DE VAR et omgjengelig ungt par som nøt stor aktelse i menigheten. Men tonen i mannens anmodning var innstendig da han spurte en av de eldste om han ville besøke dem, og hans kone hadde tårer i øynene. Hun hadde hatt tilfelle av alvorlig depresjon, hadde til tider hatet seg selv og hadde til og med gått med selvmordstanker. Hun var blitt seksuelt misbrukt som barn. Den eldste var takknemlig for at Jehovas organisasjon har gitt veiledning i hvordan en kan hjelpe dem som har vært ofre for slike forbrytelser. Han studerte de brevene Selskapet har skrevet til de eldste om dette, foruten de artiklene i Våkn opp! for 8. oktober 1991 og i Vakttårnet for 15. februar 1984 som tok opp dette emnet. Her er noen nyttige punkter som er hentet derfra.

1. Lytt, lytt, lytt. Når et barn får et skrubbsår på kneet, løper det straks til mamma eller pappa for å få trøst. Men et barn som er blitt misbrukt, har kanskje aldri hatt den muligheten. Som voksen har han eller hun fremdeles det samme behovet — behovet for å fortelle om det som har skjedd, å snakke ut og få trøst av en medfølende person som lytter. (Jevnfør Job 10: 1; 32: 20.) Da den eldste besøkte det ekteparet som er omtalt ovenfor, ble ektemannen overrasket over hvor lite den eldste sa, og hvor mye han lyttet. Ektemannen, som er en svært praktisk og hjelpsom mann, kom til at han hadde prøvd å løse problemet med logikk; han hadde forsøkt å korrigere følelser som han syntes var irrasjonelle. Han lærte at hans kone trengte medfølelse mer enn svar. (Jevnfør Romerne 12: 15.) Hun trengte å høre at hun hadde gyldige grunner til å føle det slik som hun gjorde.

2. Avslør løgnene. Misbruk lærer barn at de er skitne og verdiløse og ikke verd å elske. I likhet med falske religiøse læresetninger kan disse oppfatningene gjøre det svært vanskelig å få et godt forhold til Jehova. Så avslør løgnene og erstatt dem med sannheten — varsomt, tålmodig og om og om igjen. Resonner ut fra Skriftene. (2. Korinter 10: 4, 5) Du kan for eksempel si: «Jeg oppfatter det slik at du synes du er skitten. Men hva synes Jehova om deg? Han lot jo sin Sønn dø og skaffe til veie en løsepenge for deg. Betyr ikke det at han er glad i deg? [Johannes 3: 16] Førte misbruket til at du ble skitten i hans øyne, eller til at overgriperen ble skitten? Husk at Jesus sa: ’Det er ikke noe som kommer inn i et menneske utenfra, som kan gjøre ham uren; men de ting som går ut av et menneske, er de ting som gjør et menneske urent.’ [Markus 7: 15] Utgikk misbruket fra deg, et lite barn? Eller var det overgriperen som i sitt sinn bestemte seg for å misbruke deg?»

3. Tal trøstende. Alle er forskjellige, så Paulus’ råd om å ’tale trøstende til de nedtrykte sjeler’ anvendes forskjellig fra tilfelle til tilfelle. (1. Tessaloniker 5: 14) Men å forenkle situasjonen for mye er sjelden til noen trøst. Det kan for eksempel være at det ikke gir noen resultater bare å fortelle den som er blitt misbrukt, at han eller hun må lese mer i Bibelen, forkynne mer eller bare ’kaste på Jehova det som tynger’ ham eller henne — selv om disse forslagene er nyttige noen ganger. (Salme 55: 23; jevnfør Galaterne 6: 2.) Mange gjør allerede dette så godt de kan, og klandrer seg selv nådeløst for at de ikke greier å gjøre mer. — Jevnfør 1. Johannes 3: 19, 20.

   Å si til dem som er blitt misbrukt, at de rett og slett må glemme fortiden, kan også gjøre mer skade enn gagn. Hvis de kunne glemme, ville de nok ha gjort det — og ville ikke ha trengt hjelp til å komme fram til en så enkel løsning. * Husk at de lider på grunn av et alvorlig, følelsesmessig trauma. For sammenligningens skyld kan du tenke deg at du finner et trafikkoffer som ligger og ynker seg i et bilvrak. Ville du da bare si til ham at han ikke må tenke på smertene? Det er klart at det er mer som trengs.

   Hvis du ikke er sikker på om det du sier, er til hjelp og trøst, kan du jo spørre den som er deprimert. Når alt kommer til alt, må selv veiledning som er sann og bibelsk, også passe til tidspunktet og situasjonen. — Ordspråkene 25: 11.

   Etter noen få besøk begynte søsteren å se litt mer positivt på tilværelsen, og mannen hennes klarte å hjelpe henne gjennom den vanskelige tiden. Siden den gang har de selv begge to kunnet tale trøstende til andre som har vært igjennom lignende traumer. Så trosstyrkende det er å se at Jehova, «all trøsts Gud», gjennom sitt Ord og sitt folk ’leger dem som har et knust hjerte’, nå i denne vanskelige tiden! — 2. Korinter 1: 3; Jesaja 61: 1.