Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Ny verden-oversettelsen av Bibelen (studieutgave)

C3

Vers der Guds navn ikke forekommer i direkte eller indirekte sitater i Markus

MARKUS 5:19 «alt det Jehova har gjort for deg»

GRUNN(ER): De fleste greske håndskrifter sier «Herren» (ho Kỵrios) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. I De kristne greske skrifter kan Kỵrios sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus, avhengig av sammenhengen. Her viser sammenhengen at Kỵrios brukes om Gud. I samtalen med den helbredede mannen tar ikke Jesus selv æren for miraklet, men gir sin himmelske Far æren for det. I sin beretning om den samme hendelsen bruker Lukas (8:39) det greske ordet Theọs (Gud), noe som støtter den tanken at Kỵrios (Herre) i Markus 5:19 brukes om Gud. Uttrykkene «det ... har gjort for deg» og «hvor barmhjertig ... har vært mot deg» spiller også en rolle, for tilsvarende hebraiske verb blir ofte brukt i De hebraiske skrifter sammen med Guds navn i forbindelse med hvordan Jehova handler overfor mennesker. – 1. Mosebok 21:1; 2. Mosebok 13:8; 5. Mosebok 4:34; 13:17; 30:3; 1. Samuelsbok 12:7; 25:30; 2. Kongebok 13:23.

STØTTE:

  • A Greek-English Lexicon of the New Testament and Other Early Christian Literature, revidert og redigert av F.W. Danker, 2000 (s. 576–577), fører opp Markus 5:19 under definisjonen av «herre» som en «benevnelse på Gud». Det sies videre om bruken av «herre» i Septuaginta [LXX]: «Det erstatter ofte navnet Yahweh i MT [den massoretiske tekst].»

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Markus 5:19 som et vers der Kỵrios muligens blir «brukt om Yahweh».

  • The Gospel According to St Mark (The Greek Text With Introduction Notes and Indices) av Henry Barclay Swete, 1902, oppgir יהוה (JHWH, eller tetragrammet) som én mulig gjengivelse.

  • The Interpretation of St. Mark’s Gospel av R.C.H. Lenski sier på side 216 om dette verset: «Ὁ Κύριος [Ho Kỵrios] er Yahweh, Det gamle testamentes navn på paktens Gud. ... Mannen selv og alle som får høre hans budskap, skal vite at Jehova har kommet inn i landet deres og har gjort denne store gjerningen gjennom sin tjener Jesus.

  • I boken The Principles and Practice of New Testament Textual Criticism fører G.D. Kilpatrick opp Markus 5:19 som et vers der «Κύριος [Kỵrios] = Yahweh».

  • Complete Jewish Bible av David H. Stern, 1998, bruker ordet «ADONAI» skrevet med store bokstaver i dette verset. I forordet til denne bibelen forklarer oversetteren: «Ordet ‘ADONAI’ er brukt ... alle de stedene der jeg, oversetteren, mener at ‘kurios’ er den greske gjengivelsen av tetragrammet.»

  • The Gospel According to St. Mark: The Greek Text With Introduction, Notes, and Indexes av Vincent Taylor, 1952, sier på side 285 at denne forekomsten av Kỵrios (Herre) «blir brukt om Gud.»

  • I boken The Gospel According to Mark, 1858, gir Joseph Addison Alexander uttrykk for det synspunktet at det «tvetydige uttrykket», «Herren», i dette verset brukes om Kristus. Men han sier videre at «tilhørerne kan ha oppfattet [dette uttrykket] mer vagt, som en betegnelse på Gud, kanskje med spesiell hentydning til hans paktsforhold til sitt folk, slik det kommer til uttrykk gjennom det hebraiske navnet Jehova. Overalt i både Septuaginta og Det nye testamente er motstykket til dette navnet eller snarere erstatningen for det (ο κύριος) Herren.»

ANDRE OVERSETTELSER: J7–10, 13, 17, 18, 22, 28–32, 34, 36, 41, 44, 52, 63, 93–96, 100, 104–106, 114–117, 125, 132, 138, 144, 146, 167, 186, 187, 254, 262, 268, 306, 310, 317, 321, 323–325

MARKUS 13:20 «hvis ikke Jehova forkortet de dagene»

GRUNN(ER): De fleste greske håndskrifter bruker ordet Kỵrios (Herre) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. I De kristne greske skrifter kan Kỵrios sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus, avhengig av sammenhengen. Her viser sammenhengen at Kỵrios brukes om Gud, siden Jesus forklarte for disiplene hva hans Far skal gjøre under den store trengsel. Ordlyden i Jesu profeti her minner om ordlyden i profetiske uttalelser i De hebraiske skrifter der Guds navn er brukt. (Jesaja 1:9; 65:8; Jeremia 46:28 [26:28, Septuaginta]; Amos 9:8) I disse fire profetiske versene der den hebraiske teksten inneholder tetragrammet, bruker eksisterende Septuaginta-avskrifter Kỵrios uten den bestemte artikkelen der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med. Og bibelkommentatorer har kommentert den uventede mangelen på bestemt artikkel foran Kỵrios i Markus 13:20. Dette er en annen indikasjon på at Kỵrios her er brukt som en erstatning for Guds navn.

STØTTE:

  • A Greek-English Lexicon of the New Testament and Other Early Christian Literature, revidert og redigert av F.W. Danker, 2000 (s. 576–577), fører opp Markus 13:20 under definisjonen av «herre» som en «benevnelse på Gud». Det sies videre: «Uten art[ikkelen] ..., som et egennavn».

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Markus 13:20 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • I boken The Principles and Practice of New Testament Textual Criticism fører G.D. Kilpatrick opp Markus 13:20 som et vers der «Κύριος [Kỵrios] = Yahweh».

  • The ‘Holy Scriptures’ av J.N. Darby, 1949, sier i en fotnote til «Herren» i dette verset: «Uten artikkelen: ‘Jehova’».

  • The Gospel According to St Mark (The Greek Text With Introduction Notes and Indices) av Henry Barclay Swete, 1902, oppgir יהוה (JHWH, eller tetragrammet) som én mulig gjengivelse.

  • The Gospel According to St. Mark: The Greek Text With Introduction, Notes, and Indexes av Vincent Taylor, 1952, sier på side 514 om denne forekomsten av Kỵrios (Herre) i den greske teksten: «Den tanken som finnes i mange apokalyptiske skrifter, at Gud i sin barmhjertighet og av hensyn til de utvalgte har forkortet trengselstiden for menneskene, ... kommer her tydelig til uttrykk.» Taylor sier videre på side 515: «Bruken av Κύριος uten den bestemte artikkelen er karakteristisk for sitater [fra Det gamle testamente].»

  • I The Gospel of MarkAn Expositional Commentary, 1994 (s. 378), kommer D. Edmond Hiebert med denne kommentaren til Markus 13:20: «Herren, Jehova Gud i Det gamle Testamente, har full kontroll over det som foregår i denne verden, og han har i sin nåde bestemt at disse dagene skal begrenses.»

  • The Gospel According to Mark av teologen Joseph Addison Alexander, 1858, sier om Markus 13:20: «Herren, den suverene Gud, Jehova.»

  • The Companion Bible, med noter av E.W. Bullinger, 1999-opplaget, har HERREN med store bokstaver i hovedteksten til Markus 13:20 og føyer til denne forklaringen i Tillegg 98: «Brukt om Jehova ... og skrevet ‘HERREN’ gjennom hele teksten».

  • The Holy Bible Containing the Authorized Version of the Old and New Testaments av J.T. Conquest, 1841, har HERREN med store bokstaver i hovedteksten til Markus 13:20.

  • De følgende engelske oversettelsene bruker «Gud» i stedet for «Herren» i Markus 13:20: Complete Jewish Bible, A Translator’s Translation of the New Testament, The Expanded Bible og The Word New Century Version, New Testament.

  • A Translator’s Handbook on the Gospel of Mark, utgitt av United Bible Societies, sier om dette verset: «‘Herren’: her, selvfølgelig, Gud».

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10, 16–18, 22–24, 28–36, 39–43, 46–48, 52, 61, 63, 65, 88, 90, 92–97, 100–102, 104, 106, 114–116, 125, 132, 138, 142, 144–147, 154, 163, 167, 172, 187, 222, 250, 254, 262, 268, 271, 273, 288, 290, 295, 310, 317, 321, 323–325