Sefanja 3:1–20
3 Ve den opprørske, den urene, den undertrykkende byen!+
2 Den har ikke adlydt noen,+ den har ikke tatt imot tilrettevisning.+
Den har ikke stolt på Jehova,+ den har ikke nærmet seg sin Gud.+
3 Fyrstene i byen er brølende løver.+
Dommerne er ulver som jakter om natten.
De lar det ikke være igjen et eneste ben å gnage på til neste morgen.
4 Byens profeter er frekke, forræderske menn.+
Prestene krenker det som er hellig,+de øver vold mot loven.+
5 Jehova er rettferdig der inne,+ han gjør ikke noe galt.
Morgen etter morgen gjør han kjent sine dommer,+like sikkert som at dagslyset bryter fram.
Men den urettferdige kjenner ingen skam.+
6 «Jeg utryddet nasjoner, hjørnetårnene deres ble ødelagt.
Jeg la gatene deres øde, så ingen gikk gjennom dem.
Byene deres ble lagt i ruiner, ikke et menneske var igjen der, ikke en innbygger.+
7 Jeg sa: ‘Om du bare ville frykte meg og ta imot tilrettevisning.’+
Da skulle ikke bostedet bli ødelagt+– jeg måtte kreve byen til regnskap* for alt dette.
Men de ble bare ivrigere etter å handle ondt.+
8 ‘Fortsett derfor å vente* på meg’,+ sier Jehova,‘til den dagen jeg reiser meg for å ta bytte,*for min rettslige avgjørelse er å samle nasjoner, å samle riker,for å tømme min harme ut over dem, all min brennende vrede.+
For ilden fra min brennende iver skal fortære hele jorden.+
9 For da skal jeg gi folkene et rent språk,så de alle kan påkalle Jehovas navnog tjene ham skulder ved skulder.’*+
10 Fra området ved Etiopias elverskal de som bønnfaller meg, mitt spredte folk, min datter, komme med en gave til meg.+
11 Den dagen trenger du ikke å skamme degover alt det du gjorde i opprør mot meg,+for da skal jeg fjerne de stolte skrythalsene som er hos deg.
Og du skal aldri mer opphøye deg selv på mitt hellige fjell.+
12 Jeg skal la et ydmykt og beskjedent folk bli igjen hos deg,+og de skal ta sin tilflukt til Jehovas navn.
13 De som er igjen av Israel,+ skal ikke handle urettferdig.+
De skal ikke lyve eller ha en svikefull tunge.
De skal spise* og legge seg ned, og ingen skal gjøre dem redde.»+
14 Rop av glede, Sions datter!*
Rop i triumf, Israel!+
Gled deg og juble av hele ditt hjerte, Jerusalems datter!+
15 Jehova har opphevet dommene mot deg.+
Han har drevet din fiende bort.+
Israels Konge, Jehova, er med deg.+
Du skal ikke lenger frykte ulykke.+
16 Den dagen skal det bli sagt til Jerusalem:
«Vær ikke redd, Sion.+
Mist ikke motet.*
17 Jehova din Gud er med deg.+
Som en mektig kriger skal han frelse.
Han skal juble over deg med stor glede.+
Han skal bli taus* i sin kjærlighet.
Han skal fryde seg over deg med gledesrop.
18 Jeg skal samle dem som sørger over at de måtte være borte fra dine høytider.+
De var borte fra deg fordi de bar på skam.+
19 På den tiden skal jeg gripe inn mot alle som undertrykker deg.+
Jeg skal redde dem som halter,+og jeg skal samle dem som er drevet bort.+
Jeg skal la dem bli lovprist og vel omtalt*i hvert land der de er blitt vanæret.
20 På den tiden skal jeg føre dere hjem,på den tiden skal jeg samle dere.
For jeg skal la dere bli vel omtalt og lovprist+ blant alle folk på jordennår jeg fører fangene tilbake for øynene på dere», sier Jehova.+
Fotnoter
^ El.: «straffe byen».
^ El.: «Vent derfor tålmodig».
^ El. muligens: «for å vitne».
^ El.: «tilbe ham i enhet».
^ El.: «beite».
^ Se Ordforklaringer: «Datter».
^ Bokst.: «La ikke hendene synke.»
^ El.: «stille; tilfreds; finne ro».
^ Bokst.: «og gi dem et navn».