I DE senere år har seksuelle overgrep mot barn vakt stor bestyrtelse over hele verden. Men all oppmerksomheten i mediene, som blant annet har vært rettet mot kjente personer som har stått fram og fortalt om overgrep de selv ble utsatt for i barndommen, har ført til enkelte utbredte misforståelser. Noen mener at alt dette snakket om overgrep mot barn bare er noe som er typisk for vår tid. Men seksuelle overgrep mot barn er faktisk ikke noe nytt. Det er nesten like gammelt som menneskenes historie.

For omkring 4000 år siden var byene Sodoma og Gomorra beryktet for sitt moralske forderv. Pedofili var tydeligvis en av de mange lastene i dette området. I 1. Mosebok 19: 4 fortelles det om en sexgal flokk med sodomitter, «unge og gamle», eller «fra gutt til gammel mann» (NW), som ville voldta Lots to mannlige gjester. Hva kunne det vel komme av at gutter brant etter å voldta menn? Det er tydelig at noen på forhånd måtte ha gitt dem en innføring i homoseksuelle perversiteter.

Flere hundre år senere flyttet Israels folk inn i Kanaans land. Dette landet var så fullt av incest, sodomi, bestialitet, prostitusjon og til og med rituelle ofringer av små barn til demonguder at det var nødvendig å komme med uttrykkelige forbud i Moseloven mot alle disse onde gjerningene. (3. Mosebok 18: 6, 21⁠—23; 19: 29; Jeremia 32: 35) Til tross for de guddommelige advarslene var det noen opprørske israelitter, også noen av deres herskere, som gjorde seg skyldig i slike avskyelige gjerninger. — Salme 106: 35⁠—38.

Men de greske og romerske rikene i fortiden var langt verre enn Israel i denne henseende. Barnedrap var vanlig i begge disse rikene, og i Hellas var det alminnelig godtatt i vide kretser at eldre menn hadde omgang med gutter. Guttebordeller fantes i alle greske byer i oldtiden. I Romerriket var barneprostitusjon så alminnelig at det ble opprettet spesielle skatter og helligdager med tanke på denne geskjeften. På amfiteatrene ble jenter voldtatt og tvunget til omgang med dyr. Lignende uhyrligheter florerte også i mange andre nasjoner i oldtiden.

Hvordan er det i våre dager? Er menneskene blitt så siviliserte at det ikke er rom for slike horrible seksuelle handlinger nå for tiden? De som studerer Bibelen, kan ikke gå med på en slik oppfatning. De vet godt at apostelen Paulus karakteriserte våre dager som «kritiske tider . . . som vil være vanskelige å mestre». Han pekte på den framherskende egenkjærlighet og nytelsessyke og mangelen på naturlig familiekjærlighet som preger samfunnet i vår tid, og han sa deretter: «Onde mennesker og bedragere vil gå fra  vondt til verre.» (2. Timoteus 3: 1⁠—5, 13; Åpenbaringen 12: 7⁠—12) Er situasjonen virkelig blitt verre når det gjelder overgrep mot barn, som ofte blir forvoldt av «onde mennesker og bedragere»?

Overgrep mot barn blir ofte innhyllet i et hemmelighetens slør. Noen mener at slike forbrytelser kanskje er de som sjeldnest blir anmeldt. Likevel er det mye som tyder på at de har tiltatt i overveldende grad i de senere tiår. Den amerikanske avisen Los Angeles Times fikk i stand en undersøkelse av dette forholdet. Den brakte for dagen at 27 prosent av kvinnene og 16 prosent av mennene i De forente stater hadde vært utsatt for seksuelt misbruk som barn. Dette er rystende tall, men likevel finnes det andre omhyggelige undersøkelser i De forente stater som opererer med atskillig høyere tall.

I Malaysia er antall rapporterte tilfelle av overgrep mot barn blitt firedoblet i det siste tiåret. I forbindelse med en undersøkelse som ble foretatt i Thailand, innrømmet omkring 75 prosent av de mennene som ble spurt, at de hadde benyttet seg av prostituerte barn. I Tyskland viser offisielle overslag at hele 300 000 barn blir utsatt for seksuelt misbruk hvert år. Ifølge den sørafrikanske avisen Cape Times har det i løpet av en treårsperiode vært en stigning på 175 prosent i antall meldinger om slike overgrep. Forskere i Nederland og Canada har funnet ut at omkring en tredjedel av alle kvinner har vært utsatt for seksuelt misbruk som barn. I Finland forteller 18 prosent av jentene i niende klasse (15⁠—16 år gamle) og sju prosent av guttene at de har hatt seksuell kontakt med noen som er minst fem år eldre enn de selv.

I forskjellige land er det kommet for dagen urovekkende opplysninger om religiøse sekter som misbruker barn ved å utsette dem for sadistiske seksuelle handlinger og tortur. De som forteller at de har vært utsatt for slikt, er ofte blitt møtt med mistro i stedet for medfølelse.

Overgrep mot barn er verken noe nytt eller noe som sjelden forekommer. Det er et gammelt problem som har fått et epidemisk omfang i vår tid. Det kan ha svært ødeleggende virkninger. Mange som har kommet over selve mishandlingen, lider sterkt følelsesmessig. De føler seg verdiløse og har lav selvaktelse. Eksperter på området har satt opp en liste over noen vanlige ettervirkninger hos piker som har vært utsatt for incest: Rømning hjemmefra, misbruk av narkotika og alkohol, depresjon, selvmordsforsøk, kriminalitet, promiskuitet, søvnforstyrrelser og lærevansker. Overgrepene kan også ha forskjellige langtidsvirkninger. Noen incestofre kan for eksempel bli dårlig egnet til å være mødre, noen kan bli frigide, nære mistro til menn, gifte seg med pedofile, bli lesbiske, prostituere seg eller selv forgripe seg på barn.

Disse ettervirkningene er ikke uunngåelige for et incestoffer. Ingen kan heller med rette fraskrive seg skylden for gale handlinger med den begrunnelse at de tidligere har vært utsatt for overgrep. Det er ikke dermed sagt at de som har vært utsatt for seksuelt misbruk, nødvendigvis vil bli umoralske eller forbryterske, og det de har gjennomgått, eliminerer heller ikke deres eget personlige ansvar for de valgene de treffer senere i livet. Men det at seksuelle overgrep ofte får slike følger, utgjør en reell fare. Det gjør det enda viktigere å spørre: Hvordan kan vi beskytte barn mot overgrep?