forent og med én stemme: Bokstavelig: «likesinnet [med ett sinn], med én munn». Paulus ba om at hans trosfeller måtte være forent i tanke og handling, akkurat som Jesus ba om at hans disipler måtte være forent. (Joh 17:20–23; se studienote til Joh 17:23.) I dette verset bruker Paulus to uttrykk for å framheve denne enheten. Det greske ordet som er oversatt med «forent», er brukt mange ganger i Apostlenes gjerninger for å beskrive den unike enheten blant de første kristne. (Apg 1:14, «alle disse holdt sammen»; 2:46, «kom de alle som en»; 4:24, «ba de alle sammen»; 15:25, «enstemmig besluttet») Det uttrykket som er gjengitt med «én stemme», viser at Paulus ønsker at de jødiske og ikke-jødiske kristne i menigheten i Roma skulle ære Gud i forening.

Ta ... imot: Det greske ordet som er brukt her, overbringer tanken om at man tar imot noen vennlig eller gjestfritt, for eksempel i sitt hjem eller i sin vennekrets. Det samme ordet er blitt gjengitt med «ta vennlig imot» (Flm 17), «tok seg godt av» (Apg 28:2) og «tok ... med seg». – Apg 18:26.

en tjener: I Bibelen sikter det greske ordet diạkonos ofte til noen som ydmykt tjener andre. (Se studienote til Mt 20:26.) Her brukes ordet om Kristus. Jesus hadde tjent Jehova i svært lang tid før han kom til jorden. Men da han ble døpt, begynte han en ny tjeneste, som blant annet innebar at han skulle dekke syndige menneskers åndelige behov. Tjenesten innbefattet også at han skulle gi sitt liv som en løsepenge. (Mt 20:28; Lu 4:16–21) Jesus blir her omtalt som en tjener for de omskårne jødene. Han kunne vise at Gud taler sant, fordi han ved sin tjeneste oppfylte de løftene som Gud hadde gitt til jødenes forfedre. Blant disse løftene var løftet til Abraham om at alle nasjoner skulle bli velsignet gjennom hans avkom. (1Mo 22:17, 18) Jesu tjeneste skulle derfor også føre til velsignelse for dem fra nasjonene som ville «sette sitt håp» til ham. – Ro 15:9–12.

Som det står skrevet: I denne sammenhengen (Ro 15:9–12) siterer Paulus fra De hebraiske skrifter fire ganger, og han viser at Jehova for lenge siden hadde forutsagt at folk fra alle nasjoner skulle lovprise Ham. Det var altså ikke bare jøder som dro nytte av Kristi tjeneste, men også ikke-jøder. Dette resonnementet underbygger Paulus’ oppfordring til den internasjonale menigheten i Roma, som besto av både jøder og ikke-jøder, om at de skulle «ta .. imot hverandre». – Ro 15:7; se studienote til Ro 1:17.

blant nasjonene: Paulus siterer tydeligvis deler av Sl 18:49, der det står i den hebraiske teksten: «Derfor vil jeg prise deg blant nasjonene, Jehova.» (2Sa 22:50 har en lignende ordlyd.) Det som står i hovedteksten i Ro 15:9, har solid støtte i håndskriftmaterialet, men noen håndskrifter har ordlyden «blant nasjonene, Herre». Senere avskrivere utvidet etter alt å dømme sitatet i Ro 15:9, slik at det omfattet hele teksten i Sl 18:49 (17:50, LXX) og 2Sa 22:50, og de brukte da ordlyden i eksisterende Septuaginta-avskrifter.

Jehova: I dette sitatet fra Sl 117:1 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. – Se Tillegg A5 og C.

Isais rot: Paulus bruker dette sitatet om at «nasjonene» skulle «sette sitt håp» til «Isais rot», for å vise at folk fra nasjonene skulle ha en plass i den kristne menighet. Isai var Davids far. (Rut 4:17, 22; 1Sa 16:5–13) Paulus siterer her Septuagintas gjengivelse av Jes 11:10, der det ble forutsagt at den kommende Messias skulle bli kalt «Isais rot». (Se også Åp 5:5, der Jesus blir kalt «Davids rot»; se også Åp 22:16.) Vanligvis tenker man på roten til et tre eller en plante som noe som kommer før stammen eller grenene. Det ville derfor kanskje virke mer logisk om Isai (eller hans sønn David) ble omtalt som den roten som Jesus med tiden kom fra, ettersom Messias var en etterkommer av Isai (og David), ikke en av forfedrene. (Mt 1:1, 6, 16) Men det finnes andre passasjer i Bibelen som støtter tanken om at Jesus er Isais rot. Fordi Jesus er udødelig, lever Isais slektslinje videre gjennom ham. (Ro 6:9) Jesus har fått myndighet som Dommer og himmelsk Konge, noe som har betydning for hans forhold til forfedrene sine. (Lu 1:32, 33; 19:12, 15; 1Kt 15:25) David omtalte Jesus profetisk som sin Herre. (Sl 110:1; Apg 2:34–36) Og i det kommende tusenårsriket vil de livgivende godene av Jesu gjenløsningsoffer også anvendes på Isai. Hans liv på jorden vil avhenge av Jesus. Jesus vil da være «Evig Far» for Isai og David. – Jes 9:6.

en offentlig tjener: Det greske ordet leitourgọs kommer fra ordene laọs, «folk», og ẹrgon, «gjerning; arbeid». Grekerne i gammel tid brukte dette ordet om personer som utførte arbeid eller tjeneste for de sivile myndighetene til beste for samfunnet, vanligvis på egen bekostning. Det fantes en lignende ordning under romerne. Slik ordet er brukt i Bibelen, sikter det vanligvis til en som utfører hellig tjeneste. Septuaginta bruker ofte det beslektede ordet leitourgịa om de ‘oppgavene’ (4Mo 7:5) og den «tjenesten» (4Mo 4:28; 1Kr 6:32 [6:17, LXX]) som prestene utførte ved tabernaklet og Jehovas tempel i Jerusalem. Her bruker Paulus ordet leitourgọs om seg selv – «en apostel for nasjonene», som forkynte det gode budskap fra Gud. (Ro 11:13) Denne forkynnelsen var til stor nytte for samfunnet, særlig for folk fra nasjonene.

tar del i det hellige arbeidet: Det greske verbet hierourgẹo forekommer bare her i De kristne greske skrifter og overbringer tanken om å delta i hellig arbeid eller tjeneste. «Det hellige arbeidet» som Paulus tok del i, gikk ut på å forkynne Guds gode budskap, det kristne budskapet, for folk fra alle nasjoner. (Se studienoter til Ro 1:1; 1:9.) Ved å bruke dette ordet viste Paulus at han forsto at arbeidet hans var hellig og viktig. Det uttrykket Paulus bruker, er beslektet med det verbet som er oversatt med «utførte prestetjeneste» (hierateuo) i Lu 1:8, og med ordet for ‘tempel’ (hierọn) i Mt 4:5 og mange andre vers. Det er kanskje på grunn av denne koblingen Paulus sammenligner de nasjonene som tok imot budskapet, med et offer til Gud og dermed hentyder til de ofrene prestene bar fram ved templet. Gud godkjente dette offeret og velsignet det med sin ånd. – Ro 1:1, 16.

undere: Eller: «varsler». – Se studienote til Apg 2:19.

Guds ånd: Enkelte gamle håndskrifter sier: «hellig ånd» eller bare «ånden», men den ordlyden som er valgt i hovedteksten her, har solid støtte i håndskriftmaterialet.

rundt omkring så langt som til Illyria: Illyria var en romersk provins og et område som hadde fått navn etter de illyriske folkegruppene som bodde der. Provinsen lå i den nordvestlige delen av Balkanhalvøya, ved Adriaterhavet. (Se Tillegg B13.) Provinsens grenser og inndeling varierte mye under romernes styre. Man vet ikke om det greske uttrykket som er oversatt med «så langt som til», betyr at Paulus forkynte i Illyria eller bare til provinsens grenser.

uberørt distrikt: Paulus var veldig interessert i å utvide forkynnelsesarbeidet. Han hadde et sterkt ønske om å forkynne i områder som ikke var blitt nådd med det gode budskap ennå. (Se også 2Kt 10:15, 16.) I det neste verset skriver Paulus om at han har tenkt å dra lenger vestover og utvide sin misjonsvirksomhet til Spania. Paulus skrev dette mot slutten av sin tredje misjonsreise, i begynnelsen av år 56.

Spania: Paulus nevner Spania to ganger i sitt brev til romerne, her og i Ro 15:28. Man vet ikke om han noen gang kom til Spania. Men Clemens Romanus skrev (omkring år 95) at Paulus kom «til det ytterste Vesten», som kan ha innbefattet Spania. Hvis Paulus reiste til Spania, gjorde han det sannsynligvis etter at han var blitt løslatt fra sitt første fangenskap i Roma (omkring år 61), og før han ble fange der for andre gang (omkring år 65). På den tiden var Spania under romersk herredømme. I dette landet, som Paulus tydeligvis så på som «uberørt distrikt», var det flere som snakket latin enn gresk. – Ro 15:23.

Makedonia: Se Ordforklaringer.

Akaia: Se studienote til Apg 18:12.

de sto ... i gjeld til: Eller: «de var ... forpliktet overfor». Det greske ordet for «gjeld» og andre ord som har med gjeld å gjøre, blir i Bibelen ikke bare brukt om økonomisk gjeld, men også om forpliktelser generelt. (Se studienote til Ro 1:14.) Paulus’ poeng her er at troende ikke-jøder sto i gjeld til de jødekristne i Jerusalem fordi de hadde fått åndelig hjelp av dem. Det var derfor bare rett og rimelig at de hjalp sine fattige jødiske brødre økonomisk. – Ro 15:26.

bidraget: Bokstavelig: «frukten». Her brukes ordet «frukt» i betydningen «resultat; utfall; produkt» og sikter tydeligvis til de pengene som var blitt samlet inn til brødrene og søstrene i Jerusalem.

den hjelpen jeg kommer med: Bokstavelig: «min tjeneste». Det greske ordet diakonịa, som ofte blir oversatt med «tjeneste», blir her brukt i betydningen «nødhjelp» (eller: ‘hjelpearbeid’), som i Apg 11:29; 12:25; 2Kt 8:4; 9:13. Menighetene i Makedonia og Akaia hadde utført en hjelpetjeneste ved å samle inn penger som Paulus skulle ta med til de nødstilte brødrene og søstrene i Judea. (2Kt 8:1–4; 9:1, 2, 11–13) Enkelte gamle håndskrifter bruker ordet doroforịa (å gi en gave) her i stedet for diakonịa. Noen mener at dette skyldes at en avskriver har prøvd å forklare hva slags tjeneste Paulus hadde i tankene. – Se studienote til Apg 11:29.