Hvem er slaver i dag?

TENK bare på antallet. Det blir anslått at mellom 200 og 250 millioner barn under 15 år bruker det meste av sin tid i våken tilstand til å arbeide. En kvart million barn, enkelte så unge som sju år, ble trukket inn i væpnede kamper bare i 1995 og 1996, slik at de i noen tilfeller ble krigsslaver. Tallet på kvinner og barn som blir solgt som slaver hvert år, overstiger trolig en million.

Men nakne tall kan umulig fortelle oss noe om disse personenes fortvilte situasjon. I et nordafrikansk land fikk skribenten Elinor Burkett møte Fatma, en ung kvinne som hadde klart å rømme fra sin grusomme herre. Etter å ha snakket med henne forstod Burkett at Fatma «vil være slave for bestandig, i sitt eget sinn». Kan Fatma så mye som drømme om en bedre framtid? «Hun kan ikke tenke lenger framover enn til daggry,» sier Burkett. «Framtiden er et av de mange abstrakte begrepene hun mangler.»

Ja, nettopp i dette øyeblikk lever millioner av våre medmennesker et håpløst liv som slaver. Hvorfor og hvordan blir alle disse slaver? Hvilke former for slaveri utsettes de for?

Menneskehandlere

En turistbrosjyre som ble distribuert i USA, gikk så rett på sak som overhodet mulig: «Sexreiser til Thailand. Virkelige jenter. Virkelig sex. Virkelig billig. . . . Visste du at du faktisk kan kjøpe en jomfru for bare 200 dollar [snaut 1600 kroner]?» Det brosjyren ikke sa noe om, er at disse «jomfruene» sannsynligvis er blitt kidnappet eller tvangssolgt til bordeller, der de betjener fra 10 til 20 kunder om dagen. Hvis de nekter å yte seksuelle tjenester, blir de slått. Da det brøt ut brann i en bordell på ferieøya Phuket i Sør-Thailand, brant fem prostituerte inne. Hvorfor? Fordi eierne deres hadde lenket dem fast til sengene for at de ikke skulle rømme.

 Hvor kommer disse unge kvinnene fra? Denne sektoren av sexindustrien rekrutterer etter sigende millioner av jenter og kvinner rundt om i verden som er blitt kidnappet, utsatt for tvang og solgt til prostitusjon. Den internasjonale sexhandelen blomstrer på grunn av en kombinasjon av fattigdom i utviklingslandene, velstand i industrilandene og utilstrekkelig lovgivning i forbindelse med lyssky internasjonal handel og umenneskelig harde arbeidskontrakter.

Kvinneorganisasjoner i Sørøst-Asia har anslått at det på verdensbasis var 30 millioner kvinner som ble solgt fra midten av 1970-årene og fram til begynnelsen av 1990-årene. Menneskehandlere gjennomtråler togstasjoner, bygater og fattige landsbyer for å finne unge jenter og kvinner som virker sårbare. De typiske ofrene er foreldreløse eller forlatt av foreldrene, mangler skolegang eller står på bar bakke. De får falske løfter om arbeid, blir sendt utenlands og blir deretter solgt til bordeller.

Etter at den kommunistiske blokk gikk i oppløsning i 1991, er det blitt dannet en helt ny befolkningsgruppe av lutfattige jenter og kvinner. Opphevelse av restriksjoner, privatisering og voksende klasseforskjeller har ført til økt kriminalitet, fattigdom og arbeidsløshet. Mange kvinner og jenter fra Russland og andre land i Øst-Europa blir nå utnyttet i internasjonalt organisert prostitusjon. «Det er mindre risiko forbundet med menneskehandel enn med narkotikahandel,» sa Anita Gradin, et tidligere medlem av Europakommisjonen.

Tapt barndom

På en liten teppefabrikk i Asia arbeider barn helt ned i femårsalderen fra fire om morgenen til elleve om kvelden uten å få betaling. Slike barnearbeidere står i mange tilfeller overfor alvorlige helsefarer: dårlig sikrede maskiner, farlige kjemikalier og lange  arbeidsdager i dårlig opplyste og dårlig ventilerte lokaler. *

Hvorfor er barn så sterkt etterspurt som arbeidere? Fordi de er billig arbeidskraft, og fordi de av natur er føyelige, lette å ha kustus på og for redde til å klage. Deres spinkle kroppsbygning og raske fingrer blir av skruppelløse arbeidsgivere oppfattet som et stort pluss i forbindelse med visse typer arbeid, for eksempel teppeveving. Slike barn får ofte arbeid, mens foreldrene deres sitter arbeidsløse hjemme.

Noe som gjør situasjonen enda verre for barn som arbeider som hushjelper, er at de er særlig sårbare for seksuelle overgrep og fysisk mishandling. Mange barn blir kidnappet, holdt i avsidesliggende leirer og lenket fast om natten for at de ikke skal rømme. Om dagen blir de kanskje satt til å bygge veier og bryte stein.

Noe annet som innebærer en tapt barndom, er tvangsekteskap. Anti-Slavery International beskriver et typisk tilfelle: «En 12 år gammel jente får høre at familien hennes har tenkt å gifte henne bort til en 60 år gammel mann. Hun har angivelig rett til å si nei, men i praksis har hun ingen anledning til å utøve denne retten, og hun er heller ikke klar over at hun kan gjøre det.»

Gjeldsslaver

Hundretusener av arbeidere holdes i slaveri hos sine arbeidsgivere og på sine arbeidsplasser på grunnlag av lån som de eller foreldrene deres har fått. Tradisjonelt sett forekommer gjeldsarbeid hovedsakelig i jordbruksområder der folk arbeider som tjenere eller som forpaktere. I noen tilfeller går gjelden i arv fra én generasjon til den neste, slik at medlemmer av en familie blir holdt i permanent slaveri. I andre tilfeller kan en arbeidsgiver som har lånt ut penger, selge gjelden til en annen arbeidsgiver. I ekstreme tilfeller får gjeldsslaver ingen betaling i det hele tatt for det arbeidet de utfører. Eller de kan ha fått forholdsvis små forskudd på lønnen, en framgangsmåte som blir gjentatt i det uendelige, slik at de blir bundet til arbeidsgiveren.

Rituelt slaveri

Den tolv år gamle Binti i Vest-Afrika er én av tusenvis av jenter som tjener som trocosi, som betyr «gudenes slaver» på språket ewe. Hun er blitt tvunget inn i et liv av slaveri og  soning for en forbrytelse hun ikke har begått — den voldtekten som førte til at hun ble født! For tiden er hennes plikter begrenset til å gjøre husarbeid for en fetisjprest, som er hennes eier. Senere vil pliktene bli utvidet, slik at hun også må yte presten seksuelle tjenester. Når Binti er blitt middelaldrende, vil hun bli erstattet — presten vil finne andre tiltrekkende jenter som kan tjene ham som trocosi.

Tusener som er ofre for rituelt slaveri, blir i likhet med Binti overgitt av sine familier til å arbeide som slaver for at de skal gjøre soning for en handling som blir tolket som en synd eller som en fornærmelse mot et hellig dekret. I flere deler av verden blir jenter og kvinner tvunget til å utføre religiøse plikter og til å yte prester og andre personer seksuelle tjenester — under påskudd av at slike kvinner er gift med en guddom. I mange tilfeller utfører kvinnene også andre ulønnede tjenester. De har ikke lov til å skifte bopel eller arbeidssted og forblir ofte i slaveri i mange år.

Tradisjonelt slaveri

Selv om de fleste land hevder at slaveriet er avskaffet ved lov hos dem, har det tradisjonelle slaveriet blomstret opp i noen områder. Dette skjer vanligvis på steder som er herjet av borgerkriger eller væpnede konflikter. Anti-Slavery International melder: «I konfliktområdene er loven blitt satt fullstendig ut av kraft, og soldater eller bevæpnede militstropper kan tvinge folk til å arbeide gratis for dem . . . uten frykt for gjengjeldelse. Slik virksomhet er hovedsakelig kjent i områder som blir behersket av væpnede grupper som ikke har fått internasjonal anerkjennelse.» Men ifølge den samme organisasjonen «har det i den senere tid også kommet meldinger om at regjeringssoldater har tvunget sivilister til å arbeide som slaver, utenfor ethvert lovverk. Soldater og militstropper skal også ha vært innblandet i slavehandelen ved å selge dem de har tatt til fange, for at de skal arbeide for andre».

Sørgelig nok blir menneskeheten fremdeles hjemsøkt av slaveriets forbannelse i mange former og forkledninger. Stopp opp og tenk enda en gang på det antallet som er berørt — de millioner av mennesker som lider som slaver rundt om på jorden. Tenk deretter på én eller to av de moderne slavene som du nå har lest om — kanskje Lin-Lin eller Binti. Ønsker du at vår tids forbryterske slaveri skal bli stoppet? Kommer avskaffelsen av slaveriet noen gang til å bli en realitet? Før det kan skje, må det finne sted omfattende forandringer. Du kan lese om dette i den neste artikkelen.

[Fotnote]

[Ramme på side 6]

PÅ JAKT ETTER LØSNINGER

Forskjellige offisielle organer, for eksempel FNs barnefond og Den internasjonale arbeidsorganisasjon, arbeider iherdig med å utforme og sette i verk strategier som kan avskaffe det moderne slaveriet. I tillegg har en rekke ikke-statlige organisasjoner, for eksempel Anti-Slavery International og Human Rights Watch, gjort en innsats for å gjøre folk mer oppmerksom på moderne slaveri og for å frigjøre ofrene. Noen av disse organisasjonene går inn for at man skal ta i bruk spesielle merkelapper for å vise at produkter er framstilt uten bruk av slave- eller barnearbeid. Andre tar til orde for ny lovgivning i land som det arrangeres «sexreiser» fra, slik at personer som har sex med barn, kan bli tiltalt når de kommer tilbake til hjemlandet. Noen menneskerettighetsforkjempere har gått så langt som til å betale slavehandlere og slaveeiere store pengesummer for å kjøpe fri så mange slaver som mulig. Dette har vakt en del strid, ettersom en slik framgangsmåte kan føre til økte priser på slaver og gjøre slavemarkedet mer lukrativt.

[Bilde på side 7]

Mange unge jenter blir tvunget inn i ekteskapet

[Rettigheter]

UNITED NATIONS/J.P. LAFFONT

[Bilde på side 8]

Matkø for gjeldsslaver

[Rettigheter]

Ricardo Funari

[Bilde på side 8]

Barn blir noen ganger tvunget til å gjøre krigstjeneste

[Rettigheter]

UNITED NATIONS/J.P. LAFFONT