Atens berømte fortid og utfordrende framtid

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I HELLAS

FLYET gjør en siste sving før det går inn for landing på Atens internasjonale flyplass. Etter å ha vært borte i to år vender jeg nå tilbake til det stedet som var mitt hjem i 20 år. Fra historiebøkene vet jeg at den byen der nede av mange blir regnet for å være det stedet hvor demokratiet ble grunnlagt.

Nede på bakken opplever jeg at Hellas’ berømte og sandete hovedstad med sin historie, sin kunst og sine byggverk og monumenter er overfylt av en energisk og optimistisk befolkning. Jeg skjønner også at byens vennlige og smilende innbyggere arbeider hardt for å få byen til å fungere — spesielt fordi den skal gjøres pen og presentabel som vertsby for de olympiske leker i 2004.

En berømt fortid

Aten kan spore sin opprinnelse tilbake til det 20. århundre før Kristus, og byen er oppkalt etter den greske gudinnen Atene. Her kan du gå i de samme gatene som Sokrates gikk i, ta deg en spasertur til den skolen hvor Aristoteles underviste, eller la deg underholde av en selvransakende tragedie eller komedie som blir spilt på de samme scenene hvor Sofokles’ og Aristofanes’ skuespill ble oppført.

Aten ble en av de første greske bystatene og hadde sin glansperiode på 400-tallet f.v.t. I den perioden spilte det demokratiske Aten en viktig rolle i de greske seirene over Persia, og byen ble det litterære og kunstneriske senter i Hellas. Det var også omtrent på den tiden man reiste en rekke av byens kjente arkitektoniske mesterverk — deriblant det storslåtte templet Parthenon, som er mest kjent.

Atenerne slapp unna Persias åk, men de falt senere for angrepene fra en gammel fiende som var mye nærmere — Sparta. I de århundrene som fulgte, var Aten en by som i tur og orden ble underlagt Makedonia, Roma, bysantinske herskere i Konstantinopel, frankiske hertuger under korstogene og tyrkerne. Da grekerne fikk sin uavhengighet i 1829, var Aten blitt redusert til en liten provinsby med bare noen få tusen innbyggere.

 Dagens virkelighet

Etter at Aten ble hovedstad i Hellas i 1834, har byen vokst hurtig. Den brer seg utover den attiske slette og dekker nå et område på omkring 450 kvadratkilometer. Byens forsteder strekker seg langs skråningene av fjellene Párnis, Pendelikón og Hymettos. Det bor over fire og en halv million mennesker i denne storbyen — nesten 45 prosent av Hellas’ befolkning. Den er i stor utstrekning blitt bygd uten planlegging eller regulering. Ifølge én beregning er en tredjedel av bygningene reist ulovlig, og det er nå bare en liten del av Aten som ikke er dekket av betong.

De fleste moderne bygningene i Aten er kasselignende konstruksjoner som er støpt i betong. Det ser ut som om byen sitter på huk i solen med en gammel søyle stikkende opp her og der, støvet ned av grått utslipp fra industrien og fra motorkjøretøyer.

Luften i Aten er, i likhet med i mange andre storbyer, sterkt forurenset av smog. En sky av smog — som atenerne kaller nefos — ligger noen få meter over skogen av TV-antenner. Den bryter ned gamle byggverk så raskt at arkeologene en gang vurderte å kapsle Akropolis inn i en glassmonter. Det er vanlig å sende ut forurensningsvarsler. Når værforholdene gjør at den forurensede luften blir værende innenfor fjellene rundt Aten, kan nefos være dødelig for mennesker. På slike dager er det forbud mot å bruke personbiler i sentrum av byen, fabrikker må redusere brenselforbruket, de eldre blir oppfordret til å holde seg innendørs, og atenerne blir bedt om å la bilen stå igjen hjemme.

Atenerne drar ut av byen i samlet flokk i helgene. «Hopp inn i bilen,» sier Vassilis, en reisevant atener, som sitter på en av kafeene og drikker kaffe og spiser honningtrukket,  nøttefylt baklava. «I løpet av bare noen timer er du på fjellet eller ved sjøen.» Det han egentlig mener, er at du kan sette deg i bilen og så sitte i trafikkork et par timer før du kommer deg ut av byen.

Tiltak for utbedring og renere luft

Myndighetene i Aten hevder at de tar forurensningsproblemet på alvor, og de har satt i gang tiltak som viser at de gjør det. En stor del av byens forretningssenter er stengt for biltrafikk. Før disse forretningsgatene ble stengt, var de blant de mest overfylte gatene. Bilene kjørte med en hastighet på fem kilometer i timen, omtrent som når man spaserer i et bedagelig tempo. Nå er de lange bilkøene byttet ut med trær i plantekasser, og den vanlige bakgrunnsstøyen fra scootere og av skrapende lyder fra bilenes girskifting er byttet ut med fuglesang. Byen har også gjort innsigelser mot den tradisjonelle livsstilen til folk i middelhavslandene. Man har bedt arbeiderne om å bli på arbeidsplassen i siestaen i stedet for å dra hjem — en vane som faktisk utvidet rushtiden med to timer.

Det rår en behersket optimisme på kontoret til Nikos Yatrakos, Atens viseborgermester. Da jeg nevner at det har tatt meg to slitsomme timer å nå fram til kontoret hans, nikker han medfølende. «Men glem ikke at de olympiske leker kommer hit i 2004,» sier han raskt. «Vi har forpliktet oss til å utbedre byen, og det skal vi gjøre.» Constantine Bakouris, som leder organiseringen av lekene, sier: «Vi må avvikle lekene på en god måte. Men våre visjoner blir styrt av tiden som kommer etterpå. . . . Vi må satse på ting som vi vet vil vare.»

Det at Aten skal være vertsby for OL i 2004, har utløst en bølge av enorm aktivitet og utvikling. Overalt ser man maskiner som graver i bakken, både for å forbedre infrastrukturen og for å bygge veier og anlegg med tanke på lekene. En ny, 18 kilometer lang forlengelse av tunnelbanesystemet er nesten ferdig. Hvis alt går etter planen, lander det første flyet på den nye internasjonale flyplassen i Aten i mars 2001. Det sies at denne flyplassen kommer til å bli den mest moderne flyplass i Europa.

I 2001 skal dessuten hele 72 kilometer med nye motorveier være ferdig. Disse kommer til å lede trafikken utenom Atens sentrum, noe som vil anspore folk til å benytte  offentlige transportmidler. Man håper at det skal redusere antall biler i bykjernen med godt og vel 250 000 pr. dag og begrense luftforurensningen med 35 prosent. Det nye systemet for biologisk behandling av spillvann fra Stor-Aten skal forbedre det maritime miljøet rundt hovedstaden. Man har som mål på noen få år å omdanne Aten til en ny by med et forbedret transportsystem, flere grønne lunger og et renere miljø.

Gamlebyen i Aten

Trass i byens nye, høye kontorbygninger, renoverte bulevarder og springvann, eksklusive butikker og livlige gater, vil Aten for mange alltid være som en landsby — mer spontan og fargerik enn disiplinert og ordnet. Atens landsbypreg ses tydelig i de delene av byen hvor husene fortsatt har teglsteinstak og balkonger med smijernsgitter og krukker med geranier.

For å oppleve det Aten drar jeg til Plaka, den eldste bydelen, som ligger like ved foten av Akropolishøyden, på den siden som vender mot nord. Der åpenbarer det seg et tett befolket område med trange smug og krokete gater, med skjeve småhus, vinstuer, omstreifende katter og hunder, tavernaer og håndkjerrer. Området har beholdt fortidens larmende markedsstemning, noe som turistene føler seg tiltrukket av. Det står bord og stoler langs fortauene, og noen ganger er et av bordbena for kort og stolene altfor små. Servitørene, som står klare med spisekartene, prøver å kapre gjester.

Støyen fra motorsyklene overdøver musikken fra lirekassene. Utenfor suvenirbutikkene  henger nygarvede skinnvesker og lommebøker på rad og rekke. En hærskare av sjakkbrikker av marmor som forestiller greske guder, er oppstilt i slagorden, marionetter danser folkedans, og vindmøller av keramikk dreier rundt. Det er tydelig at det i dette hjørnet av byen gjøres kraftig motstand mot ethvert forsøk på modernisering.

Aten om kvelden — en fascinerende opplevelse

Et besøk i Aten ville mangle noe vesentlig hvis en ikke fikk med seg noen av byens kulturrikdommer. I kveld har jeg bestemt meg for å gå på konsert sammen med min kone i det gamle Herodes Atticus’ amfiteater i sørskråningen av Akropolis. Atkomstveien til teatret er en rolig og svakt opplyst gangvei under furutrærnes mørke silhuetter. Den opplyste fasaden i oker kommer gradvis til syne mellom trærne. Vi har kjøpt billetter til de aller øverste sitteplassene, så vi går opp marmortrappene og kommer inn i amfiteatret gjennom en romersk portal.

Vi tar oss tid til å nyte øyeblikket — en svart, fløyelsaktig himmel, en nesten full måne bak en stripe av fjærskyer og flomlys som forvandler innsiden av det bratte, halvkjegleformede teatret til en strålende opplyst scene. Hundrevis av mennesker — som ser små ut langt der nede i det veldige teatret med plass til 5000 — beveger seg langs de konsentriske radene av hvit marmor for å finne sine plasser. Setene av stein er fortsatt varme av solen, de samme steinene i et teater som i årtusener har gjenlydt av skuespill, musikk, latter og applaus.

Noe annet som man heller ikke bør gå glipp av, er byens mange museer. Det fremste av dem er det arkeologiske nasjonalmuseum med dets imponerende og grundige oversikt over gresk kunst i århundrenes løp. Andre museer som er vel verd et besøk, er det kykladiske kunstmuseet og det bysantinske museet. Fra 1991 av har man gjennom hele året kunnet besøke Mégaron konserthus — en majestetisk marmorbygning med usedvanlig god akustikk — for å se ballett eller lytte til opera og klassisk musikk. Og du kan naturligvis oppleve gresk folkemusikk på mange av de tradisjonelle tavernaene.

Velkommen!

Det moderne Aten med dets berømte fortid lever med det presset som følger med en utfordrende framtid. Men byens befolkning har med sitt gode humør, sin oppfinnsomhet og filotimo — som bokstavelig betyr kjærlighet til selvrespekt — lært å tilpasse seg forholdene etter beste evne. For de fleste turister er Aten fortsatt en fascinerende og kulturelt rik by.

[Kart på side 13]

(Se den trykte publikasjonen)

Aten

[Bilde på side 14]

Parthenon, et gammelt hedensk tempel som har vært brukt som kirke og som moské

[Bilde på side 15]

Det bor over fire og en halv million mennesker i Aten

[Bilde på side 16]

En taverna i Plaka, den eldste bydelen i Aten

[Rettigheter]

M. Burgess/H. Armstrong Roberts

[Bilde på side 17]

Typiske balkonger over en suvenirbutikk

[Rettigheter]

H. Sutton/H. Armstrong Roberts