DET er ikke den fremmede med oppbrettet frakkekrave, den skumle mannen som lurer i buskene, som utgjør den største faren for barn. Det er en som tilhører familien. De aller fleste seksuelle overgrep finner sted i hjemmet. Hvordan kan da hjemmet sikres bedre mot slike overgrep?

Historikeren dr. Sander J. Breiner har skrevet en bok hvor han drøfter forskjellige vitnesbyrd om overgrep mot barn i fem oldtidssamfunn — i Egypt, Kina, Hellas, Romerriket og Israel. (Slaughter of the Innocents) Han kommer fram til at det nok forekom slike overgrep i Israel, men at det skjedde forholdsvis sjelden sammenlignet med de andre fire sivilisasjonene. Hvorfor? I motsetning til sine naboer ble Israels folk opplært til å ha respekt for kvinner og barn — og denne opplyste holdningen hadde de takket være de hellige skrifter. Når israelittene fulgte Guds lov i familielivet, forebygde de overgrep mot barn. Familiene i vår tid trenger disse rene og praktiske normene mer enn noen gang før.

Har Bibelens lover noen betydning for din familie? I 3. Mosebok 18: 6 (NW) står det for eksempel: «Ingen mann blant dere må nærme seg noen nær kjødelig slektning for å blottlegge vedkommendes nakenhet. Jeg er Jehova.» Den kristne menighet i vår tid håndhever på lignende måte strenge lover mot alle former for seksuelt misbruk. En som gjør seg skyldig i seksuelt misbruk av et barn, risikerer å bli utstøtt, satt utenfor menigheten. * — 1. Korinter 6: 9, 10.

Alle familier burde kjenne disse lovene og gjennomgå dem sammen. I 5. Mosebok 6: 6, 7 sies det inntrengende: «Disse ord og bud som jeg gir deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.» Det å gjenta disse lovene eller innprente sine barn dem betyr noe mer enn å holde en forelesning for barna en gang iblant. Det innebærer regelmessige samtaler hvor alle parter har noe å gi og få. Av og til bør både mor og far gi uttrykk for at de støtter Guds lover angående  incest og de kjærlige grunnene til at disse lovene er gitt.

Du kan også benytte slike beretninger som den om Tamar og Amnon, Davids barn, når du forklarer barna at det finnes grenser på det seksuelle området som ingen — heller ikke nære slektninger — noen gang må overtre. — 1. Mosebok 9: 20⁠—29; 2. Samuelsbok 13: 10⁠—16.

Vår respekt for disse prinsippene kan også komme til uttrykk ved den måten vi innretter oss på i vårt hjem. I et orientalsk land er det foretatt undersøkelser som viser at det forekommer mye incest i familier hvor barna sover sammen med foreldrene, selv når det ikke er nødvendig av økonomiske grunner. Det er som regel heller ikke forstandig å la søsken av motsatt kjønn dele seng eller rom når de blir eldre, så sant det er mulig å unngå det. Foreldre i trangbodde familier bør utvise god dømmekraft når de avgjør hvor familiens forskjellige medlemmer skal ha sine soveplasser.

Bibelens lover forbyr drukkenskap og viser at alkoholmisbruk kan føre til unaturlig atferd. (Ordspråkene 23: 29⁠—33) Ifølge en undersøkelse oppgav mellom 60 og 70 prosent av incestofrene at den av foreldrene som hadde misbrukt dem seksuelt, hadde drukket da misbruket begynte.

Forskere har påvist at seksuelt misbruk forekommer hyppigst i familier hvor ektemannen er dominerende. Den utbredte oppfatningen at kvinner bare eksisterer for å dekke menns behov, er bibelsk sett gal. Noen menn bruker denne ukristne oppfatningen som en unnskyldning for å antaste sine døtre for å skaffe seg det de ikke kan få hos sin kone. Denne typen undertrykkelse kan få kvinner som lever under slike forhold, til å miste sin følelsesmessige likevekt. Mange mister til og med den naturlige tilbøyeligheten til å beskytte sine egne barn. (Jevnfør Forkynneren 7: 7, NW.) På den annen side framgår det av en undersøkelse at i de tilfellene da arbeidsnarkomane fedre stort sett var borte fra hjemmet, forekom det noen ganger at det utviklet seg et seksuelt misbruk mellom mor og sønn.

Hvordan står det til i din familie? Hvis du er ektemann, tar du da rollen som familieoverhode alvorlig, eller trer du tilbake og overlater den til din kone? (1. Korinter 11: 3) Viser du din kone kjærlighet, ære og respekt? (Efeserne 5: 25; 1. Peter 3: 7) Bryr du deg om hennes meninger? (1. Mosebok 21: 12; Ordspråkene 31: 26, 28) Hva med barna dine? Er de dyrebare for deg? (Salme 127: 3) Eller betrakter du dem bare som byrder som du gjerne kan utnytte? (Jevnfør 2. Korinter 12: 14.) Hvis du befrir familien din  for forkvaklede og ubibelske oppfatninger av de forskjellige familiemedlemmenes roller, vil du gjøre den bedre rustet til å unngå misbruk.

En ung kvinne vi kan kalle Sandra, forteller: «I min familie lå alt til rette for misbruk. Familien holdt seg for seg selv, og de enkelte familiemedlemmene holdt avstand til hverandre.» Isolasjon, strenghet og overdrevent hemmelighetskremmeri er usunne og ubibelske trekk som kjennetegner familier hvor seksuelt misbruk forekommer. (Jevnfør 2. Samuelsbok 12: 12; Ordspråkene 18: 1; Filipperne 4: 5.) Skap en hjemlig atmosfære som er trygg for barna følelsesmessig sett. Hjemmet bør være et sted hvor de føler at de blir bygd opp, hvor de føler at de fritt kan åpne seg og snakke om det som ligger dem på hjertet.

Barn har også et stort behov for fysisk kontakt som viser at vi er glad i dem — det at vi omfavner dem, klemmer dem, holder dem i hånden, tumler omkring med dem. Ikke overreager på farene i forbindelse med seksuelt misbruk ved å unngå slike kjærtegn. Lær barna at de er verdsatt, ved å vise dem åpen, varm hengivenhet og rose dem. Sandra forteller videre: «Mor hadde den oppfatning at det var galt å rose noen for noe som helst. Det kunne gjøre en innbilsk.» Sandra ble seksuelt misbrukt i minst ti år og led i stillhet. Barn som ikke føler seg trygge på at noen er glad i dem, og som ikke føler at de er noe verd, kan ha lettere for å la seg manipulere med av pedofile som roser dem og viser dem «hengivenhet», eller som truer med å trekke sin hengivenhet tilbake.

En pedofil som forgrep seg på flere hundre gutter i løpet av et tidsrom på 40 år, innrømmet at de guttene som hadde et følelsesmessig behov for en venn som ham, var de «beste» ofrene. Skap ikke et slikt behov hos ditt barn.

Da Job ble utsatt for alvorlige prøvelser, sa han: «Jeg er inderlig lei av livet. Nå lar jeg min klage få fritt løp, jeg vil tale ut, bitter i sinn.» (Job 10: 1) Mange foreldre har oppdaget at de kan hjelpe barna sine ved å hjelpe seg selv. Noen forskere ved Harvard kom for en tid siden med en redegjørelse hvor det het: «Samfunnets sterke misbilligelse av at menn gir uttrykk for smerte, later til å opprettholde misbrukets onde sirkel.» (The Harvard Mental Health Letter) Blant menn som misbruker andre seksuelt, ser det ut til å være en overvekt av menn som aldri får seg til å gi uttrykk for sin smerte over at de selv har vært utsatt for seksuelt misbruk. I The Safe Child Book heter det at de fleste som forgriper seg på barn, selv er blitt seksuelt misbrukt som barn og ikke har fått hjelp til å komme over det. De uttrykker sin smerte og sitt sinne ved å misbruke andre barn. * — Se også Job 7: 11; 32: 20.

Noe som kan øke risikoen for at barn skal bli utsatt for overgrep, er når mødrene deres er blitt misbrukt og ikke har klart å komme over det. Noen forskere hevder at kvinner som er blitt seksuelt misbrukt som barn, ofte gifter seg med menn som misbruker barn. Hvis en kvinne tidligere har vært utsatt for overgrep og ikke har klart å komme over det, er det også forståelig at hun finner det vanskelig å drøfte slike overgrep med sine barn. Hvis de blir utsatt for overgrep, vil hun kanskje også ha vanskeligere for å oppdage det og foreta seg noe med det. Da må barna betale en uhyggelig pris for morens passivitet.

På denne måten kan overgrep mot barn bli overført fra den ene generasjonen til den neste. Det finnes selvfølgelig også mange som foretrekker å tie om sin vonde fortid, men som likevel ser ut til å klare seg bra nok i livet, og det er beundringsverdig. Men hos mange er smerten dypere, og de trenger å arbeide målbevisst — og om nødvendig  også søke sakkyndig hjelp — for å lege de alvorlige sårene fra barndommen. De er ikke opptatt av å velte seg i selvmedlidenhet. De ønsker å bryte den onde sirkel som formørker deres familieliv. — Se Våkn opp! for 8. oktober 1991, sidene 3⁠—11.

Når de ovennevnte opplysningene blir riktig anvendt, kan de bidra sterkt til å redusere risikoen for misbruk av barn i hjemmet. Men husk at de som forgriper seg på barn, utfolder seg i dølgsmål. De misbruker barnas tillit, og de benytter voksen taktikk overfor uskyldige barn. Noen av dem klarer derfor å utføre sine avskyelige forbrytelser uforstyrret.

Men vær sikker på at Gud ser det de gjør. (Job 34: 22) Hvis de ikke angrer og forandrer seg, vil han ikke glemme deres onde gjerninger. Han vil avsløre dem i sin tid. (Jevnfør Matteus 10: 26.) Og han vil kreve rettferdighet. Jehova Gud lover at det skal komme en tid da alle slike forræderske mennesker skal ’rives bort fra jorden’, en tid da bare de ydmyke og milde som elsker Gud og sine medmennesker, får bli tilbake. (Ordspråkene 2: 22, NW; Salme 37: 10, 11, 29; 2. Peter 2: 9⁠—12) Vi har dette fantastiske håpet om en ny verden takket være Jesu Kristi gjenløsningsoffer. (1. Timoteus 2: 6) Når den er en realitet, og først da, vil det for alltid bli slutt på seksuelle overgrep.

I mellomtiden må vi gjøre vårt beste for å beskytte barna våre. De er så dyrebare! De fleste foreldre setter gjerne sin egen sikkerhet på spill for å beskytte barna sine. (Jevnfør Johannes 15: 13.) Hvis vi ikke beskytter barna våre, kan det få uhyggelige følger. Hvis vi beskytter dem, gir vi dem en stor gave — en barndom som er forbundet med en følelse av uskyld, og ikke med katastrofe. De kan da ha den samme følelsen som salmisten gav uttrykk for da han skrev: «Han [jeg, NW] sier til Herren: ’Min tilflukt og borg, min Gud som jeg setter min lit til!’» — Salme 91: 2.