Russere setter pris på religionsfrihet

ETTER OPPLØSNINGEN AV SOVJETUNIONEN I 1991 HAR FOLK I DETTE OMRÅDET HATT STØRRE FRIHET TIL Å TILBE GUD. SLIK FRIHET ER OGSÅ BLITT VERDSATT AV RUSSERE SOM HAR UTVANDRET TIL ANDRE LAND.

MANGE som bor i det tidligere Sovjetunionen, setter stor pris på å ha frihet til å komme åpenlyst sammen for å tilbe Gud, en frihet de var berøvet i mange tiår.

Etter bolsjevikenes revolusjon i 1917 ble det farlig for folk i Russland å lese i Bibelen, og det var få som risikerte friheten ved å gjøre det. Jehovas vitner utgjorde et unntak. Ja, bladet Newsweek for 16. april 1956 — for nesten 44 år siden — siterte en østtysk ungdom som sa: «Det er ingen andre enn Jehovas vitner som leser i Bibelen.» Jehovas vitner ble plassert i fengsler og arbeidsleirer fordi de holdt bibelstudiemøter og forkynte Bibelens budskap. Men overalt der de kom, fortalte de om sitt bibelske håp, som rammen nedenfor viser.

Da Sovjetunionen begynte å gå i oppløsning i 1991, holdt Jehovas vitner i dette området sju stevner der det ble gitt bibelsk undervisning. Det var til sammen 74 252 til stede. I 1993, bare to år senere, var det 112 326 som kom sammen på åtte slike stevner i 4 av de 15 tidligere sovjetrepublikkene. * Mange av dem hadde tilbrakt lange år i sovjetiske fengsler og arbeidsleirer. Disse trofaste kristne var svært takknemlige for at de nå hadde frihet til å tilbe Gud uten hindringer.

Hvert år siden 1993 har folk i de tidligere sovjetrepublikkene satt pris på muligheten til å komme åpenlyst sammen på kristne arrangementer i sitt hjemland. I fjor var det for eksempel totalt 282 333 Jehovas vitner og venner av dem som gledet seg over å tilbe Gud sammen på de 80 områdestevnene med temaet «Guds profetiske ord» som ble holdt i tidligere sovjetrepublikker. Og det var til sammen 13 452 som ble døpt.

 Overraskende nok ble det i fjor også holdt russiskspråklige stevner i andre land. Til sammen 6336 personer overvar fire slike sammenkomster utenfor det tidligere Sovjetunionen. Hvor ble disse holdt? Og hvorfor er så mange russisktalende personer sterkt interessert i Bibelen? La oss først se litt nærmere på det siste spørsmålet.

De vedkjenner seg et åndelig behov

Russland har en rik religiøs historie. Landets utsmykkede katedraler, som ble bygd for flere hundre år siden, er blant de mest berømte i kristenheten. Likevel har den russisk-ortodokse kirke, i likhet med den katolske kirke, holdt folk i uvitenhet om Bibelen.

En bok om Russland sier: «Bibelen har aldri hatt en fremtredende plass i den russisk-ortodokse tro.» (The Russian Tragedy—The Burden of History) Ifølge den russiske religionsforskeren Sergej Ivanenko har «mangelen på bibelkunnskap hos ortodokse troende ført til at mange av de ortodokse kirkenes medlemmer lettere lar seg påvirke av overtro, okkultisme og magi enn ikke-troende gjør».

Den berømte russiske forfatteren Lev Tolstoj kom med en lignende bemerkning. Han skrev: «Jeg overbeviste meg selv om at [den russisk-ortodokse] kirkens lære i teorien var et listig og skadelig bedrag og i praksis var en samling av den groveste overtro og trolldom, som fullstendig skjuler hele meningen i den kristne lære.»

Denne situasjonen viste seg å gi grobunn for sovjetisk kommunisme med dens ateistiske propaganda og velkjente slagord: «Religion er opium for folket.» Men snart ble kommunismen selv en form for religion, ofte kalt den røde religion. Den røde religion var imidlertid ikke varig. Da sovjetstaten brøt sammen i 1991, var millioner av mennesker forvirret, og de lurte på hvor de skulle vende seg. Oppmuntret av Jehovas vitner begynte tusenvis av russere å lete etter svar i Bibelen.

Som følge av et godt utdanningssystem var russerne blant de mest lesekyndige folk i verden. Mange russere ble imidlertid ikke bare bibellesere, men de fikk også verdsettelse av Bibelens lære. Samtidig utvandret hundretusener fra det tidligere Sovjetunionen til andre land, for eksempel Hellas, Tyskland og USA. Dette skjedde særlig i løpet av 1990-årene. Med hvilke resultater?

Frihet til å tilbe Gud i Tyskland

På 1700- og 1800-tallet flyttet mange tyskere til Russland. Den mest berømte var den 15 år gamle Sophie, som i 1762 etterfulgte sin mann som hersker over Russland og ble kjent som Katarina den store. Under sitt  lange styre oppfordret hun tyske bønder til å slå seg ned i Russland. Da Tyskland angrep Sovjetunionen under den annen verdenskrig, ble de fleste innbyggerne av tysk herkomst sendt til Sibir og til slike sovjetrepublikker som Kasakhstan, Kirgisistan og Usbekistan. I det siste har mange russisktalende tyskere og andre fra det tidligere Sovjetunionen flyttet til Tyskland for å kunne leve under bedre økonomiske forhold.

I desember 1992 ble den første russisktalende menigheten i Tyskland opprettet i Berlin. I fjor var det 52 menigheter og 43 mindre grupper som var blitt organisert i tre russisktalende kretser i Tyskland. Høyeste antall til stede på det russiskspråklige områdestevnet med temaet «Guds profetiske ord» som ble holdt i Köln fra 30. juli til 1. august, var 4920, og det var 164 som ble døpt som symbol på sin innvielse til Jehova. Tidligere på året, 1. april, var det i Tysklands russiskspråklige menigheter 6175 som overvar feiringen av høytiden til minne om Jesu død.

Russere i USA

Det er også mange russisktalende personer fra det tidligere Sovjetunionen som har flyttet til USA. Avisen The New York Times meldte: «Fra 1991 til 1996 utgjorde russerne Brooklyns raskest voksende innvandrergruppe. I den samme perioden gav immigrasjonsmyndighetene over 339 000 innvandrere fra det tidligere Sovjetunionen oppholdstillatelse i USA.»

Senere sa bladet Times for januar 1999 at i løpet av det foregående tiåret hadde omkring 400 000 jøder fra det tidligere Sovjetunionen kommet til New York og omegn. I tillegg er det tusenvis av russere som har slått seg ned i andre deler av USA i de senere årene. For eksempel har Nord-California mottatt omkring 35 000 nye russiske innvandrere, noe som gjør dette til det tredje største sentret for innvandrere fra det tidligere Sovjetunionen etter New York og Los Angeles. Disse russisktalende personene har også reagert positivt på muligheten til å studere Bibelen, og hundrevis av dem har begynt å tilbe den sanne Gud, Jehova.

Den 1. april 1994 ble den første russiskspråklige menigheten av Jehovas vitner i USA i nyere tid opprettet i Brooklyn i New York. Senere ble det opprettet russiske menigheter  i Pennsylvania, California og Washington. Det ble startet studiegrupper i mange andre deler av landet.

Det første i USA

Fra 20. til 22. august i fjor var på det meste 670 personer fra hele USA og Canada til stede på det første russiskspråklige områdestevnet som ble holdt i New York. Alle talene ble holdt på russisk, og et bibelsk skuespill som handlet om Jakob og Esau, ble framført av medlemmer av den russiske menigheten i Los Angeles. Dette var virkelig et høydepunkt under stevnet.

Et annet høydepunkt var dåpen, da 14 personer ble døpt. Alle sammen er med på bildet ovenfor. Flere av dem reiste omkring 400 mil fra Portland i Oregon og fra Los Angeles og San Francisco i California for å bli døpt på stevnet i New York. Disse 14 hadde for en tid tilbake bodd i de tidligere sovjetrepublikkene Armenia, Aserbajdsjan, Hviterussland, Moldova, Russland og Ukraina. Deres opplevelser viser hvor høyt de verdsetter kunnskapen om Gud og friheten til å tilbe ham.

Svetlana (forreste rekke, nummer tre fra venstre) vokste opp i Moskva. Da hun var 17, giftet hun seg med en berømt sanger som var mange år eldre enn henne, og i 1989 kom de til USA sammen med den lille sønnen sin. Mannen hennes var mye ute og reiste, og fem år senere ble de skilt.

Da Svetlana traff en kollega som var et av Jehovas vitner, ble hun advart av vennene sine mot å bli innblandet i det de sa var «en sekt som ville ta kontroll over livet [hennes] og ta alle pengene [hennes]». Likevel ville hun gjerne vite hva Bibelen lærer. Angående sin reaksjon da hun fikk se Guds navn i Bibelen, sier hun: «Det gjorde dypt inntrykk på meg at Jehovas vitner var de eneste som gjorde det kjent.»

Andrej (bakerste rekke, nummer tre fra venstre) forlot i ung alder sitt hjem i Sibir og flyttet til det som i dag er St. Petersburg, for å trene til å bli toppidrettsutøver. Kort tid senere gikk Sovjetunionen i oppløsning, og i 1993 flyttet han i en alder av 22 år til USA. Han forteller: «Jeg begynte å tenke på Gud og å gå i den russisk-ortodokse kirken. En gang, etter den russiske påskefeiringen, ble jeg værende i kirken hele natten for å prøve å komme nærmere Gud.»

Omtrent på denne tiden kom Andrej i kontakt med Svetlana, og hun fortalte ham om  det hun lærte på bibelstudiet. Han sa seg villig til å være med henne på et møte hos Jehovas vitner, og etterpå tok han imot tilbudet om bibelstudium. I januar 1999 giftet de seg. Etter at de var blitt døpt på stevnet, strålte de av glede.

Pavel (bakerste rekke, nummer fire fra venstre) er født i nærheten av Qaraghandy i Kasakhstan, men han flyttet senere til Naltsjik i Russland. Denne storbyen ligger like ved Tsjetsjenia og Dagestan, der det har vært så mange kamphandlinger. Pavel møtte for første gang Jehovas vitner der i august 1996, men han flyttet til San Francisco måneden etter. Han hadde rotet seg borti narkotika og var blitt far til en datter, som han etterlot i Russland sammen med barnets mor.

Like etter at Pavel kom til USA, kontaktet han Jehovas vitner og tok imot tilbudet om bibelstudium. Han ryddet opp i livet sitt og skrev et brev til henne som var mor til datteren hans, der han fortalte om sin nye tro. Hun studerer nå sammen med Jehovas vitner, og det er lagt planer om at hun og datteren skal flytte til USA, slik at hun og Pavel kan gifte seg og tjene Jehova sammen i California.

George (bakerste rekke, nummer to fra venstre) er født og oppvokst i Moskva. Han kom til USA i 1996, og året etter giftet han seg med Flora, som opprinnelig er fra Aserbajdsjan. George tilhørte den russisk-ortodokse kirke, men etter at han hadde lest et nummer av bladet Vakttårnet, begynte han å sette spørsmålstegn ved treenighetslæren. Han skrev til Selskapet Vakttårnet og fikk tilsendt brosjyren Bør du tro på treenighetslæren? I 1998 begynte både han og Flora å studere Bibelen. Nå har også hun planer om å bli døpt.

Enda et høydepunkt under stevnet kom da man mottok hilsener fra Moskva, der 15 108 var samlet til sitt områdestevne den samme helgen. Så begeistret stevnedeltakerne i New York ble da de fikk høre at det var 600 som var blitt døpt der! Dette var særlig gledelig i betraktning av de illevarslende meldingene som hadde begynt å dukke opp i aviser og  fjernsynssendinger i USA og andre land i den uken som gikk forut for stevnet.

Hva som foregikk i Moskva

Den 21. juli 1999 undertegnet Jehovas vitner en avtale om at de skulle få bruke olympiastadionet i Moskva, som ligger i nærheten av sentrum og like ved en stor russisk-ortodoks kirke. Men en uke før stevnet skulle begynne, ble det klart at de ville få motstand. Onsdag den 18. august hadde de ennå ikke fått tillatelse til å bruke stadionet, selv om de allerede hadde betalt leien. Det ble understreket overfor myndighetspersoner at Jehovas vitner er en juridisk anerkjent religiøs organisasjon i Russland, slik rammen på side 28 viser.

Omkring 15 000 stevnedeltakere forberedte seg på å være til stede fredag formiddag, så representantene for Jehovas vitner begynte etter hvert å bli bekymret. Noen deltakere skulle reise til Moskva fra byer som lå mange mil unna. Til slutt, etter noen timers diskusjon, klokken åtte om kvelden torsdag den 19. august, var stadionledelsen glad for å informere representantene for Jehovas vitner om at stevnet kunne holdes som planlagt. Byens myndigheter hadde gitt beskjed om at de ikke hadde noen innvendinger mot stevnet.

Neste formiddag strømmet flere tusen mennesker til stadionet. Frivillige Jehovas vitner hadde arbeidet hele natten for å forberede deres ankomst. Til stede denne første formiddagen var også medlemmer av pressen, som tidligere var blitt informert om motstanden mot at stevnet skulle bli holdt. «Gratulerer!» utbrøt en av dem. «Vi er glad for å høre at stevnet deres blir noe av.»

Eksempel på god oppførsel

Stadionledelsen mente at det var best å treffe sikkerhetstiltak. Ved alle inngangene var det derfor stasjonert sikkerhetsfolk som hadde metalldetektorer, slikt utstyr som man bruker for å sjekke passasjerer på flyplasser. Det var også stasjonert politifolk forskjellige steder på innsiden av stadionet. Stevnet ble  gjennomført på en velordnet måte trass i en alvorlig trussel.

Lørdag ettermiddag ringte noen og sa at det var plassert en bombe på stevnestedet. Trusselen ble mottatt helt på slutten av dagens nest siste tale. Etter ønske fra stadionledelsen ble det så gitt en kort kunngjøring om at stadionet måtte evakueres umiddelbart. Da alle forlot stadionet på en ordnet måte, ble stadionledelsen og politiet overrasket. De hadde aldri sett noe lignende. De spurte om stevnedeltakerne hadde øvd på dette på forhånd.

Det ble ikke funnet noen bombe, og dagen etter ble programmet utvidet, slik at man fikk med seg det som var blitt avlyst om lørdagen. Stadionledelsen var godt fornøyd med stevnet.

I Hellas og på andre steder

Den siste helgen i august og den første helgen i september ble det også holdt russiskspråklige stevner i Hellas — først i Aten og så i Tessaloniki. Det var til sammen 746 til stede, og 34 ble døpt. Det er 8 russiskspråklige menigheter i Hellas og 17 mindre grupper som består av innvandrere fra de sørlige republikkene i det tidligere Sovjetunionen. Disse holder møter på russisk og på andre språk som blir talt av innvandrerne.

En av dem som ble døpt i Aten, var Victor. Han hadde vært ateist, men i august 1998 var han til stede ved Jehovas vitners internasjonale stevne i Aten, der hans kone ble døpt. Han fortalte at det gjorde så dypt inntrykk på ham å se den kjærligheten som rådde blant stevnedeltakerne, at han fikk lyst til å studere Bibelen.

En mann som heter Ighor, fikk boken Du kan få leve evig på en paradisisk jord, og da han hadde lest den, kastet han ikonene sine. Han begynte til og med å omtale seg som et av Jehovas vitner. Etter at han hadde skrevet til avdelingskontoret i Aten og fått besøk av Jehovas vitner i november 1998, gikk han med én gang på sitt første menighetsmøte, og han har ikke gått glipp av et eneste møte siden da. Nå, etter at han er blitt døpt, har han som mål å bli en av Jehovas vitners heltidstjenere.

Det har flyttet russisktalende personer til en rekke andre land i verden som vi ikke har nevnt. Også mange av disse gleder seg over den friheten de har til å studere Bibelen og komme åpenlyst sammen med andre for å tilbe Gud. For dem er dette privilegiet en høyst dyrebar skatt!

[Fotnote]

[Ramme på side 22]

Russere som har kjærlighet til Bibelen

Professor Sergej Ivanenko, en respektert russisk religionsforsker, beskrev Jehovas vitner som mennesker som legger stor vekt på å studere Bibelen. I sin nye bok på russisk, O ljudjakh nikogda nje rasstajusjtsjikhsja s bibliej (Et folk som aldri er uten sine bibler), skrev han om deres tidlige historie i Sovjetunionen: «Selv når Jehovas vitner havnet i fengsel fordi de var tro mot sin religiøse overbevisning, fant de alltid måter å gjøre bruk av Bibelen på.» For å illustrere dette gjengav han følgende opplevelse.

«Det var forbudt for fanger å ha en bibel. Bibler ble konfiskert under ransakinger. I en av de nordlige leirene var det et av Jehovas vitner som var elektriker, og han oppbevarte bibelske bøker i en transformatorenhet med svært høy spenning. Hver bibeldel var bundet med en metalltråd til en bestemt ledning, og det var bare denne mannen som visste hvilken tråd man måtte dra i for å få tak i bibeldelen — for eksempel Matteusevangeliet — uten å få et dødelig støt. Det var selvfølgelig ingen ransaking som gav resultater, uansett hvor grundig vaktene lette, så denne unike bibelen ble ikke oppdaget.»

[Ramme på side 28]

Jehovas vitner blir registrert på nytt i Russland

Jehovas vitner har vært opptatt med å forkynne om Guds rike i Russland i over hundre år. Men på grunn av myndighetenes restriksjoner var det ikke før den 27. mars 1991 at Jehovas vitner for første gang ble juridisk anerkjent. Den gangen ble de registrert under navnet Administrasjonssentret for de religiøse organisasjonene til Jehovas vitner i SSSR.

Den 26. september 1997 ble det vedtatt en ny lov som heter «Lov om samvittighetsfrihet og trossamfunn». Den nye loven fikk omfattende pressedekning verden over. Hvorfor? Fordi mange betraktet innføringen av denne loven som et forsøk på å begrense virksomheten til minoritetsreligioner i Russland.

Trass i at Jehovas vitner etter mange vanskeligheter ble registrert i 1991, krevde den nye russiske religionsloven at de måtte bli registrert på nytt, sammen med andre trossamfunn. Dermed oppstod en rekke spørsmål. Betydde dette at de russiske myndighetene gjenopptok den politikk å undertrykke Jehovas vitner? Eller ville den religiøse toleransen og den religionsfriheten som blir garantert i den russiske grunnloven, bli forsvart?

Etter en tids venting kom svaret. Den 29. april 1999 utstedte det russiske justisdepartementet en registreringsattest som gjaldt «Administrasjonssentret for Jehovas vitner i Russland». Så glade Jehovas vitner var over å bli juridisk anerkjent på nytt!

[Bilde på side 23]

Det første russiskspråklige områdestevnet i USA

[Bilde på side 24]

Et bibelsk skuespill som ble framført i New York av den russiske menigheten i Los Angeles

[Bilde på side 25]

Disse 14 som ble døpt i New York, kommer fra seks tidligere sovjetrepublikker

[Bilde på side 27]

Over 15 000 kom sammen i Moskva