Den voksende etterspørselen etter medisin og kirurgi uten bruk av blod

«Alle som beskjeftiger seg med blod og tar hånd om kirurgiske pasienter, er nødt til å overveie kirurgi uten bruk av blod.» — Dr. Joachim Boldt, professor i anestesiologi, Ludwigshafen i Tyskland.

AIDS-TRAGEDIEN har tvunget forskere og leger til å treffe nye tiltak for å gjøre operasjonsstuen til et tryggere sted. Dette har opplagt betydd grundigere testing av blod. Men ifølge fagfolk kan selv ikke disse tiltakene garantere risikofrie blodoverføringer. Bladet Transfusion sier: «Selv om samfunnet setter store ressurser inn på å gjøre det tryggere enn noen gang å bruke transfusjonsblod, tror vi at pasientene fremdeles vil prøve å unngå allogene transfusjoner [transfusjoner av giverblod], rett og slett fordi det aldri kan bli fullstendig trygt å bruke transfusjonsblod.»

 Ikke overraskende er det mange leger som etter hvert er blitt varsomme med å bruke blod. «Blodoverføring er i bunn og grunn ikke av det gode, og vi gjør oss store anstrengelser for å slippe å gi det til noen som helst,» sier dr. Alex Zapolanski i San Francisco i California.

Offentligheten er også blitt klar over farene ved blodoverføring. Ja, en meningsmåling i 1996 viste at 89 prosent av alle kanadiere foretrekker et alternativ til giverblod. «Det er ikke alle pasienter som nekter å ta imot homologe transfusjoner, slik Jehovas vitner gjør. Men risikoen for sykdomsoverføring og immunologisk endring viser klart at vi må finne alternativer for alle våre pasienter,» sier bladet Journal of Vascular Surgery.

Den foretrukne metode

Heldigvis finnes det et alternativ — medisin og kirurgi uten bruk av blod. Mange pasienter ser ikke på dette som en siste utvei, men som den foretrukne behandling, og det med god grunn. Stephen Geoffrey Pollard, en britisk avdelingsoverlege, sier at sykeligheten og dødeligheten blant dem som gjennomgår kirurgi uten bruk av blod, er «minst like lav som blant pasienter som mottar blodoverføring, og i mange tilfeller blir de spart for de postoperative infeksjonene og komplikasjonene som ofte skriver seg fra blodoverføring».

Hvordan oppstod medisinsk behandling uten bruk av blod? I én forstand er dette spørsmålet ganske merkelig, for behandling uten blodoverføring har jo en lengre historie enn bruken av blod har. Ja, det var ikke før i det 20. århundre at transfusjonsteknologien hadde kommet så langt at det ble vanlig praksis å bruke den. I de siste tiårene har noen likevel skaffet kirurgi uten bruk av blod stor utbredelse. I 1960-årene utførte for eksempel den kjente kirurgen Denton Cooley noen av de første operasjonene på åpent hjerte uten bruk av blod.

 Da utbredelsen av hepatitt blant pasienter som hadde fått blodoverføring, økte i 1970-årene, begynte mange leger å søke etter alternativer til blod. I 1980-årene var en rekke store operasjonsteam kommet i gang med operasjoner uten blodoverføring. Da aids-epidemien brøt ut, fikk disse teamene mange henvendelser fra andre som gjerne ville ta i bruk de samme teknikkene. I løpet av 1990-årene utviklet mange sykehus programmer som gir pasientene tilbud om alternativer til blod.

Teknikker som ikke innbefatter bruk av blod, er nå blitt anvendt med godt resultat under operasjoner og i krisesituasjoner der det tradisjonelt sett har vært en forutsetning at det ble gitt blodoverføring. «Store kardiovaskulære, gynekologiske og obstetriske, ortopediske og urologiske operasjoner kan utføres med godt resultat uten bruk av blod eller blodprodukter,» skriver D.H.W. Wong i bladet Canadian Journal of Anaesthesia.

En av fordelene med kirurgi uten bruk av blod er at det oppmuntrer til behandling av bedre kvalitet. «Kirurgens dyktighet er av største betydning når det gjelder å forebygge blodtap,» sier dr. Benjamin J. Reichstein, en sjeflege i Cleveland i Ohio. Ifølge et sørafrikansk juridisk tidsskrift kan kirurgi uten bruk av blod i visse tilfeller være «raskere, rensligere og mindre kostbart». Tidsskriftet tilføyer: «Det er ingen tvil om at etterbehandlingen i mange tilfeller har vist seg å være billigere og mindre tidkrevende.» Dette er bare noen få av grunnene til at omkring 180 sykehus rundt om i verden nå har programmer som er spesielt tilrettelagt for medisin og kirurgi uten bruk av blod.

Blod og Jehovas vitner

Jehovas vitner nekter blodoverføring av grunner som er basert på Bibelen. * Men de  godtar — og vil svært gjerne benytte seg av — medisinske alternativer til blod. «Jehovas vitner går aktivt inn for å få den best mulige medisinske behandling. Som gruppe betraktet er de kanskje de best informerte pasienter kirurgen noen gang vil møte,» sa dr. Richard K. Spence, da han var sjeflege på et sykehus i New York.

Leger har perfeksjonert mange kirurgiske teknikker som ikke innbefatter bruk av blod, når de har operert Jehovas vitner. Tenk på erfaringen til hjertekirurgen Denton Cooley. I løpet av en periode på 27 år gjennomførte teamet hans operasjoner på åpent hjerte uten blodoverføring på 663 Jehovas vitner. Resultatene viser tydelig at hjerteoperasjoner kan gjennomføres på en vellykket måte uten bruk av blod.

Det er sant at mange har kritisert Jehovas vitner fordi de nekter å ta imot blod. Men en håndbok som er blitt utgitt av en forening for narkoseleger i Storbritannia og Irland, kaller Jehovas vitners holdning «et tegn på respekt for livet». I virkeligheten har Jehovas vitners urokkelige standpunkt vært en viktig drivkraft bak den utviklingen som har ført til at tryggere medisinsk behandling er blitt tilgjengelig for alle. «Jehovas vitner med behov for kirurgi kan . . . sies å ha fungert som veivisere og påskyndere for forbedringer i en viktig sektor av norsk helsetjeneste,» skriver professor Stein A. Evensen ved Rikshospitalet i Oslo.

For å bistå leger i forbindelse med behandling uten bruk av blod har Jehovas vitner opprettet en nyttig informasjonstjeneste. For tiden finnes det over 1400 sykehuskontaktutvalg verden over som kan forsyne leger og forskere med medisinsk litteratur fra en database med over 3000 artikler som har med medisin og kirurgi uten bruk av blod å gjøre. «På grunn av det arbeidet som blir utført av Jehovas vitners sykehuskontaktutvalg, er det i dag mindre risiko for å få en unødvendig blodoverføring — ikke bare for Jehovas vitner, men for pasienter i sin alminnelighet,» sier dr. Charles Baron, som er professor ved Boston juridiske fakultet. *

Den informasjonen Jehovas vitner har samlet om medisin og kirurgi uten bruk av blod, har vært til nytte for mange medisinske fagfolk. Under innsamlingen av materiale til en bok om autotransfusjon (Autotransfusion: Therapeutic Principles and Trends) spurte forfatterne Jehovas vitner om de kunne skaffe dem informasjon om alternativer til blodoverføring. Vitnene oppfylte med glede dette ønsket. Forfatterne sa senere takknemlig: «Blant alt vi har lest om dette emnet, har vi aldri sett en så konkret og fullstendig liste over strategier for å unngå homolog blodoverføring.»

Framskritt på det medisinske område har fått mange til å overveie medisinsk behandling uten bruk av blod. Hvilken utvikling kan vi vente oss i framtiden? Professor Luc Montagnier, som oppdaget hiv-viruset, sier: «Utviklingen i vår forståelse på dette området viser at blodoverføring en dag må dø ut.» I mellomtiden blir menneskeliv allerede reddet som følge av bruken av alternativer til blod.

[Fotnoter]

[Ramme/bilder på side 7]

Hva noen leger sier

’Kirurgi uten bruk av blod er ikke bare for Jehovas vitner, men for alle pasienter. Jeg mener at alle leger bør engasjere seg i dette.’ — Dr. Joachim Boldt, professor i anestesiologi, Ludwigshafen i Tyskland.

«Blodoverføringer er tryggere i dag enn de var tidligere, men de er fremdeles forbundet med farer, deriblant immunreaksjoner og overføring av hepatitt eller seksuelt overførte sykdommer.» — Dr. Terrence J. Sacchi, amanuensis i klinisk medisin.

«De fleste leger reagerer automatisk når det gjelder blodoverføring. De gir blodoverføring rundhåndet og vilkårlig. Det gjør ikke jeg.» — Dr. Alex Zapolanski, avdelingsoverlege på hjerteavdelingen på San Francisco Heart Institute.

«Jeg vet ikke om noen alminnelig underlivsoperasjon som hos en normal pasient rutinemessig krever blodoverføring.» — Dr. Johannes Scheele, professor i kirurgi, Jena i Tyskland.

[Bilder]

Dr. Joachim Boldt

Dr. Terrence J. Sacchi

[Ramme på sidene 8 og 9]

Medisin og kirurgi uten bruk av blod

Noen av metodene

Væsker: Ringer-laktat, dekstran, hydroksyetylstivelse og andre brukes for å opprettholde blodvolumet, noe som forebygger hypovolemisk sjokk. Noen væsker som nå er under utprøving, kan transportere oksygen.

Legemidler: Proteiner som er framstilt ved hjelp av genteknologi, kan stimulere dannelsen av røde blodceller (erytropoietin), blodplater (interleukin-11) og forskjellige typer hvite blodceller (GM-CSF, G-CSF). Andre legemidler reduserer blodtapet under operasjoner i vesentlig grad (aprotinin, antifibrinolytika) eller bidrar til å redusere akutte blødninger (desmopressin).

Biologiske blodstillende midler: Kollagen og puter som er vevd av cellulose, brukes for å stanse blødninger ved direkte påføring. Fibrinlim og fibrinplugger kan tette igjen sår etter biopsier (vevsprøver) og dekke større områder av blødende vev.

Blodoppsamling: Oppsamlingsmaskiner gjenvinner blod som mistes under en operasjon eller et traume. Blodet renses og kan føres tilbake til pasienten i et lukket kretsløp. I ekstreme tilfeller kan man gjenvinne flere liter blod ved hjelp av et slikt system.

Kirurgiske instrumenter: Noen instrumenter skjærer over og lukker blodkar samtidig. Andre instrumenter kan stanse blødninger fra store vevsområder. Laparoskoper og minimalt invasive instrumenter gjør det mulig å gjennomføre operasjoner uten det blodtapet som er forbundet med store snitt.

Kirurgiske teknikker: Å planlegge en operasjon grundig, blant annet ved å konsultere erfarne klinikere, hjelper operasjonsteamet til å unngå komplikasjoner. Det er viktig å stanse blødninger umiddelbart. Hvis man venter lenger enn 24 timer, kan risikoen for at pasienten skal dø, bli betraktelig større. Å dele store operasjoner inn i flere små inngrep reduserer det totale blodtapet.

 [Ramme/bilder på side 10]

Medisinsk behandling uten bruk av blod Den nye «standardbehandlingen»?

VÅKN OPP! drøftet fordelene ved medisin og kirurgi uten bruk av blod med fire eksperter på området.

Hvem andre enn pasienter som nekter blodoverføring av religiøse grunner, kan være interessert i behandling uten bruk av blod?

Dr. Spahn: De som ber om å få behandling uten bruk av blod på vårt senter, er vanligvis svært velinformerte pasienter.

Dr. Shander: I 1998 var de pasientene som avviste blod av personlige grunner, flere enn de pasientene som avviste blod av religiøse grunner.

Dr. Boyd: Vi kan for eksempel ta kreftpasienter. Det er mange ganger blitt vist at hvis de ikke får blod, kommer de seg raskere, og det er mindre risiko for at de skal få tilbakefall av sykdommen.

Dr. Spahn: Vi gir ofte universitetsprofessorer og deres familie behandling uten bruk av blod. Selv kirurgene ber oss om å unngå blodoverføring! Det var for eksempel en kirurg som henvendte seg til oss angående sin kone, som trengte en operasjon. Han sa: «Vær endelig nøye med én ting — at hun ikke får blodoverføring!»

Dr. Shander: Noen av personalet på anestesiavdelingen min sa: ’De pasientene som ikke får blod, greier seg like godt og kanskje enda bedre. Hvorfor må vi ha to standardbehandlinger? Hvis dette er den beste behandlingen, bør vi bruke den på alle.’ Derfor ser vi nå for oss at behandling uten bruk av blod skal bli standardbehandlingen.

Dr. Earnshaw: Det er riktig at kirurgi uten bruk av blod er særlig aktuelt for Jehovas vitner. Men det er denne behandlingen vi ønsker å gi alle.

Er behandling uten bruk av blod dyrere eller billigere enn annen behandling?

Dr. Earnshaw: Det er kostnadsbesparende.

Dr. Shander: Kostnadene blir redusert med 25 prosent når vi gir behandling uten bruk av blod.

Dr. Boyd: Det i seg selv er god nok grunn til at vi bør bruke dette.

Hvor langt har vi kommet når det gjelder medisinsk behandling uten bruk av blod?

Dr. Boyd: Jeg tror det har store utviklingsmuligheter. Vi er på ingen måte ved veis ende. Hver gang vi snur oss, finner vi en ny god grunn til ikke å bruke blod.

[Bilder]

Dr. Donat R. Spahn, professor i anestesiologi, Zürich

Dr. Aryeh Shander, amanuensis i anestesiologi, USA

Dr. Mark E. Boyd, professor i obstetrikk og gynekologi, Canada

Dr. Peter Earnshaw, FRCS, avdelingsoverlege og ortopedisk kirurg, London

[Ramme på side 11]

Pasientens rolle

▪ Snakk med legen din om alternativer til blod før behovet for behandling oppstår. Dette er særlig viktig for gravide kvinner, småbarnsforeldre og eldre personer.

▪ Skriv ned hvilke ønsker du har, særlig hvis det finnes et juridisk dokument som er utformet med tanke på dette.

▪ Hvis legen din ikke er villig til å gi deg behandling uten bruk av blod, bør du finne en lege som respekterer dine ønsker.

▪ Ettersom noen alternativer til blod ikke virker før det har gått en viss tid, bør du ikke utsette å søke behandling hvis du vet at du trenger en operasjon.