De fascinerende hendene

MED et skjærende skrik slipper gutten hammeren og griper rundt tommelen sin, som om han kunne klemme ut smertene. Han har bommet på spikeren og truffet tommeltotten — igjen.

I dette øyeblikket mener sannsynligvis denne lille «snekkeren» at han godt kunne ha klart seg uten tommelen. Men den mange ganger «klossete» tommeltotten er en del av et høyst verdifullt redskap vi alle har — hånden.

Fordi hendene alltid er der — med de raske fingrene, de meget bevegelige leddene, de følsomme nervene og så videre — er det lett å ta dem for gitt. Men vi kan nesten ikke gjøre noe uten å bruke hendene. «Alt du kan gjøre med din hånd, skal du gjøre etter beste evne,» oppfordret den vise kong Salomo oss til. (Forkynneren 9: 10) Han valgte med rette hånden som symbol på et menneskes virksomhet, for den er i virkeligheten et makeløst presisjonsverktøy.

Skapt på fascinerende vis

Fingrene kan fly over et skrivemaskintastatur og kanskje skrive over 100 ord i minuttet. De kan danse på de 88 tangentene på et flygel og omforme noter til vakker musikk. Hva så med tommelen? Du kan jo prøve dette: Åpne hånden og sprik med fingrene. Begynn så med lillefingeren og bøy hver finger. Ser du hvor vanskelig det er ikke å bevege de andre  fingrene også? Nå kan du bøye tommelen, bevege den opp og ned og i en sirkel. Det kan du gjøre praktisk talt uten å røre de andre fingrene. Denne spesielle uavhengigheten er mulig fordi tommelen har et meget bevegelig grunnledd og et eget sett muskler, og dette gir den stor anvendelighet.

Én ting er at tommelfingeren kan settes mot hver av de andre fingertuppene, slik at vi kan gripe. En ubetydelig detalj? Prøv å ta opp en mynt eller å åpne et syltetøyglass uten å bruke tommelen. Også den lille snekkeren vår trenger de «klossete» tomlene for å holde en spiker på plass og for å bruke hammeren. Ja, for å invalidisere krigsfanger brukte noen nasjoner i gammel tid en grusom metode — de hogg tomlene av dem. — Dommerne 1: 6, 7.

I betraktning av alt det fingrene kan gjøre, har de forbløffende få muskler. I første omgang kan dette virke som en ulempe, ettersom flere muskler betyr større kraft. Men muskler vokser når de brukes mye. Hva ville skje hvis fingrene var utrustet med sterke muskler? Med alt det arbeidet fingrene gjør, ville hendene snart ha sett ut som store klumper, og det ville bli vanskelig eller umulig å utføre pirkearbeid. Hvor takknemlige kan vi ikke være for at Skaperen viselig plasserte de fleste musklene i underarmene og forbandt dem med fingrene ved hjelp av sterke sener!

En skreddersydd hanske

Huden på hånden din er ikke bare et overtrekk. Klyp deg i huden på håndbaken. Du vil se at den er løs og bevegelig. Dermed er det mulig å knytte neven. Hva med håndflaten? Huden der er mye mindre løstsittende. Forestill deg hvor vanskelig det ville være å bevare et fast grep om noe hvis huden gled fram og tilbake. For å øke gripeevnen er håndflaten forsynt med fettholdige puter. De er spesielt tykke rett nedenfor fingrene og i håndroten — de vanlige berøringspunktene når vi griper noe eller trykker mot noe.

Hvis du ser nøye på håndflaten din, legger du merke til at huden ikke er helt glatt. Foruten de svært tydelige furene i håndflaten er hånden dekket av mange bitte små parallelle riller som kalles hudlinjer eller papillarlinjer. I likhet med mønsteret under en skosåle sørger disse rillene for større friksjon og bedre grep.

Mellom disse rillene er det åpninger fra små svettekjertler som fukter håndflaten. Du har sikkert sett arbeidere gni hendene hurtig mot hverandre før de gir seg i kast med et krevende stykke arbeid. Dette gjør de ikke uten grunn. Nei, det skaper varme, noe som stimulerer svettekjertlene. Fuktigheten gir friksjon og dermed bedre grep. Hva gjør du når du har problemer med å vende bladene i en bok med svært tynt papir? Sannsynligvis akkurat det samme — du gnir fingertuppene mot tommelen for at det skal bli lettere å snu de tynne sidene.

Buene, slyngene og virvlene som linjene på fingertuppene dine danner, har en annen funksjon — de utgjør ditt spesielle fingeravtrykk. Så utrolig det enn kan høres, har hver liten fingertupp et linjemønster som er forskjellig fra mønsteret på alle de mer enn 50 milliarder andre fingrene som finnes. Selv om tvillinger kan se identiske ut, skiller fingeravtrykkene dem fra hverandre. Interessant nok identifiserte kinesiske forretningsmenn kundene sine ved hjelp av fingeravtrykk så tidlig som i det tredje århundre etter vår tidsregning. Dette viste seg å være like pålitelig som skrevne signaturer. Ikke engang skader på fingeren vil forandre et fingeravtrykk. Det vil bli slik det var før, såfremt skaden ikke er for dyp.

Tusenvis av nerver

Selv om hendene ikke kan se, høre eller lukte, er de like fullt et av våre viktigste hjelpemidler for å motta sanseinntrykk fra verden omkring oss. Hva gjør du for eksempel  når du er i et helt mørkt rom? Du rekker ut hendene, spriker med fingrene og famler deg fram i rommet. Ja, hendene er ikke bare presisjonsverktøy, men også følsomme sensorer. De gir oss en konstant strøm av informasjon — ovnen er varm, håndkleet er vått, kjolen er myk som silke, kattepelsen er bløt, og så videre. Den femte sansen vår, følesansen, begynner med hendene.

Fingertuppene er så følsomme fordi de har en høy konsentrasjon av små reseptorer, følelegemer — 1400 pr. kvadratcentimeter. Hvis du berører ansiktet med to nåler som er en halv centimeter fra hverandre, vil det føles som ett nålestikk. Men hvis du stikker de samme nålene borti en fingertupp, vil de tettpakkede nervene der straks fortelle deg at de kjenner to nåler. Det er dette som gjør det mulig for blinde å lese blindeskrift. Hvem sier at hendene ikke kan se?

De eneste delene av hånden som er uten nerver, er neglene. Men det betyr ikke at de er nytteløse. Nei, neglene gir de følsomme, men sarte fingertuppene støtte og beskyttelse. De er også til god hjelp når du skal skrelle en appelsin, skrape vekk en liten flekk eller plukke opp et lite rusk. Har du noen gang lurt på hvor fort neglene vokser? Det avhenger av mange ting. Neglene vokser raskere om sommeren enn om vinteren. De vokser hurtigst på tommelen og saktest på lillefingeren. De vokser raskest på den hånden man bruker mest. Gjennomsnittet er anslått til å være cirka 0,1 millimeter pr. dag.

De snakker for oss

Hendene kan fortelle en hel del. Et varmt håndtrykk, et mildt kjærtegn, en knyttet neve, en advarende pekefinger — alt dette forteller noe om oss. Ja, de fleste av oss ville finne det vanskelig å snakke uten å la ordene få følge av understrekende eller beskrivende gester. For døve er denne uttrykksmåten uunnværlig. Der det talte ord ikke fører fram, kan hendene ta over med tegnspråk. Indianerne, buskmennene i Afrika og hawaierne har alle sin egen elegante form for tegnspråk.

Hendene forteller ikke bare noe om oss, de forteller også noe til oss. «Menneskets hender brukes for å meddele opplysninger — ikke bare ord, men tanker og følelser — i en utstrekning som gjør dem unike,» skriver John Napier i boken Hands. Selv om mange dyre«hender» ligner svært på våre, kan ikke menneskehåndens spesielle oppbygning og anvendelighet bortforklares og tilskrives blind utvikling. Dens sinnrike konstruksjon åpenbarer på en tydelig måte visdommen hos dens Konstruktør, Konstruktøren og Skaperen av alle ting, Jehova Gud. — Åpenbaringen 4: 11.

Idet den lille «snekkeren» vår atter en gang har hammeren i hånden og holder spikeren mellom tommeltotten og pekefingeren, har han kanskje fått ny respekt for de dyrebare hendene sine. Vi er virkelig godt utrustet til å gjøre alt det vi ønsker å gjøre med hendene våre.

[Bilde på side 20]

Blant de mer enn 50 milliarder fingrer som finnes, er det ikke to som har samme fingeravtrykk