Salme 107:1–43
107 Takk Jehova, for han er god.+
Hans lojale kjærlighet varer evig.+
2 Måtte de som Jehova har kjøpt fri,* si dette,de som han kjøpte fri fra motstanderens hånd,*+
3 de som han samlet fra landene,+fra øst og fra vest,*fra nord og fra sør.+
4 De flakket omkring i ødemarken, i ørkenen.
De fant ingen vei til en by de kunne bo i.
5 De var sultne og tørste,de var helt utmattet.
6 De fortsatte å rope til Jehova i sin nød,+og han reddet dem ut av deres vanskeligheter.+
7 Han førte dem på rett vei+så de kom til en by de kunne bo i.+
8 La folk takke Jehova+ for hans lojale kjærlighetog for alt det enestående han har gjort for menneskene.+
9 For han har gitt de tørste rikelig å drikkeog mettet de sultne med gode ting.+
10 Noen bodde i det dypeste mørke,de var fanger som led nød og var lagt i jernlenker.
11 For de hadde satt seg opp mot Guds ord,de hadde ingen respekt for Den Høyestes veiledning.+
12 Derfor gjorde han deres hjerte ydmykt gjennom motgang.+
De snublet, og det var ingen som hjalp dem.
13 I sin nød ropte de til Jehova om hjelp,og han reddet dem ut av deres vanskeligheter.
14 Han førte dem ut av det dypeste mørkeog rev lenkene deres i stykker.+
15 La folk takke Jehova for hans lojale kjærlighet+og for alt det enestående han har gjort for menneskene.
16 For han har knust kobberdøreneog hogd jernbommene i stykker.+
17 De var ufornuftige og måtte lide+på grunn av sine overtredelser og synder.+
18 De mistet lysten på* all slags mat,de nærmet seg dødens porter.
19 I sin nød ropte de gang på gang til Jehova om hjelp,og han reddet dem ut av deres vanskeligheter.
20 Han sendte sitt ord og helbredet dem,+han reddet dem ut av de gravene de hadde falt i.
21 La folk takke Jehova for hans lojale kjærlighetog for alt det enestående han har gjort for menneskene.
22 La dem bære fram takkofre+og forkynne om hans gjerninger med gledesrop.
23 De som seiler med skip på havetog driver handel på de store vann,+
24 de har sett Jehovas gjerningerog det imponerende han har skapt i havets dyp.+
25 De har sett hvordan det oppstår en storm på hans befaling,+så havets bølger reiser seg.
26 Sjøfolkene blir løftet opp mot himmelen,de styrter ned mot dypet.
Deres mot* smelter bort på grunn av ulykken som truer.
27 De raver og sjangler som en full mann,og alle deres ferdigheter er til ingen nytte.+
28 Da roper de til Jehova i sin nød,+og han redder dem ut av deres vanskeligheter.
29 Han stiller stormen,havets bølger legger seg.+
30 De gleder seg når havet faller til ro,og han fører dem til den havnen de ønsker.
31 La folk takke Jehova for hans lojale kjærlighetog for alt det enestående han har gjort for menneskene.+
32 La dem opphøye ham i folkets menighet,+og la dem lovprise ham i de eldstes råd.*
33 Han forvandler elver til ørken,vannkilder til uttørket jord+
34 og fruktbart land til salt ødemark+fordi folk som bor der, er onde.
35 Han forvandler ørken til sivgrodde dammerog tørt land til vannkilder.+
36 Han lar de sultne slå seg ned der,+så de kan grunnlegge en by som de kan bo i.+
37 De kaster såkorn utover åkrene og planter vingårder+som gir rikelig avling.+
38 Han velsigner dem, og de blir mange.
Han sørger for at deres husdyr ikke minker i antall.+
39 Men på nytt blir de få, og de blir ydmyketpå grunn av undertrykkelse, ulykke og sorg.
40 Han øser ut forakt over høytstående mennog lar dem flakke omkring i veiløse ødemarker.+
41 Men han beskytter de fattige* mot undertrykkelse+og gjør deres familier tallrike som en saueflokk.
42 De rettferdige ser det og gleder seg,+men alle de urettferdige lukker munnen.+
43 Den som er vis, legger merke til dette+og tenker grundig over Jehovas lojale kjærlighet.+
Fotnoter
^ El.: «krevd tilbake».
^ El.: «makt».
^ El.: «fra soloppgangen og fra solnedgangen».
^ El.: «Deres sjel fikk avsky for».
^ El.: «sjel».
^ Bokst.: «der de eldste har sete».
^ El.: «plasserer de fattige høyt», dvs. utenfor rekkevidde.