Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Den ’kostelige gaven’ fra Joachim Barrande

Den ’kostelige gaven’ fra Joachim Barrande

Den ’kostelige gaven’ fra Joachim Barrande

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I TSJEKKIA

«EN KOSTELIG gave, ja en enestående æresbevisning til den tsjekkiske nasjon!» Slik omtalte en journalist den testamentariske gaven som det tsjekkiske nasjonalmuseet mottok fra den ansette paleontologen Joachim Barrande, som levde på 1800-tallet. Barrandes ’kostelige gave’ til det tsjekkiske folk bestod av en viktig samling av mer enn 1200 kasser fulle av fossiler, som han hadde brukt flere tiår på å samle, studere og klassifisere. Du ser kanskje ingen grunn til å omtale en samling fossiler i høyttravende vendinger, men for paleontologer er Barrandes gave en skatt av uvurderlig verdi!

En paleontolog er en vitenskapsmann som beskjeftiger seg med fossiler i den hensikt å studere livsformene i tidligere geologiske perioder. Paleontologi er en relativt ny vitenskapsgren. I middelalderen trodde man at fossiler var blitt dannet av mystiske naturkrefter, eller man betraktet dem som rester av drager og andre fabeldyr. På 1700-tallet begynte folk i overklassen å samle på fossiler. Vitenskapsmenn i mange land begynte å fatte interesse for studiet av fossiler. Joachim Barrande var en av dem. Hva vet vi om Barrande, og hvilket bidrag ytet han til paleontologien? Og ettersom Barrande levde samtidig med Charles Darwin, kan vi spørre: Hvordan så han på Darwins evolusjonsteori?

Barrande skifter yrke

Joachim Barrande ble født i 1799 i Saugues, en liten by i Sør-Frankrike. Han studerte ingeniørfag i Paris og spesialiserte seg på konstruksjon av veier og broer. Samtidig tok han kurser i naturvitenskap. Det viste seg snart at han hadde gode evner på dette området. Etter endt utdannelse begynte Barrande å arbeide som ingeniør, men da den franske kongefamilien ble oppmerksom på hans dyktighet, ble han bedt om å begynne som privatlærer for sønnesønnen til kong Karl X. Barrande skulle undervise ham i naturfag. I 1830 var det revolusjon i Frankrike, og kongefamilien måtte dra i landflyktighet. Etter en tid slo de seg ned i Böhmen, og der sluttet Barrande seg til dem. I Praha, hovedstaden i Böhmen, begynte han igjen å arbeide som ingeniør.

Barrande, som altså var ekspert på konstruksjon av veier og broer, fikk i oppdrag å undersøke området rundt Praha med tanke på anlegg av en hestejernbane. Mens han holdt på med dette, la han merke til at det var mange fossilførende lag der. Ved nærmere undersøkelse oppdaget han til sin forbauselse at det fantes slående likheter mellom de fossilførende lagene i Böhmen og i Storbritannia. Barrandes lidenskapelige interesse for naturvitenskap ble vakt til live igjen, og han sluttet å arbeide som ingeniør for så å vie de neste 44 årene av sitt liv til paleontologien og geologien.

Barrandes studerkammer var landskapet i det sentrale Böhmen, som var rikt på fossiler. Hver dag gjorde han nye, interessante funn. I 1846 kunne han offentliggjøre de første resultatene av sitt forskningsarbeid. I disse forskningsrapportene beskrev og klassifiserte han nye trilobittarter, som en gang hadde levd på sjøbunnen.

Barrande fortsatte å samle og studere fossiler. Så, i 1852, utgav han det første bindet av et vitenskapelig verk med tittelen «Système silurien de centre de la Bohême» (Silursystemet i det sentrale Böhmen). * Bind I drøftet trilobittene. De etterfølgende bindene tok for seg krepsdyr, bruskfisk, blekkspruter, muslinger og fossiler av andre organismer. I løpet av sin levetid utgav han 22 bind med detaljerte beskrivelser av 3500 arter. Dette verket er et av de mest omfattende innen paleontologien.

Grundig og systematisk

De metodene Barrande benyttet, gjorde at han skilte seg ut fra andre forskere. Som ingeniør var han vant til å gå systematisk til verks, og det gjorde han også i sitt arbeid som naturforsker. Som konstruktør kunne han ikke godta omtrentlige beregninger eller unøyaktige tegninger. Som paleontolog tilstrebet han en svært høy grad av nøyaktighet i sine tegninger og forvisset seg omhyggelig om at de var pålitelige i minste detalj. Han finpusset selv mange av de tegningene som inngikk i verket hans, selv om originaltegningene var blitt laget av en profesjonell kunstner.

Det var imidlertid ikke bare tegningene Barrande var nøye med. Etter at hvert bind var klar for trykking, kontrollerte han selv teksten. Hvis han ikke var fornøyd, sendte han de sidene han var misfornøyd med, tilbake, slik at teksten kunne bli satt på ny. Barrande hadde som mål at hver bok han utgav, skulle være så nøyaktig og pålitelig som mulig — et mål han nådde i beundringsverdig grad. I dag, nesten 150 år senere, benytter forskerne fremdeles «Système silurien» som oppslagsverk.

Hva med evolusjonsteorien?

Da Charles Darwins bok Artenes opprinnelse ble utgitt i 1859, var det mange vitenskapsmenn som godtok evolusjonsteorien. Det gjaldt imidlertid ikke Barrande. Fra første stund forkastet han evolusjonsteorien fordi han ikke fant noe i fossilmaterialet som overbeviste ham om at teorien holdt stikk. Barrande sa at hensikten med hans arbeid var å «avdekke virkeligheten, ikke å utarbeide kortlivede teorier». (Uthevet av oss.) På tittelbladet i hvert bind av «Système silurien» skrev han da også følgende motto: «C’est ce que j’ai vu» (Dette er hva jeg har sett).

Barrande la merke til at mange dyrekropper befant seg på forskjellige stadier. Han trakk imidlertid med rette den slutning at de tilhørte samme art, men hadde forskjellig alder. Han fant ingen vitnesbyrd om at ett dyreslag hadde utviklet seg til et annet slag. Boken A Petrified World sier følgende om Barrandes framstilling: «Hele Barrandes verk . . . er basert på fakta, og det er det som gjør det så verdifullt. På dette stadiet i grunnforskningen finnes det ikke rom for spekulasjon eller gjetning og heller ikke for generelle teorier.»

En ydmyk mann skjenker «en kostelig gave»

Barrande var meget dyktig, men han gikk ikke i stolthetens snare og falt ikke for fristelsen til å benytte seg av uhederlige metoder. Og selv om han beveget seg hjemmevant blant Europas intelligentsia og talte en rekke språk, bevarte han bakkekontakten. Han lærte seg tsjekkisk for å bli bedre kjent med lokalbefolkningen. Dette kom ham til nytte i arbeidet og satte ham i stand til å kommunisere med de steinbryterne som hjalp ham å supplere samlingen av fossiler.

Barrande var religiøs, og de funn han gjorde i naturen, styrket hans tro på Gud. Han kalte fossilene «relieffer av de første skapningene». I forordet til sitt hovedverk skrev han følgende om hva som drev ham til å fortsette sitt studium: «Det er en følelse av beundring, tilfredshet og erkjennelse som fyller og henrykker den som oppdager eller betrakter en del av Skaperens verk.»

Da Joachim Barrande døde i 1883, etterlot han seg vitenskapelig materiale av uvurderlig verdi. Hans grundighet blir verdsatt av vitenskapsmenn verden over. Takket være hans realistiske og saklige framstilling har dagens forskere fremdeles nytte av hans omhyggelig dokumenterte funn. Fra et vitenskapelig synspunkt må det derfor sies at det ikke var en overdrivelse å omtale Barrandes testamentariske gave som «en kostelig gave».

[Fotnote]

^ avsn. 9 «Silurperioden» er den geologiske betegnelsen på det man mener er en av de eldste periodene i jordens historie.

[Bilde på sidene 12 og 13]

Barrandes tegninger av trilobitter, 1852

[Rettigheter]

Skisser: S laskavým svolením Národní knihovny v Praze

[Bilderettigheter på side 12]

Portrett: Z knihy Vývoj české přírodovědy, 1931