Hvorfor er Afrika så hardt rammet?

JACOB, 42 år, er en syk mann. Han har AIDS. Han smittet også sin kone med AIDS. «Min kone vet at hun har fått det fra meg,» innrømmer Jacob.

Men hvordan pådrog Jacob seg det dødbringende viruset? Han forklarer: «Jeg bodde alene i Harare mens jeg kjørte fra Zambia, gjennom Zimbabwe og helt ned til Botswana og Swaziland. Min kone bodde sammen med barna våre i Manicaland [i Zimbabwe]. Og vi sjåfører, vi gjorde noe som vi skulle ha vært forsiktigere med.»

Stor promiskuitet

Promiskuitet, et tøylesløst seksualliv, er i dag den viktigste årsaken til AIDS-spredning i Afrika. Enkelt sagt: «Seksuelle regler har stort sett brutt sammen,» forklarer AIDS-forskeren Dawn Mokhobo. Tidsskriftet African Affairs sier at «i Afrika sør for Sahara blir barn verdsatt høyt, men ekteskapet lavt. En tar ikke sterkt avstand fra sex utenfor ekteskapet, ikke engang . . . om det fører til graviditet». Den typiske ruten som smitten følger, begynner, ifølge Nature, med den prostituerte. I rapporten står det: «Kvinnelige prostituerte er med på å spre epidemien til de fleste monogame kvinner gjennom kontakt med promiskuøse ektemenn.»

Det er ikke mange som er villig til å forandre livsstil. Panos Document om AIDS i Afrika forteller hva en medisinsk forsker i Zaïre opplevde: «En kveld, etter at jeg hadde tatt blodprøver i et landdistrikt sammen med noen zairske medisinske kolleger, drog de av gårde med noen av jentene på stedet. De lå med dem, og bare én av dem brukte kondom.» Da han spurte dem om ikke det var risikabelt, «lo de og sa at en kan ikke slutte å leve livet bare fordi en kan få en sykdom». Ja, mange oppfatter det å ha tilfeldig sex som det å «leve livet» — å ha det gøy, å forlyste seg.

Som i mange andre deler av verden har spesielt de unge lett for å bli promiskuøse. En undersøkelse som nylig ble foretatt blant 377 ungdommer i Sør-Afrika, viste at over 75 prosent hadde hatt seksuell omgang. En misjonær i det sørlige Sentral-Afrika merket seg at det er «få jenter på 15 år som ikke allerede er gravide». Han tilføyer: «Du ser en ung, enslig jente, og du tenker med deg selv: ’Neste år på denne tiden er hun gravid.’»

 Når det gjelder Afrika, er det imidlertid også andre faktorer som har satt fart i spredningen av AIDS.

Splittede familier

«Så lenge mange menn i 20- og 30-årsalderen er tvunget til å arbeide borte fra sine koner og barn — det være seg på fabrikker i byer, i gruver, på plantasjer eller langs rutene for langtransport — vil AIDS-spredningen fortsette med uforminsket styrke,» sier tidsskriftet Africa South. Afrikanere som streifer omkring på jakt etter arbeid, lever et hardt liv. Borte fra kone og barn gjør mange seg store anstrengelser for å finne husly og arbeid i byene. Ifølge African Affairs erfarer de «frustrasjon og en følelse av utilstrekkelighet» som følge av den påkjenning det medfører å prøve å forsørge seg selv og familien, som er igjen hjemme. Tidsskriftet tilføyer at dette ofte får dem til «helt å løpe fra sine forpliktelser».

Lastebilruter er spesielt blitt skilt ut som livsfarlige når det gjelder spredningen av AIDS. Som en lastebilsjåfør uttrykte det: «Jeg må forvisse meg om at jeg har en venninne som tar seg av meg, hvor jeg enn kommer.» En typisk yngleplass for AIDS er et boligområde i en østafrikansk slum hvor 600 prostituerte driver sin geskjeft. Mange av kundene deres er lastebilsjåfører som stikker innom til det de kaller tepause. Det er blitt registrert at over 80 prosent av disse prostituerte er HIV-smittet. De smittede sjåførene drar så videre til neste «tepause» og til slutt hjem igjen — og hele tiden sprer de den dødelige sykdommen de er bærere av.

I tillegg kommer borgerkrig og politisk strid, som fører til at millioner blir flyktninger. «Der det er politisk krig og borgerkrig, er det et forfall i den normale sosiale atferd,» sier AIDS-eksperten Alan Whiteside. «Flyktninger som flytter fra sted til sted, utgjør en gruppe mennesker som kan overføre smitten til mange andre, og det er trolig at også de har flere seksualpartnere.»

Medisinsk katastrofe

Afrika, som har knapt med penger, kan ikke løse sine medisinske problemer. «I mange afrikanske land er det pengebeløp som er budsjettert pr. person pr. år til helseomsorg, mindre enn det en eneste blodprøve som kan påvise AIDS-viruset, koster,» forklarer brosjyren Understanding & Preventing AIDS. Keith Edelston, forfatteren av boken AIDS—Countdown to Doomsday, sier også at «ofte er det rett og slett umulig å få tak i til og med såpe til å sterilisere utstyr med eller vanlig husholdningsklormiddel til å tørke opp med når en har sølt».

I noen afrikanske land er det vanlig å bruke en og samme sprøyte på mange pasienter. Det fikk Edelston til å advare: «Vær forsiktig hvis du trenger injeksjoner . . . i Afrika . . . Forlang at det blir tatt ny sprøyte og nål fra steril emballasje mens du ser på.»

Risikoen for å bli smittet helt tilfeldig er en stor belastning for legestanden. To leger som var knyttet til et sørafrikansk sykehus, stakk seg på sprøytespisser mens de behandlet AIDS-pasienter. De ble smittet og døde. Som følge av det sa seks utenlandske leger opp sin stilling ved det sykehuset.

Under disse forholdene er det ikke rart at mange revurderer sitt syn på blodoverføring. Det er jo ofte gjennom blod smitten blir overført. «Infisert blod er fremdeles en viktig smittespreder,» sier South African Medical Journal og tilføyer at «det finnes fortsatt praktisk talt ingen systematisk undersøkelse i det sentrale Afrika, og minst 60 prosent av giverblodet er infisert».

Afrika, som allerede er plaget av mange tragedier, lider altså igjen. Og en av de mest tragiske følgene av AIDS-plagen i Afrika er det som har skjedd med kvinner og barn.

De uskyldige som lider

Lucy er et uskyldig AIDS-offer. Hun ble smittet av sin promiskuøse mann. Nå er hun  en enke på 23 år som sliter med følelsene sine. «Jeg prøver fortsatt å bli enig med meg selv om jeg skal elske minnet om ham eller hate ham for at han smittet meg,» sier hun. Det Lucy føler, er typisk for den intense smerte og de store lidelser som AIDS påfører sine uskyldige ofre.

«Selv om HIV i utviklingsland vil ramme omtrent like mange menn som kvinner, er det trolig at kvinner blir . . . uforholdsmessig hardt rammet,» sier tidsskriftet The World Today. Det gjelder spesielt i Afrika, hvor kvinner — som er i en svært uheldig situasjon på grunn av analfabetisme, fattigdom og reisende ektemenn — lider i stillhet.

Men det er barna AIDS setter sitt mest tragiske preg på. UNICEF (FNs barnefond) anslår at mens 2,9 millioner kvinner dør av AIDS i Afrika i dette tiåret, vil opptil 5,5 millioner barn bli foreldreløse. En tjenestemann fra et land som har minst 40 000 barn som er foreldreløse på grunn av AIDS, melder at det allerede ’finnes landsbyer som bare består av barn’.

Typisk for det dilemma som oppstår, er smittede mødre med smittede barn. South African Medical Journal forklarer at «et spørsmål som det er vanlig at en mor stiller når hun har et spedbarn som er blitt testet positiv, er: ’Hvem av oss kommer til å dø først?’»

Det er ikke til å undres over at mange kvinner føler at de er sårbare for AIDS. En zambisk lege, M. Phiri, sier: «Kvinnene kommer hit og spør om det er noe de kan ta for å hindre at de pådrar seg sykdommen . . . De er redd for at mens de kanskje passer på seg selv, kan det være at partneren, ektemannen, ikke er trofast. Det bekymrer dem.»

Hva kan så en gift person gjøre hvis det blir oppdaget at ektefellen har hatt andre partnere? Hvis han eller hun tilgir og ektefellene blir forsont, bør den skyldige gå med på å bli HIV-testet. (Jevnfør Matteus 19: 9; 1. Korinter 7: 1 —5.) Til resultatet av testen foreligger, bestemmer kanskje ektefellene i en slik situasjon seg for å avholde seg fra seksuell omgang eller i hvert fall for å beskytte seg mot smitte.

Ettersom AIDS har så lang inkubasjonstid, bør unge mennesker som går i giftetanker, også være forsiktige før de forplikter seg til å gifte seg med en som har en moralsk tvilsom fortid, selv om han eller hun for tiden lever etter kristne normer. En tanzanisk AIDS-ekspert, dr. S. M. Tibangayuka, foreslår med tanke på denne risikogruppen at unge mennesker tar den forholdsregel å la seg «HIV-teste før de gifter seg».

I virkeligheten vil det, så lenge AIDS finnes i Afrika og resten av verden, være uskyldige som lider, deriblant ektefeller og barn.

[Bilde på side 7]

Det er mange grunner til at AIDS krever så mange ofre i Afrika

[Rettigheter]

WHO/E. Hooper