Havet i vanskeligheter

HVERT år dumper menneskene gjennomsnittlig omkring 130 millioner liter olje i havet. Enda så kolossalt dette tallet er, innbefatter det ikke engang de enorme utslippene som inntreffer fra tid til annen, for eksempel «Exxon Valdez»-ulykken utenfor kysten av Alaska i 1989 og katastrofen i Persiabukta i fjor, da rundt 160 millioner liter olje fosset ut i havet hver dag!

Men det er langt mer enn olje menneskene dumper i havet. I Nordsjøen utenfor kysten av Tyskland blir det nå sluppet ut så mye kjemikalier fra industrien at eksperter betegner nivået som giftig. Hele 200 kilometer fra land blir vannskorpen forurenset av en dødbringende bestanddel av bunnstoff som blir brukt for å beskytte skipsskrog. Vannskorpen er av avgjørende betydning, for i den øverste millimeteren av havets overflatesjikt holder mengder av fiskeegg til, foruten mikroskopiske organismer som er hovednæringskilden til mange skapninger som lever i havet.

I Sør-Europa har forskerne funnet at dette viktige, øverste laget også i Middelhavet er fullt av kjemiske stoffer, olje og kloakk. Sjøpattedyr, for eksempel hvaler, blir spesielt rammet av at dette laget er forurenset, for de må opp til overflaten med jevne mellomrom for å puste. Derfor dør omkring 6000 sjøpattedyr i Middelhavet hvert år, hovedsakelig på grunn av forurensning. I én tidsperiode ble hundrevis av delfiner skylt i land på middelhavsstrendene — opptil 50 hver uke bare langs kysten av Frankrike. Et virus hadde angrepet disse grasiøse skapningene. Det kan godt være at forurensningen medvirket til sykdommen ved å minske delfinenes motstandskraft. Havforskeren Jean-Michel Cousteau skrev om hvor illevarslende dette er: «Når delfiner kan dø av forurensning, kan vi det også.»

En slik spådom virker kanskje dyster. Men faktum er at forurensningen allerede truer menneskeheten på utallige måter. Redningsmannskaper utenfor kysten av Newfoundland erfarte for eksempel at forurensningen hindret dem i å finne overlevende etter en flystyrt. Denne gangen var det plastavfall som måtte bære skylden. Det var så fullt av plast i havet at redningsmannskapene ikke kunne se forskjell på vrakbiter og søppel. De fant aldri noen overlevende.

En trist hendelse, ikke sant? Men bare tenk: Når forurensningskrisen volder menneskene stor bekymring, hvordan må ikke da han som har skapt «havet og alt som er i det», føle det? (Nehemja 9: 6) Den tid må så avgjort være nær da han skal «ødelegge dem som ødelegger jorden». — Åpenbaringen 11: 18.

[Bilderettigheter på side 31]

Mike Baytoff/Black Star