Insektenes forunderlige verden

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I SPANIA

SYNES du at insekter bare er plagsomme? Kunne du tenke deg en verden uten disse irriterende skadedyrene? Sprøyter du dem med insektmiddel, slår etter dem eller tråkker på dem så snart du får en anledning? Hvorfor ikke gå inn for å bli litt bedre kjent med insektenes verden før du erklærer krig mot ethvert lite insekt som krysser din vei? I antall er insektene menneskene langt overlegne. Det finnes cirka 200 millioner av dem for hvert menneske, og med et slikt antall kan du være sikker på at insektene er kommet for å bli!

En liten titt på bare noen få av disse forunderlige skapningene kan kanskje overbevise deg om at insekter har krav på din respekt.

Mesterflygere med en enestående synsevne

Mange insekter er mesterflygere. Tenk over noen eksempler: Mygg kan fly opp ned. I regnvær kan noen til og med fly uten å bli våte fordi de flyr mellom regndråpene! Enkelte tropiske vepser og bier kan surre rundt i en fart av hele 72 kilometer i timen. En nordamerikansk monarksommerfugl tilbakela 3010 kilometer under sitt trekk. Blomsterfluer kan gjøre over tusen vingeslag i sekundet — langt mer enn kolibrien. Øyestikkere kan fly baklengs, noe som har vakt forskernes nysgjerrighet og vært gjenstand for nøye studium.

 Hvis du noen gang har prøvd å smekke en flue, vet du at disse insektene har et usedvanlig skarpt syn, kombinert med en refleks som er ti ganger raskere enn vår. Det er interessant å merke seg at fluen har sammensatte øyne som består av flere tusen sekskantete linser, som opererer hver for seg. Så fluens synsfelt er sannsynligvis delt opp i små biter.

Noen insekter kan oppfatte ultrafiolett lys, som er usynlig for mennesker. Så det som for oss kan se ut som en kjedelig, hvit sommerfugl, virker alt annet enn kjedelig for en hannsommerfugl. Når hunnen ses i ultrafiolett lys, har den tiltalende mønstre som er ideelle for å fange oppmerksomheten til hanner som er på frierføtter.

Mange insekters øyne fungerer som kompass. Bier og vepser kan for eksempel oppfatte planet som bølgene i polarisert lys vibrerer i, noe som gjør dem i stand til å stedfeste  solens stilling på himmelen — selv når den er skjult bak skyer. Takket være denne evnen kan disse insektene dra langt bort fra sine kuber og bol for å skaffe seg føde og likevel finne veien hjem igjen med usvikelig sikkerhet.

Det ligger kjærlighet i luften

I insektenes verden blir ofte lyder og lukter brukt for å finne en make — en ikke liten prestasjon når livet bare varer noen uker, og det er langt mellom eventuelle maker.

Hunnen hos nattpåfugløye finner en beiler ved å sende ut en lukt som er så sterk at en hann kan lokalisere den på nesten elleve kilometers avstand. Hannens følsomme antenner kan oppspore et enkelt luktmolekyl.

Sirisser, gresshopper og sangsikader foretrekker å bli hørt. Selv vi mennesker kan høre den forelskede sangsikaden når den omdanner  hele kroppen sin til en resonansbunn. Ja, en stor gruppe sangsikader på frierføtter kan forårsake en larm som er sterkere enn lyden fra et trykkluftbor! På den annen side er det noen hunner som ikke lager lyd i det hele tatt.

Våkner og får varmen i seg

For mennesker som bor på steder med et kjølig klima, er det viktig å holde seg varm. Det samme gjelder for vekselvarme insekter som våkner hver morgen praktisk talt stivfrosne. Solen er deres allierte, og de utnytter den på beste måte.

Fluer og biller tiltrekkes av blomster eller blad som bader i solvarmen i de tidlige morgentimene. Noen biller er hyppige gjester hos noen australske vannliljer som virker som botaniske ovner og varmer opp blomstene til mer enn 20 grader celsius over omgivelsestemperaturen. Sommerfugler har derimot et innebygd oppvarmingssystem. Når de trenger å få varmen i seg, slår de ut med vingene, som virker som effektive solcellepaneler, og retter dem mot solen.

Insektenes mangfoldige oppgaver

I insektenes verden har nesten hver eneste art forskjellige oppgaver, og noen av disse  oppgavene kan virke ganske bisarre. Enkelte møll skaffer seg for eksempel livsviktig salt og fuktighet ved å suge tårene på bøfler. Andre insekter som er utrustet med en kraftig frostvæske, holder til på kjølige fjelltopper og bruker livet sitt til å fjerne insekter som har bukket under for kulden.

Som den vise kong Salomo bemerket for flere tusen år siden, er mauren særdeles flittig. Salomo skrev: «Gå til mauren, du late; se dens veier og bli vis. Selv om den ikke har noen befalingsmann, oppsynsmann eller hersker, sørger den om sommeren for sin føde; den har i høsttiden samlet sine matforråd.» (Ordspråkene 6: 6—8) Det at den ikke har noen hersker, er særlig bemerkelsesverdig når man tar i betraktning at noen maurkolonier kan telle opptil 20 millioner maur! Likevel fungerer denne «storbyen» av insekter utmerket. Hver maur utfører sin spesielle oppgave, slik at hele kolonien får mat, husly og blir beskyttet.

Det kanskje mest imponerende eksempel på en insektbolig er termittuen. Enkelte av dem er 7,5 meter høye. * Disse enestående byggverkene har avanserte klimaanlegg og underjordiske sopphager. Og noe som er enda mer imponerende, er at de termittene som bygger disse kolossale pyramidene, er blinde!

Hvorfor vi trenger insekter

Insekter spiller en viktig rolle i vårt daglige liv. Ja, omkring 30 prosent av de næringsmidlene vi spiser, er avhengige av bestøvning fra bier, hvorav de fleste er ville bier. Men bestøvning er bare én av de nyttige arbeidsoppgavene som utføres av insekter. Insekter holder jorden ren ved hjelp av et effektivt system for gjenvinning, ettersom de bryter ned døde planter og dyr. På den måten blir jordbunnen beriket, og næringsstoffer som blir frigjort, bevirker at ting vokser. «Uten insekter ville vi drukne i dødt plante- og dyremateriale,» skriver entomologen Christopher O’Toole i sin bok Alien Empire.

Insekter blir sterkt savnet hvis oppgavene deres ikke blir utført. Tenk på det som skjedde i Australia, som er blitt hjemmet til millioner av kveg. Flokker av kveg gjør nødvendigvis fra seg overalt. Foruten at all gjødselen ikke var noe pent syn, utgjorde den en yngleplass for en flueart som var en plage for både folk og kveg. Det ble derfor importert gjødselbiller fra Europa og Afrika. Problemet ble dermed løst!

Venner eller fiender?

Det er nok så at enkelte insekter spiser avlinger og er smittebærere av sykdommer. Men bare én prosent av jordens insekter regnes for å være skadelige, og mange av disse gjør skade på grunn av den måten menneskene har grepet inn i omgivelsene på. Malariamyggen er for eksempel sjelden til plage for de innfødte som holder til i skogene ved ekvator. Men den forårsaker skade i byer som grenser opp mot skogene, hvor det er mye stillestående vann.

Menneskene kan ofte bekjempe skadeinsekter ved å drive vekselbruk og tilføre eller bevare skadeinsektenes naturlige fiender. Vanlige marihøner og gulløyer er effektive bekjempere av skadegjørende bladlus. Og i Sørøst-Asia har offentlige helsearbeidere oppdaget at et par øyestikkerlarver kan holde et vannreservoar fritt for mygglarver.

Så selv om insektene kan forårsake visse problemer, er de en nødvendig del av naturens verden som vi er avhengige av. Som Christopher O’Toole påpeker, kan insekter overleve uten oss, men «vi kan ikke overleve uten dem».

[Fotnote]

[Ramme/bilder på sidene 16 og 17]

METAMORFOSE: Nytt utseende — ny levemåte

Noen insekter forandrer helt sitt utseende ved å gjennomgå en utviklingsprosess som kalles metamorfose, som bokstavelig betyr «forandring av form». Forandringene kan være ganske drastiske. Larver blir til fluer, sommerfugllarver blir til sommerfugler og vannlevende larver blir til flygende øyestikkere. Hundretusenvis av insekter gjennomgår metamorfose.

For å bevirke en slik forvandling — som kan sammenlignes med å gjøre et tog om til et fly — må det skje store forandringer inni insektkroppen. Bare tenk på sommerfuglen. Mens larven ligger urørlig i puppen, blir det meste av larvens gamle vev og organer brutt ned, og det utvikles et helt nytt sett med voksne organer — for eksempel vinger, øyne og antenner.

Forvandlingen innebærer ofte det å anta en ny levemåte. Når for eksempel øyestikkeren befinner seg på larvestadiet, fanger den små fisker eller rumpetroll, men når den blir en frittflygende voksen, forandrer den sin kost til insekter. Det er som om et menneske skulle tilbringe sine 20 første år i havet og fly resten av sitt liv rundt i luften som en fugl.

Kan slike enestående forvandlinger være et resultat av en tilfeldig utvikling? Hvordan kan en larve som er programmert til å bli forvandlet til en sommerfugl, bare dukke opp på arenaen av seg selv? Eller hvem kom først — larven eller sommerfuglen? Den ene kan ikke eksistere uten den andre, for det er bare sommerfuglen som parer seg og legger egg.

Ja, prosessen metamorfose utgjør absolutt et overbevisende vitnesbyrd om en Mesterkonstruktør, som Bibelen identifiserer som Skaperen av alle ting, Den Allmektige Gud. — Salme 104: 24; Åpenbaringen 4: 11.

[Bilder]

En svalestjert som nettopp har brutt ut av puppen, spenner ut vingene

[Bilder på side 18]

Over: En pollen-etende bille

Over til høyre: En bladbille dekket av duggdråper

Lengst til høyre: En neshornbille

[Bilde på side 18]

En korthornet, afrikansk markgresshoppe

[Bilde på side 18]

En kuklegg