Salme 139:1–24

Til dirigenten. Av David. En sang. 139  Jehova, du har gransket meg, og du kjenner meg.+  2  Du vet når jeg setter meg, og når jeg reiser meg.+ På lang avstand vet du hva jeg tenker.+  3  Du ser* meg når jeg er på reise, og når jeg legger meg. Du kjenner alle mine veier.+  4  Selv om det ikke er et ord på min tunge, Jehova,vet du allerede hva jeg vil si.+  5  Du er bak meg og foran meg, du omgir meg,og du holder din hånd over meg.  6  Denne kunnskapen går over min forstand.* Den er så høyt hevet at jeg ikke kan nå opp til den.*+  7  Hvor kan jeg skjule meg for din ånd,og hvor kan jeg flykte fra ditt ansikt?+  8  Hvis jeg steg opp til himmelen, ville du være der,og hvis jeg la meg i graven,* ville du være der.+  9  Hvis jeg fløy bort med daggryets vingerfor å bo ved det fjerneste hav, 10  ville din hånd lede meg der også,og din høyre hånd ville gripe tak i meg.+ 11  Hvis jeg sier: «Mørket vil skjule meg!»,da vil natten omkring meg bli lys. 12  Ikke engang mørket ville være for mørkt for deg,men natten ville være lys som dagen.+ For deg er mørke det samme som lys.+ 13  For du skapte mine nyrer,du skjermet* meg i mors liv.+ 14  Jeg lovpriser deg fordi jeg er skapt så fantastisk at det vekker ærefrykt.+ Dine gjerninger er enestående,+det vet jeg godt. 15  Mine knokler var ikke gjemt for degda jeg ble til i det skjulte,da jeg ble vevd i jordens dyp.+ 16  Dine øyne så meg allerede da jeg var et foster.* I din bok sto det om alle dets delerog om de dagene da de ble formet,før noen av dem var til. 17  Ja, dine tanker er dyrebare for meg, Gud.+ Summen av dem er ufattelig stor!+ 18  Hvis jeg prøver å telle dem, vil jeg se at de er flere enn sandkornene.+ Når jeg våkner, er jeg fortsatt hos deg.*+ 19  Gud, om du bare ville drepe de onde!+ Da ville voldsmennene* forsvinne fra meg, 20  de som snakker ondskapsfullt om deg.* De er dine motstandere, og de bruker ditt navn på en uverdig måte.+ 21  Hater jeg ikke dem som hater deg, Jehova?+ Har jeg ikke avsky for dem som gjør opprør mot deg?+ 22  Jeg har bare hat til overs for dem.+ De er blitt mine fiender. 23  Gransk meg, Gud, og kjenn mitt hjerte.+ Undersøk meg og bli oppmerksom på mine bekymringer.*+ 24  Se om jeg har slått inn på* en vei som er skadelig,+og led meg+ på evighetens vei.

Fotnoter

Bokst.: «måler».
El.: «er for underfull for meg».
El.: «fatte den».
El.: «Sjeol», dvs. menneskehetens felles grav. Se Ordforklaringer.
El. muligens: «vevde».
El.: «embryo».
El. muligens: «holder jeg fortsatt på med å telle dem».
El.: «drapsmennene; mennene med blodskyld».
El.: «snakker om deg i samsvar med sine egne tanker».
El.: «foruroligende tanker».
El.: «har en tilbøyelighet til å følge».

Studienoter

Multimedia