Et sikkert håp

FOR nesten 2000 år siden ble Jesus, som ofte blir kalt det største menneske som noen gang har levd, med urette dømt til døden. Mens han hang på torturpælen, sa en ugjerningsmann som hang ved siden av ham, spottende til ham: «Er ikke du Kristus? Frels deg selv og oss.»

Da refset en annen ugjerningsmann, som også skulle henrettes, mannen og sa: «Frykter du slett ikke Gud, nå som du er under samme dom? Og vi sannelig med rette, for vi får fullt ut det vi fortjener for ting vi har gjort; men denne mannen har ikke gjort noe urett.» Så henvendte han seg til Jesus og sa: «Husk meg når du kommer i ditt rike.»

Jesus svarte: «I sannhet sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradiset.» — Lukas 23: 39—43.

Jesus gav ham et enestående håp. Apostelen Paulus kom inn på hvilken virkning dette håpet hadde på Jesus, da han sa: «På grunn av den glede som var holdt fram for ham, utholdt han en torturpæl, idet han foraktet skammen.» — Hebreerne 12: 2.

Noe av «den glede» som var holdt fram for Jesus, var at han skulle få være sammen med sin Far igjen i himmelen og med tiden bli hersker i Guds rike. Der skulle han dessuten få gleden av å ta imot sine prøvde og betrodde etterfølgere som skulle herske med ham som konger over jorden. (Johannes 14: 2, 3; Filipperne 2: 7—11; Åpenbaringen 20: 5, 6) Hva mente så Jesus da han lovte den angrende ugjerningsmannen at han skulle få være med ham i paradiset?

Hvilket håp hadde ugjerningsmannen?

Denne mannen var ikke kvalifisert til å herske sammen med Jesus i himmelen. Han er ikke blant dem som Jesus sa dette om: «Det er dere som har holdt ut hos meg i mine prøvelser; og jeg inngår en pakt med dere, liksom min Far har inngått en pakt med meg, om et rike.» (Lukas 22: 28, 29) Men Jesus lovte at ugjerningsmannen skulle være med ham i paradiset. Hvordan kommer det løftet til å bli oppfylt?

Jehova Gud satte den første mann og den første kvinne, Adam og Eva, i paradiset, en gledens hage som ble kalt Eden. (1. Mosebok 2: 8, 15) Edens hage var på jorden, og det var Guds hensikt at hele jorden skulle bli et paradis. Men Adam og Eva var ulydige mot Gud og ble vist ut av sitt vakre hjem. (1. Mosebok 3: 23, 24) Jesus viste ikke desto mindre at paradiset skulle bli gjenopprettet, og at det skulle omfatte hele jorden.

Da apostelen Peter spurte Jesus om hvilken belønning han og de andre apostlene skulle få hvis de fulgte ham, lovte Jesus: «I gjenskapelsen, når Menneskesønnen setter seg på sin herlige trone, skal dere som har fulgt meg, også selv sitte på tolv troner.» (Matteus 19: 27, 28) Det er verdt å merke seg at i Lukas’ gjengivelse av denne samtalen sier Jesus ikke «i gjenskapelsen», men «i den kommende tingenes ordning». — Lukas 18: 28—30.

Når Jesus Kristus sitter på sin trone i herlighet i himmelen sammen med dem som skal herske med ham, kommer han derfor til å innføre en rettferdig, ny tingenes ordning. (2. Timoteus 2: 11, 12; Åpenbaringen 5: 10; 14: 1, 3) Guds opprinnelige hensikt, nemlig at hele jorden skal bli et paradis, vil bli gjennomført ved hjelp av Kristi himmelske styre.

Under dette rikets styre kommer Jesus til å oppfylle sitt løfte til forbryteren som døde  ved siden av ham. Jesus skal oppreise ham, og denne mannen kommer til å bli en av Jesu jordiske undersåtter. Da får ugjerningsmannen anledning til å oppfylle Guds krav og leve evig under Guds rikes styre. Vi kan uten tvil glede oss over den mulighet vi ifølge Bibelen har til å leve evig på en paradisisk jord.

Livet kan være meningsfylt

Tenk deg hvilken meningsfylt tilværelse et slikt storslagent håp kan gi oss! Det kan bidra til å beskytte vårt sinn mot de katastrofale følgene av en negativ tankegang. Apostelen Paulus sammenlignet dette håpet med en viktig del av en åndelig rustning. Han sa at vi måtte ha på oss ’håpet om frelse som hjelm’. — 1. Tessaloniker 5: 8; Salme 37: 29; Åpenbaringen 21: 3, 4.

Et slikt håp er livsoppholdende. I det kommende paradiset vil ensomhet vike plassen for gledestårer etter hvert som våre nærmeste blir brakt tilbake til livet av «den Gud som oppreiser de døde». (2. Korinter 1: 9) Da vil frustrasjon over fysisk skrøpelighet, smerte og besvær med å bevege seg være glemt, for «den halte [skal] klatre som en hjort». En persons ’kropp skal bli friskere enn i hans ungdomskrafts dager’. — Jesaja 35: 6; Job 33: 25.

Da skal ’ingen innbygger si: «Jeg er syk»’, og fortvilelsen over en langvarig sykdom vil være noe som hører fortiden til. (Jesaja 33: 24) Tomheten ved kronisk depresjon kommer til å bli vendt til «fryd til uavgrenset tid». (Jesaja 35: 10) Den håpløshet mange føler når de får vite at de har en dødelig sykdom, vil forsvinne sammen med døden, menneskenes gamle fiende. — 1. Korinter 15: 26.

[Bilde på sidene 8 og 9]

Ha alltid det enestående håpet om Guds nye verden i tankene