FORVIRRET, redd og gråtende opplever en 15 år gammel jente at kjæresten hennes forlater henne i sinne. Han sier at det var dumt av henne å bli gravid. Hun trodde at de var forelsket.

En kvinne blir desperat da hun oppdager at hun venter sitt sjette barn. Mannen hennes er arbeidsledig, og barna går sultne til sengs hver kveld. Hvordan skal denne familien kunne ta hånd om enda et barn?

«Det kunne ikke ha skjedd på et mer ubeleilig tidspunkt,» sier en velkledd kvinne til legen sin. Hun har nettopp fullført et årelangt studium og skal nå begynne sin karriere som ingeniør. Mannen hennes er advokat og er fullstendig oppslukt av arbeidet sitt. Når skulle de få tid til å ta seg av et spedbarn?

Disse menneskene lever i hver sin verden og står overfor ulike dilemmaer, men de velger den samme løsningen — abort.

Abort er et av dette tiårets heteste temaer og er gjenstand for både politisk, sosial, medisinsk og teologisk debatt. I De forente stater går abortmotstandere i tog og demonstrerer for det ufødte barns rettigheter. Aborttilhengerne kjemper for frihet og for kvinnens rett til å velge. Kampen mellom motstandere og tilhengere foregår i valgkamper, i rettssaler, i kirker, ja, til og med på gaten.

Millioner av mennesker befinner seg i skuddlinjen og blir bombardert med engasjerte innlegg fra begge leirer. Selv de engelske benevnelsene «pro-choice» og «pro-life», * som henholdsvis tilhengerne og motstanderne av abort i USA bruker om seg selv, er blitt valgt med omhu for å påvirke dem som ikke har tatt stilling. I en tid med store frihetsidealer hvem er ikke da for retten til å velge selv? Men på den annen side: Hvem er ikke for liv? Aborttilhengere vifter med kleshengere av ståltråd for å dramatisere dødsfallene blant undertrykte kvinner som får utført illegale aborter hvor slike kleshengere er blitt brukt som instrumenter. Abortmotstandere viser fram glassbeholdere med fostre som er fjernet ved abortinngrep, som en makaber påminnelse om millioner av ufødte døde.

Hele denne tragedien blir treffende beskrevet i Laurence H. Tribes bok Abortion: The Clash of Absolutes. «Mange som er snare til å erkjenne at fosteret er et menneske, og som setter det høyt og gråter over det, har knapt nok øye for kvinnen som bærer det, og hvordan hun har det. . . . Mange andre, som er snare til å tenke på kvinnen og kroppen hennes, roper høyt om hennes rett til å bestemme over sin egen skjebne, men skjenker knapt nok det fosteret hun bærer, en tanke og forestiller seg ikke det liv som det kanskje kunne få lov til å leve, som et virkelig liv.»

Denne moralske krigen om hvilke rettigheter som er viktigst, fortsetter, og i mellomtiden kommer det bare i år til å bli utført mellom 50 og 60 millioner abortinngrep.

Har du tatt stilling til dette følelsesladede emnet? Hvordan ville du besvare disse essensielle spørsmålene: Er det en kvinnes grunnleggende rett å bestemme over sin egen kropp? Kan abort rettferdiggjøres under alle omstendigheter? Når begynner livet? Og sist, men  ikke minst, det spørsmålet som sjelden blir stilt: Hvordan ser livets Skaper på abort?

Abortinngrep er blitt utført langt tilbake i historien. I det gamle Hellas og Roma var abort alminnelig utbredt. I Europa var det i middelalderen og renessansen tillatt å framkalle abort fram til det tidspunkt i svangerskapet da moren kjente liv. Den seksuelle revolusjon i vår tid har resultert i millioner av uønskede svangerskap.

I 1960-årene fikk kvinnebevegelsen vind i seilene, og en av de viktigste kampsakene var den såkalte retten til å bestemme over sin egen kropp. Noen mener at gravide bør ha rett til abort når graviditeten skyldes voldtekt eller incest, eller når morens helse er truet. Den moderne teknologi har gjort det mulig å se inn i livmoren og dermed oppdage eventuelle defekter hos barnet og også fastslå barnets kjønn. Svangerskap blir avbrutt på bakgrunn av en leges pessimistiske prognose. Kvinner over 40 år er kanskje bekymret for at barnet deres skal bli født med misdannelser.

I fattige land er det mange kvinner som har begrenset adgang til prevensjon, og som føler at de ikke er i stand til å ta hånd om enda flere barn. Og noen gravide, som tøyer begrepet «pro-choice» til ytterpunktet, velger å få framkalt abort fordi de synes tidspunktet for graviditeten passer dårlig, eller fordi de har fått vite hvilket kjønn barnet har, og rett og slett er misfornøyd.

Mange glødende innlegg i denne debatten dreier seg om spørsmålet: Når begynner livet? Det er få som betviler at den befruktede eggcellen lever. Spørsmålet er: Lever som hva? Rett og slett som vev? Eller er den et menneske? Er en eikenøtt et eiketre? Er et foster i så fall en person? Har det borgerlige rettigheter? Ordkløveriet tar aldri slutt. Det er ganske ironisk at på ett og samme sykehus kan legene jobbe iherdig for å redde livet til et barn som er født for tidlig, og likevel ta livet av et foster på samme alder. Ifølge loven har de kanskje rett til å drepe et barn som befinner seg i livmoren, mens det er mord hvis barnet befinner seg utenfor livmoren.

De som roper høyest om fri abort, er «frigjorte» feminister med ubegrenset adgang til prevensjonsmetoder som kan forhindre at et svangerskap i det hele tatt blir aktuelt. De påberoper seg noe de kaller retten til å bestemme over sin egen kropp, når de i realiteten allerede har gjort bruk av sin forplantningsevne. Det de i virkeligheten ønsker seg, er retten til å gjøre forplantningen ugjort. Med hvilken begrunnelse? «Det er min kropp!» Men er det egentlig det?

Boken Abortion—A Citizen’s Guide to the Issues sier at i svangerskapets første 12 uker er «det knøttlille geléaktige vevet svært lett å fjerne». Kan abort med rette betraktes som «fjerning av en celleklump» eller «tilintetgjørelse av resultatet av befruktningen»? Eller er slike omskrivninger blitt tatt i bruk for å gjøre  den bitre sannheten lettere å svelge og for å lette folks samvittighet?

Dette uønskede vevet er et voksende liv som er fullstendig og har sitt eget sett av kromosomer. Som en profetisk selvbiografi forteller det sin detaljerte historie om et unikt individ som er i ferd med å bli til. Den kjente forskeren og professor i embryologi A. W. Liley sier: «Biologisk sett kan vi ikke på noe stadium slutte oss til det syn at fosteret bare er et vedheng til moren. Genetisk sett er moren og barnet atskilte individer fra unnfangelsen av.»

Med fri adgang til abort er det imidlertid mange som ikke har følt noe presserende behov for å beskytte seg mot uønskede svangerskap. De foretrekker å bruke abort som et sikkerhetsnett som fanger opp eventuelle «uhell» som måtte inntreffe.

Statistikken viser at pubertetsalderen har sunket i løpet av dette århundret. Som følge av dette er ungdommer i stand til å få barn tidligere enn før. Blir de opplært til å forstå hvilket stort ansvar dette privilegiet medfører? Gjennomsnittsamerikaneren mister sin jomfruelighet i en alder av 16 år, og for én av fem ungdommer skjer dette før de har fylt 13 år. En tredjedel av alle gifte menn og kvinner har eller har hatt et utenomekteskapelig forhold. Mange som har løse, seksuelle forbindelser, ønsker abort. Det er ofte blitt hevdet at prostitusjon bør legaliseres for å hindre spredningen av AIDS, og på lignende måte har legaliseringen av abort kanskje gjort inngrepet noe tryggere sett fra et medisinsk synspunkt, men den har i enda høyere grad bidratt til å skape grobunn for moralsk sykdom, som blomstrer i rikt monn.

Interessant nok viser undersøkelser at voldtekt svært sjelden resulterer i svangerskap. En undersøkelse som ble foretatt blant 3500 voldtektsofre i Minneapolis i USA, viste at ikke ett eneste av ofrene var blitt gravid som følge av overgrepet. Av 86 000 aborter som ble utført i det tidligere Tsjekkoslovakia, var det bare 22 av svangerskapene som skyldtes voldtekt. Andelen av dem som søker om å få utført abort fordi de er blitt utsatt for voldtekt eller incest, er således forsvinnende liten.

Hva med de skremmende forutsigelsene om forferdelig deformerte barn som blir født med varige skader? Noen leger er raske til å foreslå abort ved det minste tegn til problemer. Kan de fastslå diagnosen med 100 prosents sikkerhet? Mange foreldre kan bekrefte at slike dystre profetier savner holdepunkter i virkeligheten, noe deres glade, friske barn er et bevis på. Andre som har barn som blir betraktet som handikappet, er like lykkelige over å være foreldre. Det er faktisk under én prosent av dem som søker abort i USA, som gjør det fordi de har fått beskjed om at det kan være noe i veien med fosteret.

I løpet av den tiden det har tatt deg å lese denne artikkelen, er det imidlertid hundrevis av ufødte barn som har mistet livet. Hvor foregår dette? Og hvilken innvirkning får det på livet til de berørte partene?