Brødre: Se studienote til Ro 1:13.

derfor: Paulus bruker tydeligvis dette ordet for å knytte det forrige han har skrevet i brevet, til det han skal si nå. Det er som om han sier: «På grunn av det jeg nettopp har forklart for dere, oppfordrer jeg dere til å gjøre det som jeg nå skal si til dere.» Paulus hadde skrevet om at både jøder og ikke-jøder hadde muligheten til å bli erklært rettferdige for Gud ved tro, ikke ved gjerninger, og til å herske sammen med Kristus. (Ro 1:16; 3:20–24; 11:13–36) Fra og med kapittel 12 oppfordrer Paulus de kristne til å være takknemlige og vise sin tro og takknemlighet ved å adlyde Gud og være selvoppofrende.

bære fram kroppen deres: Under Moseloven slaktet israelittene dyr og bar fram disse døde dyrene som ofre. Et slikt dyr kunne bæres fram som offer bare én gang. Som en kontrast til dette fortsetter en kristen å bære fram kroppen sin, hele seg, som et levende ... offer. Dette offeret omfatter personens sinn, hjerte og styrke – alle hans evner. Det dreier seg om et fullstendig engasjement som berører alle sider av livet. Paulus legger til at en kristen må bære fram seg selv som et hellig offer som Gud kan godkjenne. Dette kan hentyde til det at israelittene aldri måtte bære fram et dyreoffer som Gud ikke kunne godkjenne, for eksempel et halt eller misdannet dyr. (3Mo 22:19, 20; 5Mo 15:21; Mal 1:8, 13) I tråd med dette må de kristne leve et rent liv i harmoni med Guds normer for at offeret deres skal bli godkjent.

en hellig tjeneste: Eller: «en tilbedelse». Det greske ordet som er brukt her, er latreia, og det sikter til tilbedelseshandlinger. I De kristne greske skrifter blir dette substantivet noen ganger brukt om den tilbedelsen som ble utøvd av jødene under Moseloven. (Ro 9:4; He 9:1, 6) Men her bruker Paulus det om den tilbedelsen som de kristne utøver. Det beslektede greske verbet latreuo («å utføre hellig tjeneste») brukes både om tilbedelse ifølge Moseloven (Lu 2:37; He 8:5; 9:9) og om de kristnes tilbedelse. (Flp 3:3; 2Ti 1:3; He 9:14; Åp 7:15) I Ro 1:9 viste Paulus at en viktig del av hans hellige tjeneste var å gjøre «kjent det gode budskap om [Guds] Sønn».

med deres fornuft: «Fornuft» er oversatt fra det greske ordet logikọs. I denne sammenhengen overbringer det tanken om hellig tjeneste som blir utført på en «logisk», «rasjonell» eller «intelligent» måte. Ifølge en ordbok kan ordet brukes «om noe som er nøye gjennomtenkt». De kristne blir ofte oppfordret til å tenke nøye igjennom bibelske prinsipper. De må veie forskjellige prinsipper mot hverandre og ta gjennomtenkte avgjørelser basert på dem. Jehova har gitt dem deres fornuft, eller tenkeevne, så de kan treffe likevektige avgjørelser som han kan godkjenne og velsigne. Denne formen for tilbedelse var en stor forandring for mange jøder som var blitt kristne. Før hadde livet deres vært styrt av mange regler og tradisjoner.

la dere ikke lenger forme: Det greske ordet som er brukt her, sikter til det «å forme etter et mønster eller en form». Det er sine salvede trosfeller Paulus skriver til, og han bruker en verbform som viser at man skal slutte å gjøre noe som man holder på med. Ordlyden antyder at noen i menigheten i Roma fortsatt ble påvirket av datidens verdensordning. (Ro 1:7) For de kristne i Roma på den tiden, omkring år 56, omfattet verdensordningen de normene, skikkene, handlemåtene og motene som kjennetegnet den romerske verden. – Se studienoten til denne verdensordningen i dette verset.

denne verdensordningen: Det greske ordet aiọn, som har grunnbetydningen «tidsalder», kan betegne de eksisterende forholdene eller de trekkene som kjennetegner en bestemt tidsperiode, epoke eller tidsalder. I denne sammenhengen sikter det til normer, skikker, handlemåter, synspunkter, moter og andre trekk som var typiske for en bestemt tidsperiode. – Se Ordforklaringer: «Verdensordning; ordning».

bli forvandlet ved å fornye deres sinn: Det greske verbet for «bli forvandlet» er metamorfọo. (På mange språk finnes ordet «metamorfose», som kommer fra dette greske ordet.) Det greske ordet for «sinn» som er brukt her, betegner i bunn og grunn tenkeevnen, men det kan også brukes om en persons tenkemåte eller innstilling. Uttrykket ‘fornye sinnet’ sikter til at en person forandrer sine mentale tilbøyeligheter, innerste holdninger og følelser. Hvor omfattende denne forandringen er, framgår tydelig av det verbet som brukes her, gjengitt med «bli forvandlet». Det samme verbet brukes i Mt 17:2 og Mr 9:2, der det står at Jesus ‘ble forvandlet’. (Se studienote til Mt 17:2.) Denne forvandlingen var ikke en overfladisk forandring. Nei, Jesus ble fullstendig forandret, i den grad at det kunne sies at han allerede ‘hadde makten’, selv om han på det tidspunktet ennå ikke var blitt Konge i «Guds rike». (Mr 9:1, 2) Dette greske ordet brukes også i 2Kt 3:18 om den åndelige forvandlingen de salvede kristne gjennomgår. Da Paulus oppfordret de kristne til å fornye sitt sinn, siktet han derfor til en vedvarende indre forvandling som ville føre til at de tenkte på en helt ny måte, nemlig i samsvar med Guds tanker.

undersøke og bli overbevist om: Dette uttrykket er en gjengivelse av det greske ordet dokimạzo, som overbringer tanken om «å bevise ved å foreta en test», ofte med positivt resultat. I enkelte sammenhenger er ordet oversatt med «godkjenne». (1Kt 11:28) Noen bibeloversettelser gjengir det med «bekrefte; forstå; dømme om». Paulus oppmuntret altså verken til blind tro eller til skepsis. Nei, han oppmuntret de kristne til å teste Guds normer på en positiv måte for å forstå dem, anvende dem og erfare nytten av dem. På en slik måte blir en kristen overbevist om at det er ‘godt og fullkomment’ å gjøre ‘Guds vilje’.

oppmuntre: Eller: «formane». Det greske ordet parakalẹo betyr bokstavelig «å kalle til ens side». Det har vid betydning og kan formidle tanken om «å oppmuntre» (Apg 11:23; 14:22; 15:32; 1Te 5:11; He 10:25), «å trøste» (2Kt 1:4; 2:7; 7:6; 2Te 2:17) og i noen sammenhenger «å oppfordre; å formane; å be inntrengende». (Apg 2:40; Ro 15:30; 1Kt 1:10; Flp 4:2; 1Te 5:14; 2Ti 4:2; Tit 1:9) Den nære forbindelsen mellom det å formane, trøste og oppmuntre viser at en kristen aldri må formane noen på en hard eller uvennlig måte.

oppmuntring: Eller: «formaning». Det greske substantivet parạklesis, bokstavelig «det å kalle til ens side», har ofte betydningen «oppmuntring» (Apg 13:15; Flp 2:1) eller «trøst». (Ro 15:4; 2Kt 1:3, 4; 2Te 2:16) Som den alternative gjengivelsen viser, kan dette ordet og det beslektede verbet parakalẹo, som også forekommer i dette verset, romme tanken om «formaning; veiledning», og i noen sammenhenger er det oversatt slik i hovedteksten. (1Te 2:3; 1Ti 4:13; He 12:5) Det at disse greske ordene rommer alle tre betydningene – formaning, trøst og oppmuntring – viser at en kristen aldri må formane noen på en hard eller uvennlig måte.

deler ut: Eller: «gir». Det greske verbet som er brukt her, er også blitt oversatt med «gi» (Ro 1:11; 1Te 2:8) og «dele». – Lu 3:11; Ef 4:28.

Den som tar ledelsen: Eller: «Den som presiderer». Det greske ordet proịstemi betyr bokstavelig «å stå foran» i betydningen å lede, veilede, styre, vise interesse for og bry seg om andre.

Avsky: Dette er den eneste forekomsten av det greske ordet apostygẹo i De kristne greske skrifter. Det er en intensiv form av et gresk verb som betyr «å hate», og kan gjengis med «å hate intenst (sterkt)». Ordet formidler en sterk følelse av motvilje og vemmelse.

hold fast ved: Det greske verbet betyr bokstavelig «å lime» og brukes her i overført betydning. En kristen som har ekte kjærlighet, er så sterkt limt, eller knyttet, til «det gode» at det blir en uatskillelig del av hans personlighet. Det samme greske ordet brukes om det sterke båndet som knytter en mann og en kone sammen. – Se studienote til Mt 19:5.

broderkjærlighet: Det greske ordet filadelfịa betyr bokstavelig «kjærlighet til en bror». Paulus bruker det tre ganger – her i Ro 12:10, i 1Te 4:9 og i He 13:1. Peter bruker ordet tre ganger i brevene sine (én gang i 1Pe 1:22 og to ganger 2Pe 1:7). Det at Paulus og Peter bruker dette ordet, viser at båndene mellom de kristne skal være like nære, sterke og varme som de er i en familie.

ha inderlig hengivenhet: Det greske ordet som er brukt her, filọstorgos, er en sammensetning av to ord som betegner kjærlighet og hengivenhet. Rotordet stẹrgo brukes om naturlig hengivenhet, som den hengivenheten familiemedlemmer føler overfor hverandre. Det andre ordet er beslektet med fịlos, en nær venn. (Joh 15:13–15) Kombinasjonen av disse to ordene betegner en slik sterk kjærlighet som man viser hverandre i en familie. Begge de ordene som er brukt i denne sammenhengen (filadelfịa, oversatt med «broderkjærlighet», og filọstorgos, oversatt med «inderlig hengivenhet»), sikter til slike varme følelser som familiemedlemmer naturlig har for hverandre. Det er en slik sterk hengivenhet og kjærlighet Paulus oppfordrer sine medkristne til å vise hverandre. – Se studienoten til broderkjærlighet i dette verset.

Ta ledelsen i: Eller: «Ta initiativet til». Det greske ordet proegẹomai forekommer bare her i De kristne greske skrifter. Bokstavelig betyr det «å gå foran», og i denne sammenhengen betegner det en iver etter å vise andre ære. I det første århundre gjorde mennesker i det greske, jødiske og romerske samfunnet alt de kunne for selv å bli æret. (Lu 20:46) Paulus sier her at de kristne skal ha en helt annen innstilling, nemlig at de skal gjøre alt de kan for å vise andre ære og respekt. Noen mener at dette uttrykket til og med antyder at de skal prøve å overgå hverandre når det gjelder å vise andre ære.

Vær arbeidsomme: Eller: «Vær ivrige». Det greske ordet spoudẹ som er brukt her, betyr bokstavelig «hast; raskhet; skyndsomhet». (Lu 1:39) Men i mange sammenhenger betegner ordet «det å gå inn for å oppfylle en forpliktelse; iver; villighet; nidkjærhet». Dette greske ordet forekommer i Ro 12:8 i uttrykket «bør gjøre det med iver». I He 6:11 er det oversatt med «ivrig» og i 2Pe 1:5 med «anstrenge dere oppriktig». Det beslektede verbet spoudạzo er gjengitt med «ivrig gå inn for» (2Pe 1:10), «gjør alt du kan» (2Ti 2:15; 4:9, 21) og «gjør deres ytterste». – 2Pe 3:14.

Vær glødende i ånden: Det greske ordet som er oversatt med «glødende», betyr bokstavelig «å koke». Noen mener at dette greske uttrykket ganske enkelt er et idiom for stor iver og begeistring, men her brukes det i overført betydning om det å koke over av eller å utstråle glød og begeistring på grunn av Guds ånd (gresk: pneuma), hans virksomme kraft. Guds ånd kan virke som en drivkraft og få en person til å gjøre det som er i harmoni med Jehovas vilje. (Se studienote til Mr 1:12.) Det å være «glødende» i Guds hellige ånd påvirker også den drivkraften som kommer fra en persons symbolske hjerte, og det får ham til å gløde for det som er rett. – Les om noen prinsipper for bibeloversetting som har spilt en rolle for gjengivelsen av dette greske uttrykket, i Tillegg A1.

Tjen som slaver for: Eller: «Tjen». Det greske verbet (douleuo) som er brukt her, sikter til det å arbeide som slave, det vil si en som er eid av en herre og adlyder ham. Det samme greske verbet forekommer i Mt 6:24 (se studienote), der Jesus forklarer at en kristen ikke kan være slave for både Gud og Rikdom. I Septuaginta brukes dette verbet noen ganger for å gjengi lignende oppfordringer på hebraisk til å ‘tjene Jehova’, og da står tetragrammet i den hebraiske grunnteksten. – 1Sa 12:20; Sl 2:11; 100:2 (99:2, LXX); 102:22 (101:23, LXX).

Jehova: I eksisterende greske håndskrifter står det «for Herren» (toi Kyrịoi) her, men som det blir forklart i Tillegg C, er det gode grunner til å tro at Guds navn opprinnelig sto i dette verset, og at det senere ble erstattet med tittelen «Herren». Navnet Jehova er derfor brukt i hovedteksten. – Se Tillegg C3 innledning; Ro 12:11.

Vær gjestfrie: Eller: «Følg gjestfrihetens vei.» Det greske ordet for «å følge ... vei» kan bokstavelig gjengis med «å skynde seg; å løpe». Paulus bruker her ordet for å oppmuntre de kristne til ikke bare å være gjestfrie når de blir bedt om det. Han vil at de skal være på utkikk etter muligheter til å være gjestfrie, at de stadig skal ta initiativet til det. Det greske ordet for «gjestfrihet», filoksenịa, betyr bokstavelig «kjærlighet til (eller vennlighet mot) fremmede». Dette viser at man skal være gjestfri mot flere enn sine nærmeste venner. Paulus bruker dette ordet også i He 13:2, der han etter alt å dømme hentyder til beretningene i 1. Mosebok, kapitlene 18 og 19, om Abraham og Lot. Da disse mennene viste gjestfrihet mot fremmede, førte det til at de fikk det privilegiet å ha engler som gjester uten at de visste det. I 1Mo 18:1–8 står det at Abraham løp og skyndte seg for å ta hånd om gjestene sine. Det beslektede adjektivet filọksenos forekommer tre ganger i De kristne greske skrifter i andre sammenhenger der det også oppfordres til gjestfrihet. – 1Ti 3:2; Tit 1:8; 1Pe 4:9.

i alle menneskers øyne: Her sikter det greske ordet ạnthropos (mann; menneske) til både menn og kvinner.

gi plass for Guds vrede: Paulus fortsetter ved å sitere Guds ord i 5. Mosebok: «Hevnen er min, og gjengjeldelsen.» (5Mo 32:19–35) Ordet for «Guds» står ikke i den greske teksten i Ro 12:19, men det er tatt med i mange bibeloversettelser for å formidle den riktige tanken. Betydningen av verset ser ut til å være: «Overlat vreden til Gud. La ham bestemme når og mot hvem det skal tas hevn.» Denne formaningen stemmer med andre steder i Bibelen der det advares mot det å gi utløp for sinne. (Sl 37:8; For 7:9; Mt 5:22; Ga 5:19, 20; Ef 4:31; Jak 1:19) I Ordspråkene gjentas det gang på gang hvor viktig det er at man styrer temperamentet sitt. – Ord 12:16; 14:17, 29; 15:1; 16:32; 17:14; 19:11, 19; 22:24; 25:28; 29:22.

sier Jehova: Paulus siterer fra 5Mo 32:35, og sammenhengen viser at det var Jehova som uttalte de ordene Paulus siterer. – 5Mo 31:16, 19, 22, 30; 32:19–34; se også studienote til Mt 1:22; se Tillegg C1 og C3 innledning; Ro 12:19.

hvis din fiende er sulten: Paulus fortsetter her resonnementet sitt ved å sitere fra Ord 25:21, 22.

samle glødende kull på hans hode: Paulus henter dette uttrykket fra Ord 25:21, 22. Det ordspråket Paulus viser til, og også hans anvendelse av det, sikter etter alt å dømme til en metode man brukte for å smelte metaller i gammel tid. Malm ble varmet opp på et lag med kull, og det ble også lagt en del kull oppå malmen. Denne prosessen smeltet malmen og fikk det rene metallet til å skille seg fra alle urenheter. Når man er vennlig også mot en som er fiendtlig innstilt, kan man på lignende måte myke ham opp og få ham til å «smelte», slik at hans gode sider kommer fram. Det finnes mange andre vers i Bibelen som understreker at man skal gjøre godt mot fiendene sine. (2Mo 23:4, 5; Mt 5:44, 45; Lu 6:27; Ro 12:14) At det er slik dette verset skal forstås, støttes også av den sammenhengen som Paulus siterer fra, for der sies det videre at «Jehova skal lønne» den som handler på denne måten. (Ord 25:22; fotn.) Bibelkommentatorer har forskjellige meninger om hva denne metaforen skal bety. Men sammenhengen i Romerne viser tydelig at Paulus ikke mente at kullet skulle symbolisere at man straffet eller vanæret en fiende.