Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

En blund på jobben

«Noen kanadiske firmaer har fått øynene opp for fordelene ved at man tar seg en blund på jobben,» sier avisen The Toronto Star. Arbeidsgivere har opprettet «oppvåkningsrom» for nattskiftarbeidere. «Rommene har dunkel belysning, er kjølige og stille og er utstyrt med vekkerklokker, sofaer eller lenestoler,» sier avisen. Men «gamle holdninger er seiglivete. Firmaer som tilbyr rom hvor man kan ta seg en blund, sørger ikke for å gjøre det allment kjent». Mary Perugini, som arbeider på søvnklinikken ved Royal Ottawa Hospital, sier: «Vi arbeider flere timer, vi stresser mer, og vi påtar oss stadig mer. Det å kunne duppe av i 20 minutter hver dag vil være gagnlig. Det vil definitivt øke produktiviteten (og) holde stressnivået nede.»

Flere mumier funnet

Ifølge en nyhetsrapport fra BBC har «arkeologer i Egypt kunngjort at de har oppdaget minst 200 mumier, noen med gullmasker, på en stor gravplass i Vestørkenen». Gravplassen ligger i nærheten av en oase i ørkenen som hører inn under byen Al-Bawiti, omkring 30 mil sørvest for Kairo. Ifølge et egyptisk nyhetsbyrå for Midtøsten kan det være at gravplassen inneholder over 10 000 mumier. Den har nå fått navnet Mumienes dal. Den ti kilometer lange gravplassen er 2000 år gammel og skriver seg altså fra begynnelsen av den gresk-romerske tidsalder. Noen av de mumiene som hittil er hentet ut, var svøpt i linbind eller var innsmurt med gips, og en del hadde på seg gullmasker «med praktfulle motiver av gamle egyptiske guder på brystet,» sier Zahi Hawass, som er direktør for en oldsaksavdeling.

«Den viktigste substans til opprettholdelse av livet»

«Ettersom kroppen for det meste består av væske, er vann den viktigste substans til opprettholdelse av livet,» sier avisen The Toronto Star. «Selv en 20 prosents reduksjon av væsken i kroppen kan være dødelig.» Vann regulerer ikke bare kroppstemperaturen, men transporterer også «næringsstoffer og avfallsstoffer til og fra organene gjennom blodet og andre organer i kroppen. Det smører også leddene og tykktarmen og bidrar til å forhindre forstoppelse». En voksen gjennomsnittsperson trenger to—tre liter vann om dagen. Det å drikke kaffe, brus eller alkohol kan øke behovet for rent vann fordi disse væskene kan bidra til uttørring. Ifølge en ernæringsekspert bør du ikke vente til du blir tørst, før du drikker vann, for når du føler deg tørr i munnen, er du sannsynligvis allerede uttørret. Avisen sier at «de fleste får dekket sitt behov for vann ved å drikke et glass [vann] hver time i løpet av dagen».

Smittsomme sykdommer rammer Afrika

Avisen Cape Times melder at forsøk som Verdens helseorganisasjon har gjort på å utrydde poliomyelitt i Afrika fullstendig innen utgangen av år 2000, ikke har lyktes. Krigen i Angola har ført til at poliomyelitt har fått et epidemisk omfang der i landet. Ifølge Neil Cameron, som leder avdelingen for bekjempelse av smittsomme sykdommer ved Sør-Afrikas helsedepartement, kan det gå enda ti år før poliomyelitt er utryddet i Angola. Namibia og Den demokratiske republikken Kongo (Zaïre), to av Angolas naboland, kjemper dessuten med utbrudd av henholdsvis ebolalignende hemoragisk feber og byllepest. Spedalskhet er fortsatt et problem i Etiopia, Kongo, Mosambik, Niger og Nigeria. Slike forhold og det at malaria er vanlig over store deler av kontinentet, er årsak til alvorlig bekymring, for «landegrenser er ingen barriere mot sykdommer,» som Cameron sier.

Urovekkende at isbreer skrumper inn

Verdens største isbreområde utenom polarområdene vil forsvinne innen det har gått 40 år hvis isbreene fortsetter å smelte like mye som de gjør nå, heter det i London-avisen The Sunday Telegraph. En kombinasjon av jordens stigende temperaturer og det at Himalaya ligger på en forholdsvis lav breddegrad, utgjør en trussel mot de 15 000 isbreene i området. Isbreen Gangotri, som er en av kildene til elven Ganges, har skrumpet inn med en tredjedel av sin lengde i løpet av de siste 50 årene. Syed Hasnain, en forsker som overvåker isbreene, varsler at hvis smeltingen fortsetter i samme grad som nå, «kommer slike elver som Ganges, Indus og Brahmaputra, hvor mellom 70 og 80 prosent av vannet er smeltevann fra snø og is, til å tørke inn». Han sier at følgen av dette vil være «en økologisk katastrofe». Samtidig øker faren for alvorlig flom. Når isbreene skrumper inn, dannes det innsjøer som er omgitt av skjøre vegger av is, stein og sand. Etter hvert som smeltingen fortsetter, brister veggene og sender ødeleggende flommer til dalene nedenfor.

Barn og passiv røyking

Verdens helseorganisasjon (WHO) regner med at helsetilstanden til 50 prosent av barna i verden er i fare fordi de blir utsatt for tobakksrøyk, melder London-avisen The Guardian. Lidelser som er forbundet med passiv røyking, innbefatter astma og andre luftveisproblemer, krybbedød, mellomørebetennelse og kreft. Forskning viser også at barn av røykere er mindre skoleflinke og oftere har atferdsvansker. Hvis begge foreldrene røyker, er det 70 prosents større sannsynlighet for at barna deres skal få helseproblemer, og hvis det bare er én i familien som røyker, øker sannsynligheten med 30 prosent. WHO tar kraftig til orde både for røykeforbud på skoler og andre steder hvor barn ferdes, og for helseopplysning for foreldre, slik at de forstår hvor farlig deres røykevaner er for barna deres.

Turismens triumf

Ifølge reiselivsorganisasjonen World Tourism Organization (WTO) vil antall «internasjonale turister øke fra 625 millioner i året til 1,6 milliarder i 2020,» melder bladet The UNESCO Courier. Man regner med at disse turistene kommer til å bruke over to billioner amerikanske dollar og dermed «gjøre turisme til verdens viktigste næringsvei». Hittil har Europa vært det mest populære reisemålet. Frankrike er det mest besøkte landet, med 70 millioner besøkende i 1998. Men man regner med at Kina kommer på førsteplassen innen 2020. Internasjonal reisevirksomhet er imidlertid fortsatt forbeholdt noen få privilegerte. I 1996 var det bare 3,5 prosent av verdens befolkning som reiste utenlands. WTO varsler at dette vil stige til sju prosent innen 2020.

Farer ved miniferier?

Den europeiske reiselivsnæringen reklamerer stadig for miniuker og weekendturer som raske og enkle måter å koble av fra dagliglivets påkjenninger på. Men ifølge London-avisen The Guardian kan slike ferier faktisk «gjøre mer skade enn gagn». Hjertespesialisten dr. Walter Pasini i Verdens helseorganisasjon sier at det å pakke, skynde seg til en flyplass og fly av gårde, og det at en dessuten må tilpasse seg temperaturforandringer, annerledes mat og andre tidssoner, kan være farlig og føre til at en blir fullstendig utslitt. Kroppen trenger noen dager på å roe seg ned og tilpasse seg et annerledes klima og en annen livsstil, og når den ikke får det, kan det ha en uheldig virkning på blodomløpet og søvnmønsteret. Dr. Pasinis undersøkelse «viste at det var 17 prosent større sannsynlighet for at de som drog bort noen få dager, skulle få hjerteanfall, og 12 prosent større sannsynlighet for at de skulle bli utsatt for en bilkollisjon enn dem som tok seg fri en hel uke eller lenger,» sa avisen. «Mitt budskap er ikke at det å ta seg fri noen få dager i seg selv er farlig, men at folk bør være forsiktige og forberede seg godt,» sa dr. Pasini ifølge London-avisen The Daily Telegraph. «Folk tar seg nå kortere og kortere ferier og løper rundt for å få med seg mest mulig på noen få dager, men det er ingen god måte å slappe av på. Det er faktisk svært stressende.»

Klapperslangens hevn

«Klapperslanger kan angripe etter at de er døde — og denne bisarre formen for hevn etter døden er overraskende vanlig,» heter det i bladet New Scientist. Ifølge to leger som studerer dette fenomenet, sa fem av de 34 pasientene som ble behandlet for klapperslangebitt i Arizona i USA i løpet av en periode på elleve måneder, at slangen hadde angrepet dem etter at den var avlivet. Et av ofrene hadde skutt en slange, kuttet av hodet og så ventet til kroppen sluttet å bevege seg før han tok opp hodet. Plutselig hadde det rykket til i hodet, og han var blitt bitt i begge hendene. Tidligere undersøkelser har vist at et klapperslangehode som er skilt fra resten av kroppen, «forsøker å angripe gjenstander som beveger seg foran det, i inntil en time etter at døden har inntruffet,» sier bladet. Herpetologer tror at dette er en reflekshandling som blir utløst av sanseorganer som registrerer infrarød varmestråling. Dette sansesystemet består av en grop mellom neseboret og øyet på hver side av hodet som registrerer kroppsvarme. Dr. Jeffrey Suchard gjør oppmerksom på at en halshogd klapperslange bør behandles som en «veldig kort slange». «Hvis du absolutt må ta i den, foreslår jeg at du bruker en lang stokk,» sier han.