En godt bevart hemmelighet

«Ingen må holdes i slaveri eller trelldom. Slaveri og slavehandel i alle former er forbudt.» Verdenserklæringen om menneskerettighetene.

NESTE gang du har sukker i teen, kan du tenke på Prevot, en haitianer som ble lovt en god jobb i et annet karibisk land. I stedet for å få en slik jobb ble han solgt for 60 kroner.

Prevot delte skjebne med tusener av sine landsmenn, som tvinges til å skjære sukkerrør i seks—sju måneder for liten eller ingen betaling. De holdes i fangenskap under trange og skitne forhold. Etter at eiendelene deres er tatt fra dem, får de utlevert macheter. For å få mat må de arbeide. Hvis de prøver å flykte, risikerer de å bli slått.

Tenk også på Lin-Lin, en jente i Sørøst-Asia. Hun var 13 år da moren hennes døde. Et arbeidsformidlingsbyrå kjøpte henne av faren hennes for snaut 4000 kroner og lovte henne en god jobb. Den summen som ble betalt for henne, ble betegnet som «et forskudd på inntektene hennes» — en sikker metode for å holde henne bundet til sine nye eiere for godt. I stedet for å få en anstendig jobb ble Lin-Lin ført til en bordell, der kundene betaler eieren 30 kroner timen for henne. Hun er i praksis fange, for hun kan ikke dra sin vei før hun har betalt gjelden sin. Den består av det hun kostet bordelleieren, og dessuten renter og utgifter. Hvis Lin-Lin nekter å rette seg etter arbeidsgiverens ønsker, risikerer hun å bli slått eller torturert. Og enda verre: Hvis hun prøver å flykte, risikerer hun å bli myrdet.

Frihet for alle?

De fleste forestiller seg at slaveri ikke lenger finnes. Gjennom tallrike konvensjoner, erklæringer og lover har jo de fleste land offisielt avskaffet dette systemet. Folk i alle deler av verden gir uttrykk for sterk avsky for slaveri. Nasjonale lover forbyr slaveri, og avskaffelsen av slaveriet blir stadfestet i internasjonale dokumenter — det skulle være nok å nevne artikkel 4 i Verdenserklæringen om menneskerettighetene av 1948, som er sitert ovenfor.

Likevel lever slaveriet i beste velgående — selv om dette er en godt bevart hemmelighet for noen. Fra Phnom Penh til Paris, fra Bombay til Brasília tvinges millioner av våre medmennesker — menn, kvinner og barn — til å leve og arbeide som slaver eller under slavelignende forhold. Anti-Slavery International, som har hovedsete i London, og som var den første organisasjonen i verden som satte søkelyset på tvangsarbeid, mener at det er flere hundre millioner mennesker som lever i slaveri. Ja, det finnes kanskje flere slaver i verden i dag enn det har gjort noen gang før!

De kjente forestillingene om lenker, pisker og auksjoner er riktignok ikke typiske for moderne slaveri. I våre dager er tvangsarbeid, tvangsekteskap, gjeldsslaveri, barnearbeid og ofte prostitusjon noen av de mer kjente formene for slaveri. Slavene kan være konkubiner, arbeidere på sukkerplantasjer, teppevevere eller veibyggere. Det er nok ikke mange av disse som blir solgt på en offentlig auksjon, men i virkeligheten har de det ikke noe bedre enn sine forgjengere. I noen tilfeller lever de et enda mer miserabelt liv.

Hvem blir slaver? Hvordan blir de slaver? Hva blir gjort for å hjelpe dem? Er den fullstendige avskaffelsen av slaveriet i sikte?

 [Ramme/bilde på side 4]

HVA ER MODERNE SLAVERI?

Dette er et spørsmål som selv FN har vanskeligheter med å svare på etter mange års arbeid. Én definisjon av slaveri er den som ble formulert i slaverikonvensjonen av 1926, som sa: «Slaveri er den status en person har eller den tilstand han er i når én eller alle av de myndigheter som følger med eiendomsrett, blir utøvd over ham.» Men begrepet blir fremdeles tolket på forskjellige måter. Ifølge journalisten Barbara Crossette er slaveri «en betegnelse som blir brukt i forbindelse med lavtlønnede arbeidere i konfeksjonsindustrien og sportsklærindustrien i utlandet og i utbytterbedrifter i amerikanske byer. Betegnelsen blir benyttet for å fordømme sexindustrien og arbeid i fengsler».

Mike Dottridge, som er direktør i Anti-Slavery International, mener at «etter hvert som slaveriet ser ut til å anta nye former — eller etter hvert som ordet ’slaveri’ blir brukt om flere situasjoner — er det en fare for at betydningsinnholdet blir utvannet eller til og med redusert». Han ser det slik at «slaveri kjennetegnes av et element av eiendomsrett eller herredømme over en annens liv». Det innbefatter tvang og redusert bevegelsesfrihet — det at «man ikke er fri til å si opp, til å bytte arbeidsgiver».

A.M. Rosenthal skrev i avisen The New York Times: «Slavene lever slaveliv — de blir utsatt for umenneskelig hardt arbeid, voldtekt, sult, tortur, den totale fornedrelse.» Han tilføyde: «En slave koster 50 dollar [cirka 400 kroner], så det spiller i grunnen ingen rolle [for eierne] hvor lenge slavene lever før likene av dem blir dumpet i en eller annen elv.»

[Rettigheter]

Ricardo Funari