C3
Vers der Guds navn ikke forekommer i direkte eller indirekte sitater i 2. Timoteus
2. TIMOTEUS 1:18 «barmhjertighet fra Jehova»
Kingdom Interlinear: «barmhjertighet ved siden av Herre»
GRUNN(ER) TIL Å GJENINNFØRE GUDS NAVN: I 2. Timoteus 1:18 forekommer det greske ordet for «Herre» (Kỵrios) to ganger. Den første gangen står den bestemte artikkelen foran ordet, og det er gjengitt med «Herren». (Se studienote til 2. Timoteus 1:18.) Men den andre gangen står ikke den bestemte artikkelen foran Kỵrios (Herre) der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med. Fraværet av den bestemte artikkelen gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn, noe som kan tyde på at det opprinnelig sto et egennavn her i den greske teksten. Mange bibelkommentatorer er enige om at fraværet av den bestemte artikkelen gjør at den andre forekomsten av Kỵrios tilsvarer Guds navn.
STØTTE:
En bibelkommentator sa om de to forekomstene av «Herre» i 2. Timoteus 1:18: «Navnet Herre kan her først gjelde Kristus og så Gud. Men det er mer sannsynlig at bønnen er rettet til Gud i begge tilfellene.» – The Moffatt New Testament Commentary, redigert av James Moffatt, «The Pastoral Epistles» av E.F. Scott, side 99.
A Greek-English Lexicon of the New Testament and Other Early Christian Literature, revidert og redigert av F.W. Danker, 2000 (s. 576–577), fører opp 2. Timoteus 1:18 under definisjonen av «herre» som en «benevnelse på Gud».
En oversettelse av De kristne greske skrifter til hebraisk av den tyske professoren Franz Delitzsch, 1892, bruker tetragrammet i hovedteksten i dette verset.
ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 14, 16–18, 22–24, 32, 41, 65, 94–96, 101, 106, 115, 117, 138, 144, 145, 147, 163, 310, 322–324
2. TIMOTEUS 2:19b «påkaller Jehovas navn»
Kingdom Interlinear: «er nevnende Herre ved navn»
GRUNN(ER) TIL Å GJENINNFØRE GUDS NAVN: Paulus’ formulering antyder at uttalelsen «La alle som påkaller Jehovas navn, ta avstand fra det som er urett» er et sitat fra De hebraiske skrifter. Men det finnes ingen tekst i De hebraiske skrifter som nøyaktig tilsvarer Paulus’ ord. (Se studienote til 2. Timoteus 2:19.) Uttrykket «påkaller Jehovas navn» ser ut til å være en hentydning til ordlyden i Jesaja 26:13 ifølge Septuaginta. Den hebraiske grunnteksten i det verset inneholder Guds navn. En del bibelkommentatorer har foreslått andre vers som disse ordene kan være hentet fra, for eksempel 3. Mosebok 24:16 ifølge Septuaginta. Noen bibelkommentatorer har dessuten påpekt at denne formuleringen ligner på formuleringen «alle som påkaller Jehovas navn» som forekommer i Joel 2:32 og er sitert i Apostlenes gjerninger 2:21 og Romerne 10:13. (Se studienoter til Apostlenes gjerninger 2:21; Romerne 10:13.) I verset her mangler den bestemte artikkelen på gresk foran Kỵrios (Herre) der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med. Fraværet av den bestemte artikkelen gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn, noe som kan tyde på at det opprinnelig sto et egennavn her i den greske teksten.
STØTTE:
Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bind 2, s. 329–330), fører opp 2. Timoteus 2:19b som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».
«Herre framstår som tvetydig, men siden begge disse sitatene blir presentert som sitater fra Det gamle testamente, er det tydelig at Herre refererer til Gud. … En del av sitatet (som nevner Herren ved navn) er hentet fra 3. Mos[ebok] 24:16.» – A Handbook on Paul’s Letters to Timothy and to Titus av Daniel C. Arichea og Howard A. Hatton, 1995, side 211.
ANDRE OVERSETTELSER: J17, 18, 22–24, 28, 29, 33–35, 41, 46, 51, 65, 90, 93–96, 100, 101, 122, 133, 145, 147, 154, 310, 322
2. TIMOTEUS 4:14 «Jehova skal gjengjelde ham etter det han har gjort»
Kingdom Interlinear: «skal gi igjen ham Herren etter gjerningene hans»
GRUNN(ER) TIL Å GJENINNFØRE GUDS NAVN: Paulus’ formulering leder tankene hen på flere vers i De hebraiske skrifter som omtaler Jehova Gud som den som gjengjelder mennesker etter det de gjør, enten det dreier seg om noe godt eller noe ondt. Et eksempel er Salme 62:12, der salmisten sier: «Jehova, … du lønner hver enkelt etter det han gjør.» (Se også Salme 28:1, 4; Ordspråkene 24:12; Klagesangene 3:64.) Paulus framholder et lignende poeng i Romerne 2:6, der han sier om Gud: «Han skal lønne hver og en etter det han har gjort.» Og i Romerne 12:19, der det står: «Hevnen er min, jeg vil gjengjelde», siterer Paulus Jehovas ord i 5. Mosebok 32:35. Selv om den bestemte artikkelen på gresk står foran ordet for «Herre» i dette verset, støtter den tydelige bakgrunnen i De hebraiske skrifter bruken av Guds navn i hovedteksten. Et oppslagsverk sier dessuten at i 2. Timoteus 4:14, som inneholder det greske ordet for «gjengjelde», er Gud subjektet i setningen, akkurat som i Matteus 6:4, 6, 18 og Romerne 2:6. – Exegetical Dictionary of the New Testament, redigert av Horst Balz og Gerhard Schneider, 1990, bind 1, sidene 127–128.
STØTTE:
«Det er et parentetisk sitat av de kjente ordene i Sal[me 62:12] (se også også Ordsp[råkene 24:12]) og tilsvarer ganske enkelt uttalelsen ‘Jeg overlater ham til Gud.’» – Cambridge Greek Testament for Schools and Colleges, redigert av J. Armitage Robinson, «The Pastoral Epistles With Introduction and Notes» av J.H. Bernard, 1899, side 147.
«Herren skal gjengjelde ham for det han har gjort er en gjentagelse av den trøstende tanken i Det gamle testamente om den rettferdige som lider blant de framgangsrike onde. (Sal[me] 28:4; 62:12; Ordsp[råkene] 24:12; Rom[erne] 12:17–21) Uansett hva Guds motstandere måtte gjøre for å hemme utbredelsen av evangeliet eller skade oss, er det Gud som har det avgjørende ordet. Vi trenger ikke å bli handlingslammet på grunn av frykt.» – 1-2 Timothy & Titus (The IVP New Testament Commentary Series) av Philip H. Towner, 1994, side 211.
ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 16–18, 22, 23, 32, 41, 65, 95, 100, 101, 106, 115, 146, 236, 310, 322–324