Et dilemma for mødre med aids

CYNTHIA *, en kvinne i Vestindia, hadde valget mellom å amme det nyfødte barnet sitt og å gi det flaskemelk. Tilsynelatende var dette et enkelt valg. Ekspertene har jo i flere tiår sagt at morsmelk er «den best tenkelige helsekost» for spedbarn. I fattige strøk er dessuten risikoen for å dø av diaré omkring 15 ganger høyere for flaskebarn enn for brystbarn. Ja, ifølge FNs barnefond (UNICEF) er det hver dag rundt 4000 barn som dør på grunn av de farene som følger med morsmelkerstatninger.

Men Cynthia måtte ta stilling til en helt annen fare i forbindelse med amming. Mannen hennes hadde smittet henne med det menneskelige immunsviktviruset (hiv), som fører til aids. Etter fødselen fikk hun vite at risikoen for at et barn av en hiv-positiv mor skal bli smittet gjennom morsmelken, er én til sju. * Hun stod derfor overfor et smertelig valg: å utsette barnet sitt for farene ved brystmelk eller å utsette det for farene ved flaskemelk.

I de delene av verden som er blitt hardest rammet av aids-epidemien, er to—tre av ti gravide kvinner hiv-positive. I ett land viste det seg at over halvparten av de gravide kvinnene som ble testet, var smittet. Radio FN melder: «Disse alarmerende tallene har fått forskere til å arbeide på spreng for å finne et botemiddel.» For å gjøre noe med denne trusselen har seks FN-organisasjoner gått sammen om å opprette FNs fellesprogram angående hiv/aids, kjent som UNAIDS. * Men det UNAIDS har kommet fram til, er at det ikke finnes noen enkel løsning på aids-dilemmaet.

Kompliserte hindringer står i veien for en enkel løsning

Ifølge Edith White, som er spesialist på området amming og overføring av hiv fra mor til barn, gir helsearbeidere det rådet til hiv-positive kvinner i industrilandene at de ikke bør amme barna sine, ettersom dette dobler risikoen for at barna skal bli smittet. Å bruke morsmelkerstatning ser ut til å  være et fornuftig alternativ. Men i utviklingslandene — der idealistiske teorier raskt viker plassen for harde realiteter — er det vanskelig å gjennomføre denne enkle løsningen.

En av hindringene er av sosial art. I land der amming er det vanlige, kan det være at kvinner som gir sine barn flaskemelk, utbasunerer at de er smittet av hiv. De er kanskje redde for å bli kritisert, forlatt eller til og med slått når deres tilstand blir kjent. Noen kvinner i denne situasjonen føler at de ikke har noe annet valg enn å amme barnet sitt for at deres hiv-positive tilstand skal forbli en hemmelighet.

Det finnes også andre hindringer. Tenk for eksempel på den 20 år gamle Margaret. I likhet med minst 95 prosent av Ugandas landsbykvinner er hun aldri blitt hiv-testet. Men Margaret har grunn til å være bekymret. Det første barnet hennes døde, og det andre er spinkelt og sykelig. Margaret ammer det tredje barnet sitt ti ganger om dagen, trass i at hun kanskje er hiv-positiv. «Jeg ville aldri klare å mate barnet mitt med morsmelkerstatning,» sier hun. Hvorfor ikke? Fordi det å gi et barn morsmelkerstatning koster halvannen gang så mye som det en familie i landsbyen hennes tjener på et helt år. Og selv om det hadde vært gratis, gjenstår problemet med å finne rent vann, slik at morsmelkerstatningen kan bli trygg spedbarnsmat. *

Noen av disse hindringene kan reduseres hvis man sørger for at hiv-smittede mødre har gode sanitære forhold, får nok morsmelkerstatning og har tilgang til rent vann. Dyrt? Kanskje det. Men overraskende nok ser det ut til at slike tiltak mer er et spørsmål om prioritering enn om å finne de nødvendige midler. FN melder nemlig at noen av verdens fattigste utviklingsland bruker omkring dobbelt så mye penger på militære formål som på helse og utdanning.

Hva med legemidler mot aids?

Forskere som arbeider for FN, har pekt på at legemidlet AZT (zidovudin), som er forholdsvis enkelt og billig å framstille, i betydelig grad kan redusere overføring av hiv fra mor til barn. Med hjelp fra UNAIDS har kostnadene ved denne behandlingen falt til cirka 400 kroner. I juli 1999 opplyste dessuten aids-forskere at behandling av hiv-positive mødre og deres nyfødte barn med legemidlet nevirapin, til en verdi av mindre enn 25 kroner, kan være enda mer effektiv enn behandling med AZT når det gjelder å forebygge overføring av hiv. Eksperter sier at bruk av nevirapin kan sørge for at opptil 400 000 barn i året slipper å begynne sitt liv som hiv-smittet.

Noen kritiserer imidlertid slik behandling med legemidler. Ettersom denne behandlingen bare hindrer at hiv blir overført fra mor til barn, vil moren etter en tid dø av aids og etterlate seg et foreldreløst barn, sier de. Til det svarer representanter for FN at det dystre alternativet er å la spedbarn pådra seg hiv, noe som er ensbetydende med å dømme disse uskyldige ofrene til en langsom og tragisk død. De argumenterer også med at hiv-smittede mødre kan fortsette å leve i årevis. Tenk på Cynthia, som vi omtalte tidligere. I 1985, da barnet hennes ble født, fikk hun vite at hun var hiv-positiv, men hun ble ikke syk før åtte år senere. Og selv om barnet hadde hiv da det ble født, var det kvitt viruset to år senere.

Bibelen gir den trøsterike forsikring at et virkelig trygt miljø og den varige løsningen på slike svøper som aids er i sikte. (Åpenbaringen 21: 1—4) Jehova Gud lover at det skal komme en ny verden der «ingen innbygger skal si: ’Jeg er syk’». (Jesaja 33: 24) Jehovas vitner vil gjerne fortelle deg om denne varige løsningen. Hvis du vil ha mer informasjon, kan du skrive til Vakttårnet, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk, eller kontakte Jehovas vitner der du bor.

[Fotnoter]

[Bilderettigheter på side 20]

WHO/E. Hooper