må skje på jorden slik den allerede skjer i himmelen. Eller det kan være en bønn om at Guds vilje må skje fullt ut både i himmelen og på jorden.

den maten vi trenger i dag: Bokstavelig: «vårt brød for denne dagen». Det hebraiske og det greske ordet for «brød» betyr i mange sammenhenger «mat». (1Mo 3:19, fotn.) Jesus viser at de som tjener Gud, tillitsfullt kan be ham om å gi dem nok mat for dagen, ikke en overflod av mat. Denne anmodningen er en påminnelse om at Gud befalte israelittene å samle mannaen, som de fikk på mirakuløs måte, etter hva de trengte «dag for dag». – 2Mo 16:4.

Tilgi: Det greske ordet betyr bokstavelig «å la gå; å la fare», men kan også bety «å ettergi [en gjeld]», som i Mt 18:27, 32.

våre synder: Bokstavelig: «vår skyld (gjeld)». Når man synder mot noen, pådrar man seg en gjeld hos den personen, man skylder ham noe, og derfor må man be om hans tilgivelse. For at vi skal få Guds tilgivelse, må vi selv ha tilgitt våre egne skyldnere, altså dem som har syndet mot oss. – Mt 6:14, 15; 18:35; Lu 11:4.

Hjelp oss så vi ikke gir etter for fristelser: Bokstavelig: «Led oss ikke inn i fristelse». Bibelen sier noen ganger om Gud at han forårsaker noe, mens han egentlig bare tillater at det skjer. (Rut 1:20, 21) Det Jesus sier her, betyr derfor ikke at Gud frister noen til å synde. (Jak 1:13) Han oppmuntrer i stedet sine disipler til å be Gud om hjelp til å unngå fristelser eller til å ikke gi etter for dem. – 1Kt 10:13.

gjør noe galt: Det greske ordet kan også oversettes med «overtredelse», «feiltrinn» (Ro 11:11) eller «bommert» og beskriver en kontrast til det å vandre i samsvar med Guds rettferdige krav.

faster: Å faste vil si å avholde seg fra mat i en viss periode. (Se Ordforklaringer.) Jesus ga aldri disiplene befaling om å faste, men han sa heller ikke at de skulle unngå all faste. Under Moseloven kunne jøder gi uttrykk for anger over synder ved å faste med rett motiv og ydmyke seg framfor Jehova. – 1Sa 7:6; 2Kr 20:3.

gjør ansiktet stygt: Eller: «lar være å stelle seg». Folk gjorde kanskje dette ved å la være å vaske seg og ved å strø aske over hodet eller gni hodet inn med aske.

smøre hodet inn med olje og vaske ansiktet: Det var vanlig at man ikke stelte seg mens man fastet. Jesus sier derfor til disiplene at de ikke skulle gjøre et stort nummer av at de viste selvfornektelse.

Øyet er kroppens lampe: Et bokstavelig øye som fungerer normalt, er for kroppen som en tent lampe på et mørkt sted. Det fyller hele personen med lys. Her brukes «øyet» i billedlig betydning. – Ef 1:18.

fokusert: Eller: «klart; friskt». Den grunnleggende betydningen av det greske ordet haplous er «simpel; enkel». Det kan overbringe tanken om å være målbevisst eller konsentrere seg om ett mål. Et bokstavelig øye som fungerer riktig, klarer å fokusere på én ting. En som holder sitt billedlige øye «fokusert» på det eneste rette (Mt 6:33), vil erfare at det har god virkning på hele hans personlighet.

misunnelig: Bokstavelig: «ondt; dårlig». Et bokstavelig øye som er dårlig eller sykt, ser ikke klart. På lignende måte klarer ikke et misunnelig øye å fokusere på det som virkelig er viktig. (Mt 6:33) Et slikt øye er misfornøyd og grådig, distrahert og flakkende. Det får eieren til å feilvurdere ting og til å følge en egoistisk kurs i livet. – Se studienote til Mt 6:22.

være slave: Det greske verbet sikter til det å arbeide som slave, det vil si en som er eid av én herre. Jesus sa her at det ikke er mulig for en kristen å gi Gud den udelte hengivenheten Han har krav på, og samtidig gå helt opp i å samle seg materielle eiendeler.

Rikdom: Det greske ordet mamonạs (som har semittisk opprinnelse), tradisjonelt gjengitt med «Mammon», kan også oversettes med «Penger». «Rikdom» blir her personifisert som en herre, eller en slags avgud, men det finnes ikke beviser for at ordet har vært brukt som navnet på en bestemt guddom.

Slutt med å bekymre dere: Bøyningsformen av det greske verbet i denne befalingen antyder at man skal slutte å gjøre noe som man allerede er i gang med. Det greske ordet for «bekymre dere» kan sikte til uro som gjør at man mister fokus og blir delt, og som tar fra en gleden. Det samme ordet er brukt i Mt 6:27, 28, 31, 34.

livet: Det greske ordet psykhẹ, tradisjonelt gjengitt med «sjel», sikter her til livet. Kombinasjonen livet (sjelen) og kroppen står for hele personen.

Deres: Det vil si tilhørernes, disiplenes.

forlenge livet sitt: Jesus sammenligner tydeligvis livet med en reise. Poenget er at man ikke kan forlenge livet det aller minste ved å bekymre seg.

en eneste alen: Jesus bruker her et ord som sikter til et kort lengdemål (bokst.: «en underarm»), det vil si cirka 44,5 cm. – Se Ordforklaringer: «Alen» og Tillegg B14.

Legg merke til: Den greske verbformen kan også gjengis med: «Legg nøye merke til.»

liljene på marken: Noen mener at det her er snakk om anemoner, men det kan være at det siktes til forskjellige liljelignende blomster, for eksempel tulipaner, hyasinter, iriser og gladioler. Andre mener at Jesus her rett og slett siktet til de mange markblomstene som vokste i området, og oversetter det derfor med «blomstene på marken». Et argument for dette er at uttrykket brukes parallelt med uttrykket «plantene på marken». – Mt 6:30; Lu 12:27, 28.

plantene ... ovnen: I de varme sommermånedene kan plantene i Israel visne i løpet av bare to dager. Tørre blomsterstilker og gresstrå ble samlet inn fra marken og brukt som brensel i bakerovner.

dere med lite tro: Jesus rettet disse ordene til disiplene sine og antydet dermed at deres tro og tillit ikke var sterk nok. (Mt 8:26; 14:31; 16:8; Lu 12:28) Det betyr ikke at de slett ikke hadde tro, men at det var mangler ved troen.

deres: Det vil si tilhørernes, disiplenes.

Sett ... alltid: På gresk står verbet her i en form som angir vedvarende handling, og det kan også oversettes med «fortsett å sette». Jesu sanne disipler vil ikke sette Riket først i livet bare en stund og så gå over til noe annet. Nei, de må alltid la det ha førsteprioritet i livet.

Guds rike: Eller: «Riket». Enkelte gamle greske håndskrifter sier «Guds rike», andre bare «Riket».

hans: Sikter til Gud, disiplenes «himmelske Far», som er nevnt i Mt 6:32.

rettferdighet: Eller: «rettferdige normer». De som setter Guds rettferdighet først i livet, gjør hans vilje med glede og retter seg etter hans normer for rett og galt. Dette står i skarp kontrast til det fariseerne lærte, for de prøvde å opprette sine egne normer for rettferdighet. – Mt 5:20.

Vær derfor aldri bekymret for morgendagen: Bibelen oppmuntrer til god planlegging. (Ord 21:5) Men hvis man er altfor bekymret for hva som kan skje i framtiden, kan man komme til å stole på sin egen visdom i stedet for på Guds, og det kan skade forholdet til Gud. – Ord 3:5, 6.