^{Maskil.* Av Asaf.+} 78  Lytt, mitt folk, til min lov,*vend øret til det jeg sier.  ²  Jeg vil åpne min munn med et ordspråk. Jeg vil komme med gåter fra gammel tid.+  ³  Det vi har hørt og kjenner,som våre fedre har fortalt oss,+  ⁴  det vil vi ikke skjule for deres etterkommere. Vi vil fortelle neste generasjon+om Jehovas enestående gjerninger og hans styrke,+om alt det fantastiske han har gjort.+  ⁵  Han ga påminnelser til Jakobog fastsatte en lov i Israel. Han befalte våre forfedreå gjøre disse tingene kjent for sine barn,+  ⁶  slik at neste generasjon,de barna som skulle bli født, kunne få kunnskap om dem.+ De skulle så fortelle dem videre til sine barn.+  ⁷  Da ville barna stole på Gud. De ville ikke glemme Guds gjerninger,+men holde hans bud.+  ⁸  De ville ikke bli som sine forfedre,en sta og opprørsk generasjon,+en generasjon med et uberegnelig hjerte*+og med en ånd som ikke var trofast mot Gud.  ⁹  Efraimittene var bevæpnet med bue,men de trakk seg tilbake på kampens dag. ¹⁰  De holdt ikke Guds pakt+og nektet å følge hans lov.+ ¹¹  De glemte også det han hadde gjort,+de storslåtte gjerningene han hadde latt dem se.+ ¹²  Han gjorde mirakler for øynene på deres forfedre+i Egypts land, i Soans område.+ ¹³  Han delte havet så de kunne gå over,han fikk vannet til å stå som en demning.*+ ¹⁴  Han ledet dem med en sky om dagenog med en lysende ild hele natten.+ ¹⁵  Han kløvde klipper i ødemarken,han lot dem drikke seg utørste, som fra store vanndyp.+ ¹⁶  Han fikk vann til å strømme fram av en klippeog lot vannmasser renne som elver.+ ¹⁷  Men de fortsatte å synde mot hamved å gjøre opprør mot Den Høyeste i ørkenen.+ ¹⁸  De utfordret* Gud i sitt hjerte+ved å kreve å få den maten de hadde lyst på.* ¹⁹  De talte mot Gudog sa: «Kan Gud dekke bord i ødemarken?»+ ²⁰  Han slo på en klippeså vann flommet og bekker strømmet fram.+ «Kan han også gi oss brød? Kan han skaffe kjøtt til sitt folk?»+ ²¹  Da Jehova hørte dem, ble han harm.+ En ild+ blusset opp mot Jakob,hans vrede flammet opp mot Israel.+ ²²  For de stolte ikke på Gud,+de hadde ikke tillit til at han kunne redde dem. ²³  Så ga han skyene der oppe befalingog åpnet himmelens dører. ²⁴  Han lot det regne manna som de kunne spise,han ga dem korn fra himmelen.+ ²⁵  Mennesker spiste de mektiges* brød.+ Han sendte nok til at de ble mette.+ ²⁶  Han fikk østavinden til å bryte løs i himmelen,og ved sin styrke fikk han en sønnavind til å blåse.+ ²⁷  Og han lot det regne kjøtt over dem som støv,så mange fugler som sandkornene på havets strand. ²⁸  Han fikk fuglene til å falle ned midt i hans leir,rundt omkring teltene. ²⁹  Og de spiste til de ble overmette,han ga dem det de ville ha.+ ³⁰  Men før de hadde tilfredsstilt sin grådighet,mens de ennå hadde mat i munnen, ³¹  flammet Guds vrede opp mot dem.+ Han drepte deres sterkeste menn,+han fikk Israels unge menn til å falle. ³²  Til tross for dette syndet de enda mer,+og de trodde ikke på hans enestående gjerninger.+ ³³  Derfor gjorde han slutt på deres dager som om de bare var et pust,+han gjorde ende på deres år ved skremmende hendelser som rammet dem plutselig. ³⁴  Men hver gang han drepte noen av dem, vendte de seg til ham.+ De vendte om og søkte Gud. ³⁵  De husket at Gud var deres Klippe,+og at Den Høyeste Gud var deres Gjenløser.*+ ³⁶  Men de prøvde å bedra ham med sin munn,og de løy for ham med sin tunge. ³⁷  Deres hjerte holdt ikke fast ved ham,+og de var ikke trofaste mot hans pakt.+ ³⁸  Men han var barmhjertig.+ Han tilga* deres synd og utslettet dem ikke.+ Han holdt ofte sin vrede tilbake+i stedet for å slippe løs all sin harme. ³⁹  For han husket at de bare var mennesker,*+en vind som blåser forbi og ikke vender tilbake.* ⁴⁰  De gjorde ofte opprør mot ham i ødemarken,+og de såret ham i ørkenen.+ ⁴¹  Gang på gang satte de Gud på prøve,+og de påførte Israels Hellige sorg.* ⁴²  De husket ikke hans kraft,*de glemte den dagen han reddet* dem fra motstanderen,+ ⁴³  at han gjorde tegn i Egypt+og mirakler i Soans område. ⁴⁴  Han forvandlet Nil-kanalene til blod+så vannet ikke kunne drikkes. ⁴⁵  Han sendte svermer av klegg som skulle fortære dem,+og frosker som skulle ødelegge for dem.+ ⁴⁶  Han ga avlingene deres til grådige gresshopper,frukten av deres arbeid til gresshoppesvermer.+ ⁴⁷  Han ødela deres vinrankerog morbærfikentrær med hagl.+ ⁴⁸  Han lot det komme hagl over deres lastedyr+og slo deres husdyr med flammende lyn.* ⁴⁹  Han sendte sin brennende vrede mot dem,heftig vrede og harme og nød,grupper av engler som kom med ulykke. ⁵⁰  Han banet vei for sin vrede. Han sparte dem ikke for døden,han overga dem* til pesten. ⁵¹  Til slutt slo han i hjel alle de førstefødte i Egypt,+den første frukten av deres manndom i Kams telt. ⁵²  Så førte han sitt folk ut som sauer+og ledet dem som en flokk i ødemarken. ⁵³  Han ledet dem trygt,og de var ikke redde.+ Havet dekket fiendene.+ ⁵⁴  Og han førte dem til sitt hellige land,+dette fjellområdet som han hadde tatt med sin høyre hånd.+ ⁵⁵  Han drev nasjonene ut foran dem.+ Med målesnoren tildelte han dem en arv,+og han lot Israels stammer bosette seg i sine hjem.+ ⁵⁶  Men de fortsatte å utfordre* Den Høyeste Gud og å gjøre opprør mot ham.+ De brydde seg ikke om hans påminnelser.+ ⁵⁷  Og de vendte seg bort og var like forræderske som sine forfedre,+de var upålitelige som en slakk bue.+ ⁵⁸  De fortsatte å krenke ham med sine offerhauger+og gjorde ham harm* med sine gudebilder.+ ⁵⁹  Gud hørte det og ble vred,+han forkastet derfor Israel fullstendig. ⁶⁰  Han forlot til slutt tabernaklet i Sjilo,+teltet der han hadde bodd blant mennesker.+ ⁶¹  Han lot symbolet på sin styrke bli ført i fangenskap,han lot sin prakt komme i motstandernes hender.+ ⁶²  Han overga sitt folk til sverdet+og ble vred på sin eiendom.* ⁶³  Ild fortærte hans unge menn,og det ble ikke sunget bryllupssanger for hans jomfruer.* ⁶⁴  Hans prester falt for sverdet,+og deres enker gråt ikke.+ ⁶⁵  Da våknet Jehova, som av en søvn,+lik en sterk kriger+ som våkner etter å ha drukket vin. ⁶⁶  Han drev sine motstandere tilbake+og førte varig skam over dem. ⁶⁷  Han forkastet Josefs teltog utvalgte ikke Ẹfraims stamme. ⁶⁸  Men han utvalgte Judas stamme,+Sion-fjellet, som han elsker.+ ⁶⁹  Han gjorde sin helligdom like varig som himmelen,*+like varig som jorden, som han grunnfestet for evig.+ ⁷⁰  Han utvalgte sin tjener David+og tok ham fra saueinnhegningene,+ ⁷¹  der han tok seg av sauer med lam. Han gjorde ham til hyrde for Jakob, sitt folk,+og for Israel, sin eiendom.*+ ⁷²  Med et helt hjerte* var David hyrde for dem,+og med kyndig hånd ledet han dem.+