Vi betrakter verden

Farer ved fedme

Det ventes en drastisk økning i antall tilfeller av sukkersyke, hjertesykdommer og andre sykdommer som et resultat av «den fedmeepidemien som nå feier over Europa,» melder London-avisen The Independent. I en tale til medisinske fagfolk fra 26 land som var samlet i Milano, sa formannen for en internasjonal ekspertgruppe: «Dette er en global krise, og det kreves strakstiltak for å motvirke denne snikende epidemien av alvorlig sykdom og sterkt stigende helsekostnader. Vi kommer til å oppleve en helsekatastrofe hvis vi ikke gjør noe.» Problemet gjør seg gjeldende i alle europeiske land, og i noen områder er mellom 40 og 50 prosent av befolkningen berørt. Siden 1980 har andelen av sterkt overvektige personer i Storbritannia økt fra 8 til 20 prosent for kvinners vedkommende og fra 6 til 17 prosent for menns vedkommende. Blant de oppgitte grunnene er en stillesittende livsstil og et mer kaloririkt kosthold — to faktorer som er knyttet til økende velstand. Det som gir størst grunn til bekymring, er tallet på overvektige barn. Ifølge professor Jaap Seidell, formannen i en europeisk forening for studiet av fedme, «ser vi tegn til at en større andel av neste generasjon kommer til å lide av overvekt og fedme i ung alder».

Mental helse i Afrika

«Anslagsvis 100 millioner av de 600 millioner menneskene som bor i Afrika sør for Sahara, har en sinnslidelse,» melder den sørafrikanske avisen The Star. Ifølge Verdens helseorganisasjon er det hovedsakelig krig og fattigdom som er skyld i dette høye tallet. En beslektet faktor er minkende støtte fra storfamilien. Ifølge den nigerianske professoren Michael Olatawura undergraves dette «tradisjonelle afrikanske sikkerhetsnettet» av vestlige verdinormer, narkotikamisbruk og vold. Dessuten reiser folk lenger vekk fra familien på jakt etter arbeid. «Afrikanske regjeringers økonomiske problemer har svekket vår evne til å treffe de nødvendige helsefremmende tiltak,» sier professor Olatawura.

Kan du unngå forkjølelser?

Du kan muligens ikke unngå forkjølelser helt og holdent, men det finnes forholdsregler du kan ta, sier avisen The New York Times. Dette er noen av de viktigste: Hold deg i størst mulig grad unna folkemasser, og prøv å unngå å håndhilse på personer som tydeligvis er forkjølt. La dessuten være å gni deg i øynene og på nesen, og vask hendene ofte. Slike forholdsregler er til hjelp fordi hendene ofte overfører forkjølelsesvirus til ømfintlige hinner i øynene og nesen. Forkjølelsesvirus på en overflate eller på hendene kan være aktive i flere timer, og en forkjølt person kan overføre smitte en tid før og en tid etter at tegnene på sykdommen er åpenbare. Andre forholdsregler går ut på å ha et likevektig kosthold og å være særlig forsiktig når man er i nærheten av barn. Hvorfor det? Fordi barn får mellom fem og åtte forkjølelser i året.

Dødsfall i jordbruket

Det skjer oftere enn én gang i uken at noen omkommer på en gård i Storbritannia, noe som betyr at bondeyrket er et av de farligste yrkene i landet, melder London-avisen The Times. Det yngste offeret i 1998, som bare var fire år, ble klemt i hjel under hjulene på en traktor, og samme år inntraff sju andre dødsfall da traktorer veltet i skråninger. Bøndene blir oppfordret til å tenke seg om to ganger før de går i gang med risikable gjøremål, og å sjekke forholdene før de kjører en traktor opp en skråning. David Mattey, som arbeider som jordbruksinspektør for de britiske helsemyndighetene, sa: «De fleste av disse tragediene kunne ha vært unngått hvis den enkelte hadde stoppet opp noen sekunder, tenkt igjennom oppgaven og fullført den på en litt annen måte.»

Krigstepper

Krigens redsler er et tema som kommer til uttrykk på en uvanlig måte i Afghanistan, melder avisen The News, som kommer ut i byen Mexico. De siste 20 årene har afghanske håndverkere vevd skildringer av krigsredskaper inn i de berømte teppene sine. Blant tradisjonelle figurer i form av fugler, moskeer og blomster kan man finne figurer i form av maskingeværer, håndgranater og stridsvogner. Teppeeksperten Barry O’Connell sier at man ikke alltid umiddelbart  legger merke til figurene, men at mange av dem er «så nøyaktige i sin ikonografi» at det ofte er mulig å «skjelne mellom AK-47- og AK-74-geværer». Det sies at de fleste teppeveverne er kvinnelige krigsofre. For dem er vevingen av disse spesielle teppene en forsiktig måte å uttrykke sine følelser på.

Forurenset regn

Høye konsentrasjoner av oppløste plantevernmidler har gjort noe av regnvannet i Europa uegnet som drikkevann, melder bladet New Scientist. Sveitsiske kjemikere har oppdaget at regnvannsprøver som er blitt tatt i løpet av de første minuttene av et uvær, ofte inneholder høyere konsentrasjoner av plantevernmidler enn det som blir betraktet som akseptabelt av enten EU eller Sveits. Det er bruken av plantevernmidler som er årsaken, og den høyeste konsentrasjonen av slike giftige kjemikalier viser seg i den første regnskuren etter en lang tørkeperiode. Svenske forskere har dessuten knyttet den raskt økende forekomsten av non-Hodgkins lymfom, en type kreft, til den omfattende bruken av forskjellige plantevernmidler. Kjemikalier som hindrer at det vokser vegetasjon på takmaterialer, forurenser på lignende måte regnvann som renner ned fra bygninger.

Fornuftige spisevaner

I gjennomsnitt vokser jenter 25 centimeter og legger på seg rundt 20 kilo fra de er 10 til de er 14 år, mens gutter vokser omkring 30 centimeter og legger på seg rundt 25 kilo fra de er 12 til de er 16 år. I denne perioden med rask vekst er det ikke uvanlig at tenåringer er sterkt misfornøyd med vekten sin, og mange prøver å holde vekten nede. «Men det å følge en diett og å skjære ned på matinntaket er ikke sunne løsninger og anbefales ikke,» skriver kostholdseksperten Lynn Roblin i avisen The Toronto Star. Slike tiltak kan berøve kroppen næringsstoffer, opplyser Roblin. En annen fare er at det å eksperimentere med dietter «baner vei for dårlige spisevaner og kan føre til mer alvorlige spiseforstyrrelser». Roblin sier at tenåringer må ha et mer realistisk syn på kroppens utseende og oppnå en sunn vekt ved å «spise fornuftig, leve et aktivt liv og være fornøyd med seg selv».

Uvanlige kraftkilder

▪ Øya Ouvéa i Ny-Caledonia har ikke noe jordolje, men innbyggerne bruker kokosolje for å produsere elektrisitet, melder det franske bladet Sciences et avenir. Den franske ingeniøren Alain Liennard har brukt 18 år på å utvikle en motor som går på kokosolje. Motoren driver en generator, som i sin tur gir kraft til det avsaltingsanlegget som forsyner øyas 235 familier med drikkevann. Liennard sier at motoren hans, som har en ytelse på 165 kilowatt, er på høyde med dieselmotorer når det gjelder utgangseffekt og brennstoff-forbruk.

▪ I et forsøk som er blitt utført i landsbyen Kalali i delstaten Gujarat i India, har man utnyttet styrken til okser for å produsere elektrisitet. Bladet Down to Earth, som kommer ut i New Delhi, melder at en forsker og hans niese har funnet opp en ny måte å produsere kraft på. Fire okser sørger for å dreie en aksling som er forbundet med en tannhjulsboks som driver en liten generator. Generatoren er forbundet med akkumulatorer som gir kraft til en vannpumpe og en kornmølle. Produksjonsprisen pr. enhet av denne kraften ligger på omkring 80 øre, sammenlignet med 8 kroner pr. enhet ved bruk av vindmøller og 190 kroner pr. enhet ved bruk av solcellepaneler, sier Down to Earth. Landsbyboerne trenger imidlertid oksene til arbeid på åkrene tre måneder i året, så oppfinnerne prøver å utvikle en effektiv metode for å lagre kraft som kan brukes under oksenes fravær.

Globaliseringens minusside

Globaliseringen av økonomien skaper en verdensomspennende markedsplass som byr på større muligheter for mange, men denne utviklingen medfører også større farer, melder den britiske avisen The Guardian. Fordi den framvoksende verdensøkonomien gjør landene avhengige av hverandre, kan en tilsynelatende isolert hendelse — som devalueringen av den thailandske valutaen baht — framkalle økonomisk panikk verden over. Avisen sier: «For 30 år siden var forskjellen mellom den rikeste femtedelen av verdens befolkning og den fattigste 30 til 1. I 1990 hadde den økt til 60 til 1, og i dag utgjør den 74 til 1. . . . Blant dem som høster de største fordelene av globaliseringen, er de kriminelle, som nå kan utnytte verdensomspennende markeder for narkotika, våpen og prostitusjon.»