DE FLESTE foreldre vil sannsynligvis gi et galt svar på dette spørsmålet. I forbindelse med sedelighetsforbrytelser tenker antagelig de fleste av oss på en skummel, ukjent mannsperson som blotter seg for barn eller lokker dem inn i en bil eller et skogholt. På sine steder har det også vært mye publisitet om grupper som lokker barn med seg for å utnytte dem i forbindelse med pornografi eller barneprostitusjon. Dette er faktisk noe som forekommer, men det er slett ikke blant slike folk vi finner den typiske barneskjender. Hvem er det da som begår de fleste overgrep mot barn?

En ung pike ble misbrukt av en mann som ledet en gruppe i en kirke. Han var leder i en ungdomsklubb, og han var godt likt. Men han misbrukte henne og andre jenter. En annen ung pike skrev til en spørrespalte og fortalte at den onkelen hun var mest glad i, hadde begynt å ta henne på fanget og berøre henne på en ekkel måte. En mann husker at han som gutt stadig ble misbrukt av den voksne sønnen til en nær venn av familien. En 11 år gammel gutt ble misbrukt av en tante som han bodde hos. En kvinne i New York forteller at hun ble misbrukt av sin bestefar da hun var sju år gammel. En 15 år gammel gutt ble misbrukt av sin lege under en medisinsk undersøkelse. En ung pike hadde en enda vondere opplevelse. Hun ble gjennom mange år misbrukt av sin egen far. Og en annen ung pike ble misbrukt av to eldre brødre og en eldre fetter.

Ja, det er sannsynlig at under en tredjedel av alle seksuelle overgrep mot barn blir  begått av fremmede. Vanligvis er sedelighetsforbryteren en som offeret kjenner. Ofte er barneskjenderen en slektning. De fleste av de barna som blir utsatt for seksuell mishandling, blir derfor misbrukt av mennesker som de kjenner og har tillit til, og dette gjør det desto vanskeligere å beskytte dem.

Mange foreldre svever i en annen villfarelse. De forestiller seg at et seksuelt overgrep foregår med stor brutalitet mens barnet kjemper imot og skriker om hjelp. Dette behøver ikke å være tilfellet, iallfall ikke til å begynne med. Innledningen til seksuelt misbruk kan ofte være kamuflert som berøring under lek eller omfavnelser, og så fortsetter det fra dette stadium. Den som antaster et barn, prøver gjerne å overtale eller true sitt offer ved å benytte seg av den naturlige autoritet som eldre har overfor yngre. Husker du hvordan det var da du var liten og ble opplært til å adlyde voksne selv om de ville ha deg til å gjøre noe du ikke likte, for eksempel å gå tidlig til sengs eller spise opp alle grønnsakene dine? Slike som antaster barn, benytter seg av denne opplæringen. En som er blitt dømt for seksuelle overgrep mot barn, har sagt: «Vis meg et lydig barn, og jeg skal vise deg et lett bytte.»

En liten jente fikk telefonoppringninger fra en som kom med uanstendigheter. Da hun ble spurt om hvorfor hun ikke hadde lagt på røret, svarte hun at hun trodde det var uhøflig å gjøre dette mens noen holdt på med å snakke. En kvinne på 30 husker at hennes bestefar antastet henne da hun var fem år gammel. Han sa til henne: «Snille piker gjør slikt for bestefar, og de sier ikke noe om det til mammaen sin.» Hvor mange femåringer ville kunne gjennomskue et slikt bedrag?

Husker du hvor glad du var i å få presanger og godterier da du var barn? Barneskjendere benytter seg ofte av denne barnslige egenskapen for å innlede et utuktig forhold. Hva ville for eksempel ditt barn gjøre hvis vaktmesteren på skolen sa: «Kom og vær hos meg en stund på kontoret mitt etter skoletid, så skal du få penger av meg»? Eller hvis barnevakten sa: «Du skal få være lenge oppe og se på TV hvis du vil gjøre noe for meg først»?

Noen sedelighetsforbrytere benytter seg av at barn ofte synes det er stas med hemmeligheter. Syntes ikke du også at det var spennende med hemmeligheter da du var liten? En liten pike hadde en hemmelighet for sine foreldre. Men en dag så foreldrene at hun gjorde noen seksuelt pregede bevegelser som ikke rimet med hennes alder. De spurte hvor hun hadde lært slikt, og den lille svarte: «Det er en hemmelighet.» Faren forklarte at det er enkelte ganger vi ikke bør holde på en hemmelighet, og da røpet hun sin hemmelighet. En 40 år gammel mann som selv var familiefar, og som var en slektning av denne familien, hadde dyttet henne over ende og misbrukt henne seksuelt.

Noen kommer også med trusler, utspekulerte trusler som rokker ved barnets trygghetsfølelse. En voksen kvinne forteller at hun ble misbrukt av sin stefar da hun var barn. Hun sier at han misbrukte henne i fire år, fra hun var seks år gammel. Hvorfor sa hun det ikke til sin mor? «Han sa at hvis jeg fortalte det til noen, så ville politiet komme og ta ham, og mor ville miste arbeidet sitt. Da ville familien dø av sult, og det ville være min skyld.»

Forfatteren Gail Sheehy har kommet med  en bemerkning som er ganske treffende i denne forbindelse: «Vi glemmer hvor allmektige de voksne var i våre øyne da vi selv var barn.» Hun tilføyer: «Det er en enkel sak for en barnevakt eller en av foreldrene å innlede seksuelle handlinger kamuflert som vanlig baderitual eller som en kontroll av hygienen. Først når det blir snakk om å hemmeligholde det som skjer, går det opp for barnet at det er noe som er galt: ’Ikke si til mammaen din at vi gjorde dette’ — og en tilstrekkelig avskrekkende trusel kan komme i form av en liten tilleggsbemerkning — ’ellers kommer hun ikke til å være glad i deg lenger’.» Ville ditt barn kunne stå imot en slik psykologisk bakvaskelse?

Overgrep mot barn kan altså komme fra høyst uventet hold, og barneskjenderne kan benytte seg av meget utspekulerte metoder. Seksuelt misbruk av barn har sannsynligvis foregått opp gjennom hele historien. Men dette ondet tiltar etter hvert som vår generasjon skrider fram og stadig flere mennesker blir ’egoistiske og ukjærlige og mangler selvbeherskelse’. (2. Timoteus 3: 1—3) Det finnes likevel noen som kan gi barna god beskyttelse. Hvem er så det? Det er deres foreldre. Foreldrene er de voksne mennesker som er best i stand til å verne barna sine mot andre voksne som ønsker å antaste dem. La oss se hvordan de kan gripe saken an.