Kommer Mexico til å gi større rom for samvittighetsfriheten?

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I MEXICO

DEN meksikanske grunnloven garanterer religionsfrihet. Men den inneholder likevel enkelte bestemmelser som begrenser den frie religionsutøvelse. For eksempel er tanken om militærnekting av samvittighetsgrunner forholdsvis ukjent der i landet. Instituttet for juridiske studier ved det meksikanske nasjonaluniversitetet (UNAM) tok derfor initiativet til å arrangere et internasjonalt symposium med temaet «Samvittighetsnekting i Mexico og resten av verden». Dette instituttet står ansvarlig overfor myndighetene og har som oppgave å granske bestående lover og anvendelsen av dem. Jehovas vitner i Mexico ble bedt om å sende en representant som skulle tale over temaet «Jehovas vitner og samvittighetsnekting».

Professorer tar bladet fra munnen

Talen «Samvittighetsnekting i folkeretten», som ble holdt av professor Javier Martínez Torrón ved Granada juridiske universitet i Spania, påpekte at samvittighetsfriheten og retten til å vegre seg for å oppfylle enkelte lover eller forpliktelser på grunnlag av samvittigheten allerede er internasjonalt anerkjent. Han nevnte situasjonen for Jehovas vitner i Spania og Kokkinakis-saken i Hellas. *

Professor José Luis Soberanes Fernández ved UNAMs institutt for juridiske studier talte over emnet «Meksikansk erfaring på området». «Vi må påpeke at den meksikanske loven om trossamfunn og religionsutøvelse praktisk talt forbyr samvittighetsnekting,» sa han og henviste til den første artikkelen, der det heter: «Ikke i noe tilfelle fritas noen fra å rette seg etter dette landets lover på grunnlag av religiøs overbevisning. Ingen kan påberope seg religiøse grunner for å unndra seg de forpliktelser og oppgaver man er pålagt ifølge lovene.» Avslutningsvis sa professor Soberanes: «Vi mener at det er helt nødvendig å innføre lover angående samvittighetsnekting i Mexico.»

Han henviste til at det hvert år er hundrevis av barn av Jehovas vitner i Mexico som møter problemer på skolen fordi de av bibelske grunner nekter å hilse flagget. Noen barn av Jehovas vitner får ikke engang lov til å skrive seg inn på skolen. Men etter å ha anket saken gjennom menneskerettighetskommisjonen har mange av dem fått tilbake retten til å få en utdannelse. Noen personer i skoleverket har tatt skritt for å hindre at barna blir utvist fra skolen, men enkelte lærere ignorerer slike tiltak. Selv om myndighetene har vært ganske tolerante overfor Jehovas vitners standpunkt, har det ikke eksistert noen norm som skolene i Mexico kan følge.

Symposiet tok også opp samvittighetsnekting når det gjelder medlemmer av andre trossamfunn, for eksempel i situasjoner der noen blir tvunget til å arbeide på dager som de betrakter som hellige, eller der arbeidsgiveren krever at noen skal kle seg på en måte som krenker deres religiøse overbevisning. Militærnekting og innvendinger  mot visse former for medisinsk behandling ble også behandlet.

Jehovas vitner og keiseren

Et medlem av staben ved Jehovas vitners avdelingskontor i Mexico gav en oversikt over deres grunnleggende trosoppfatninger. Han forklarte at de følger slike bibelske prinsipper som det som blir uttrykt i Lukas 20: 25, der det står at de kristne skal ’betale tilbake til keiseren de ting som keiserens er’. Han henviste også til Romerne 13: 1, der de kristne blir formant til å vise respekt for de verdslige myndigheter. Han understreket at Jehovas vitner er alminnelige, lovlydige borgere som går inn for å betale sin skatt, leve et ordentlig liv, holde hjemmet sitt rent og sende barna sine på skolen.

Han trakk så fram et bibelsk grunnlag for at Jehovas vitner nekter å hilse flagget. Dette grunnlaget finnes i De ti bud, som er gjengitt i 2. Mosebok 20: 3—5: «Du skal ikke ha noen andre guder imot mitt ansikt. Du skal ikke lage deg et utskåret bilde eller noe som er formet som noe oppe i himlene eller nede på jorden eller i vannene under jorden. Du skal ikke bøye deg for dem og ikke la deg forlede til å tjene dem.»

Jehovas vitner tilber Gud alene, og de vil ikke under noen omstendighet tilbe et bilde. Men de vil aldri begå noen respektløs handling mot et nasjonalt symbol eller snakke respektløst om det.

Som illustrasjon på Jehovas vitners syn i dette spørsmålet ble videoen «Fiolette trekanter» vist. Denne videoen beskriver det faste standpunkt Jehovas vitner inntok i Nazi-Tyskland (1933—45). Den forteller historien om familien Kusserow, som holdt fast på sin overbevisning under naziregimet. *

Det ble deretter vist hvilket bibelsk grunnlag Jehovas vitner har for å nekte blodoverføring. (1. Mosebok 9: 3, 4; Apostlenes gjerninger 15: 28, 29) Ordningen med et verdensomfattende nett av sykehuskontaktutvalg ble beskrevet. I tillegg ble det framhevet hva samarbeidsvillige leger har utrettet når de har operert Jehovas vitner uten å bruke blod.

Hver dag ble symposiet fulgt av omkring 100 personer; mange av disse var jurister. Representanter for departementet for religiøse saker var også til stede. Alle i forsamlingen kunne få høre hvilke synspunkter fagfolk har når det gjelder respekt for samvittighetsnektere. Dette begrepet er nytt for lovgiverne i Mexico, men det er alminnelig anerkjent i mange demokratiske land, for eksempel Frankrike, Portugal, Spania og USA, og i enkelte tidligere kommunistiske land, for eksempel Tsjekkia og Slovakia.

[Fotnoter]

[Bilde på side 21]

Jehovas vitner i Mexico setter pris på den frihet de har til å forkynne